Drognes kirke - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Kilder */ fiksa lenke

2025-03-13T13:19:14Z

Kilder: fiksa lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 13:19
Linje 55:		Linje 55:
	* DN 5, 585, 1457		* DN 5, 585, 1457
	* DN 8, 137, 1499		* DN 8, 137, 1499
	* [~~Økonomisk kart 1805~~ https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=7171 ~~Kart~~ 1805].		* [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=7171 Økonomisk kart 1805].

Cnyborg på 13. mar. 2025 kl. 12:11

2025-03-13T12:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 12:11
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437		* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437
	* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.		* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.
	* Marthinsen, Jørgen H.. ''Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike''. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102408064}}. a. 38 ~~og [https://www.nb.no/items/5ed8131a858d62367f4c01a69ac6f454?page=153 Kart~~ 8].		* Marthinsen, Jørgen H.. ''Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike''. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102408064}}. a. 38 kart 8.

Havre på 17. jan. 2025 kl. 14:55

2025-01-17T14:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Drognes kirke\|Drognes Kjerke]]''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær [[Årnes (Nes)\|Årnes]] i [[Nes kommune]] i [[Akershus]]. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og [[Fenstad kirke\|Fenstad]], én for [[Henni kirke\|Henni]] og Drognes og én for [[Frøyhov kirke\|Frøyhov]]. I tillegg skulle han visitere [[Udenes kirke\|Udnes]] og [[Auli sogn\|Auli]]).<ref>Raudeboka, s. 557</ref> I seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes, men ble holdt samla og kjerkebygget stod ennå som kapell i 1590-åra.		'''[[Drognes kirke\|Drognes Kjerke]]''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær [[Årnes (Nes)\|Årnes]] i [[Nes kommune]] i [[Akershus]]. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og [[Fenstad kirke\|Fenstad]], én for [[Henni kirke\|Henni]] og Drognes og én for [[Frøyhov kirke\|Frøyhov]]. I tillegg skulle han visitere [[Udenes kirke\|Udnes]] og [[Auli sogn\|Auli]]).<ref>Raudeboka, s. 557</ref> I seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes, men ble holdt samla og kjerkebygget stod ennå som kapell i 1590-åra.

			En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok den med seg fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.<ref>''Raumnes historielags 50-årsjubileum'', s. 17</ref>. Skal vi gjette at dette var et historisk minnesmerke satt opp en gang etter 1840? Da skreiv nemlig Kraft i storverket ''Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge'' at det hadde stått soknekirke på Drognes, og at kirka ennå stod på slutten av 1500-tallet.<ref>''Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1840. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111903005}}. s.252.</ref> I forrige utgave av 1820 hadde han bare kjent til at det stod gravhauger på garden. Tidligere gikk allfarvegen gjennom gardstunet, men området ble mye endra ved utbygginga av [[Kongsvingerbanen]].

	~~Landskylda~~ som lå til Drognes kjerke i 1394. ~~Den kunne ligge~~ utafor soknet:<ref>Raudeboka, s. 476-77</ref>
			Landskyldparter som lå til Drognes kjerke i 1394. Mange av gardene lå utafor soknet:<ref>Raudeboka, s. 476-77</ref>
	* ''Ilange'', 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol. (1574-77: 1 pund malt og 2 spann smør)		* ''Ilange'', 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol. (1574-77: 1 pund malt og 2 spann smør)
	* ''Vylnom'' (Vølner i Sørum), 9 øyresbol i alle jordene. (1574-77: 0,5 pund malt)		* ''Vylnom'' (Vølner i Sørum), 9 øyresbol i alle jordene. (1574-77: 0,5 pund malt)
	* ''Finolte'', 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget). (1574-77: 6 lispund malt)		* ''Finolte'' (Finnholt i Auli sokn), 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget). (1574-77: 6 lispund malt)
	* ''Berghi'' (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol. (1574-77: 3 høns)		* ''Berghi'' (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol. (1574-77: 3 høns)
	* ''Skiættene a Giolæid'', 2 øyresbol (1574-77: 2 skilling)		* ''Skiættene a Giolæid'' (Skjetten i Skedsmo), 2 øyresbol (1574-77: 2 skilling)
	* ''Aurdal'' (forsvunnet), hