Driftsenhet i jordbruket - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:41Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Teigblanding]]: Flere bruk som består av løsrevne teiger som ligger om hverandre.		* [[Teigblanding]]: Flere bruk som består av løsrevne teiger som ligger om hverandre.
	* [[Utmark]]: Beitemark, skog og annen jord som ikke dyrkes aktivt.		* [[Utmark]]: Beitemark, skog og annen jord som ikke dyrkes aktivt.

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Gardstyper]]		[[Kategori:Gardstyper]]

Cnyborg på 8. mai 2024 kl. 07:56

2024-05-08T07:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2024 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}{{Leksikon\|Bruk}}~~
	~~{{allmenning\|Bruk}}~~
	'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.		'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.

Linje 52:		Linje 50:
	* [[Mannsverk (gardtype)\|Mannsverk]]: Bruk som var stort nok til at man trengte en voksen gårdsarbeider i tillegg til husbonden.		* [[Mannsverk (gardtype)\|Mannsverk]]: Bruk som var stort nok til at man trengte en voksen gårdsarbeider i tillegg til husbonden.

	=== ~~Annet~~ ===		=== Andre ord og uttrykk ===

	* [[Avlsgård]]:		* [[Avlsgård]]:
Linje 59:		Linje 57:
	*# Gård drevet på vegne av en institusjon eller enkeltperson primært for produksjon til eget forbruk.		*# Gård drevet på vegne av en institusjon eller enkeltperson primært for produksjon til eget forbruk.
	* [[Byløkke]]: Mindre landdbrukseiendom rett utafor en by, eid og brukt av borgerne i byen til matauk og sommerbolig.		* [[Byløkke]]: Mindre landdbrukseiendom rett utafor en by, eid og brukt av borgerne i byen til matauk og sommerbolig.
			* [[Enkesete]]: Bruk gitt til enke eller andre arvinger etter sokneprest til deres underhold.
			* [[Fideikommiss]]: Samling av eiendom, både jordeiendom og løsøre, som skal gå i arv og ikke kan selges.
			* [[Kirkegods]]: Eiendommer som eies av kirka.
			* [[Krongods]]: Eiendommer som eies av kongen/staten.
			* [[Kårbolig]]: Bolig for personer som er i [[føderåd]], typisk foreldrene til gårdbrukeren eller tidligere eier av bruket.
	* [[Lystgård]]: Sommerbolig for de mer velstående, oftest med gårdsdrift. [[Bygdøy kongsgård]] er et eksempel på dette.		* [[Lystgård]]: Sommerbolig for de mer velstående, oftest med gårdsdrift. [[Bygdøy kongsgård]] er et eksempel på dette.
	* [[~~Enkesete]]~~		* [[Odelsgods]]: Jordeiendom som er omfatta av [[odelsrett]].
	* [[Fideikommiss]]		* [[Prestebordsgods]]: Den delen av kirkegodset som eies av soknekirkene, inkludert [[Prestegård\|prestegårdene]].
	* [[Kårbolig]]
	* [[Marklag]]
	* [[~~Odelsgods~~]]
	* [[~~Krongods~~]]
	* [[~~Kirkegods~~]]

	=== Jordvei ===		=== Jordvei ===

	* [[Innmark]]		* [[Innmark]]: Åker og eng der det dyrkes og høstes.
	* [[~~Utmark~~]]		* [[Teig]]: Del av en eiendom. Ordet teig ble også brukt om en måleenhet for jordeiendommer.
	* [[~~Teig~~]]		* [[Teigblanding]]: Flere bruk som består av løsrevne teiger som ligger om hverandre.
	* [[~~Teigblanding~~]]		* [[Utmark]]: Beitemark, skog og annen jord som ikke dyrkes aktivt.

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Marianne Wiig: /* Annet */ tilføy

2024-05-07T13:15:16Z

Annet: tilføy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|Bruk}}		{{Under arbeid}}{{Leksikon\|Bruk}}
	{{allmenning\|Bruk}}		{{allmenning\|Bruk}}
	'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.		'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.
Linje 60:		Linje 60:
	* [[Byløkke]]: Mindre landdbrukseiendom rett utafor en by, eid og brukt av borgerne i byen til matauk og sommerbolig.		* [[Byløkke]]: Mindre landdbrukseiendom rett utafor en by, eid og brukt av borgerne i byen til matauk og sommerbolig.
	* [[Lystgård]]: Sommerbolig for de mer velstående, oftest med gårdsdrift. [[Bygdøy kongsgård]] er et eksempel på dette.		* [[Lystgård]]: Sommerbolig for de mer velstående, oftest med gårdsdrift. [[Bygdøy kongsgård]] er et eksempel på dette.
			* [[Enkesete]]
			* [[Fideikommiss]]
			* [[Kårbolig]]
			* [[Marklag]]
			* [[Odelsgods]]
			* [[Krongods]]
			* [[Kirkegods]]

			=== Jordvei ===

			* [[Innmark]]
			* [[Utmark]]
			* [[Teig]]
			* [[Teigblanding]]

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Cnyborg: /* Enhetstyper */

2024-05-07T09:39:14Z

Enhetstyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 09:39
Linje 16:		Linje 16:

	* [[Bruk\|Bruk/gårdsbruk]]: Landbruksenhet, normalt med én husholdning og tilknytta inn- og utmark. Kan også ha en husholdning til [[kårbolig]], leieboere ([[Innerst\|innerster]]) og gårdsarbeidere som kan være bosatt der. Har eget gårds- og bruksnummer.		* [[Bruk\|Bruk/gårdsbruk]]: Landbruksenhet, normalt med én husholdning og tilknytta inn- og utmark. Kan også ha en husholdning til [[kårbolig]], leieboere ([[Innerst\|innerster]]) og gårdsarbeidere som kan være bosatt der. Har eget gårds- og bruksnummer.
			** Sjøleiergård/-bruk: Landbruksenhet der den som bruker jorda også er eieren.
			** Leilendingsbruk: Landbruksenhet der den som bruker jorda betaler leie (se [[landskyld]]) til jordeieren. Eieren er ofte gårdbrukeren på matrikkelgården bruker ligger under.
			** Forpaktningsbruk: Landbruksenhet der den som bruker jorda leier den, mest brukt etter at begrepet [[leilending]] gikk ut av bruk. Den som eier jorda kan være helt løsrevet fra gården, og kalles da ofte [[proprietær]].
	* [[Småbruk]]: Det samme som et gårdsbruk, men med innmark på bare omkring 5–50 dekar.		* [[Småbruk]]: Det samme som et gårdsbruk, men med innmark på bare omkring 5–50 dekar.
	* [[Husmannsplass]]: Boenhet med eller uten innmarksjord, normalt med én husholdning. Kan også ha leieboere ([[Innerst\|innerster]]). Har ikke eget gårds- og bruksnummer, omtales som under et gårdsnummer.		* [[Husmannsplass]]: Boenhet med eller uten innmarksjord, normalt med én husholdning. Kan også ha leieboere ([[Innerst\|innerster]]). Har ikke eget gårds- og bruksnummer, omtales som under et gårdsnummer.

Cnyborg: /* Etter skatteklasser */

2024-04-15T09:26:20Z

Etter skatteklasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 09:26
Linje 40:		Linje 40:
	* Kvartgård: Betalte kvart skatt.		* Kvartgård: Betalte kvart skatt.
	* [[Ødegård]]: Gård som ble forlatt, for eksempel under [[svartedauden]]. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.		* [[Ødegård]]: Gård som ble forlatt, for eksempel under [[svartedauden]]. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.
	* Åttendedelsgård: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt ~~[[Halvødegård\|~~halvødegårder]].		* Åttendedelsgård: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt halvødegårder.
	* Rydningsplass: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.		* Rydningsplass: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.
	* Underbruk: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.		* Underbruk: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.

Cnyborg: /* Etter skatteklasser */

2024-04-15T09:17:15Z

Etter skatteklasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 09:17
Linje 33:		Linje 33:

	=== Etter skatteklasser ===		=== Etter skatteklasser ===
	Skatteklassene opptrer særlig i eldre kilder. De angir ikke nødvendigvis hvor stor gården er i forhold til andre i bygda, men hvor stort utkomme man får fra den.		Skatteklassene opptrer særlig i eldre kilder. De angir ikke nødvendigvis hvor stor gården er i forhold til andre i bygda, men hvor stort utkomme man får fra den. Se også [[gårdklasser]].

	* [[Helgård]]: Betalte full skatt.		* Helgård: Betalte full skatt.
	* [[Fullgård]]: Det samme som helgård, betalte full skatt.		* Fullgård: Det samme som helgård, betalte full skatt.
	* [[Halvgård:]] Betalte halv skatt.		* Halvgård: Betalte halv skatt.
	* [[Kvartgård]]: Betalte kvart skatt.		* Kvartgård: Betalte kvart skatt.
	* [[Ødegård]]: Gård som ble forlatt, for eksempel under [[svartedauden]]. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.		* [[Ødegård]]: Gård som ble forlatt, for eksempel under [[svartedauden]]. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.
	* [[Åttendedelsgård]]: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt [[Halvødegård\|halvødegårder]].		* Åttendedelsgård: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt [[Halvødegård\|halvødegårder]].
	* [[Rydningsplass]]: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.		* Rydningsplass: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.
	* [[Underbruk]]: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.		* Underbruk: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.

	=== Etter størrelse ===		=== Etter størrelse ===

Cnyborg på 27. feb. 2024 kl. 13:51

2024-02-27T13:51:06Z

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.
 [[Kategori:Eiendomsforhold]]
 [[Kategori:Ordforklaringer]]
 {{bm}}
 [[Kategori:Gardstyper]]

Cnyborg på 27. feb. 2024 kl. 13:09

2024-02-27T13:09:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 13:09
Linje 10:		Linje 10:

	Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.		Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.

	~~[[Kategori:Landbruk]]~~
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Gardstyper]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:46:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:46
Linje 11:		Linje 11:
	Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.		Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.

	[[Kategori: Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori: Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	{{bm}}		{{bm}}

Hans P. Hosar på 27. apr. 2022 kl. 06:22

2022-04-27T06:22:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 06:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|Bruk}}		{{Leksikon\|Bruk}}
			{{allmenning\|Bruk}}
	'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.		'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 06:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|Bruk}}		{{Leksikon\|Bruk}}
			{{allmenning\|Bruk}}
	'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.		'''[[Driftsenhet i jordbruket]]''' er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et [[Leksikon: bruk\|bruk]] slik det er definert i [[Norsk historisk leksikon]]. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et [[Leksikon:Hushold\|hushold]] med minst en [[kjernefamilie]], der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.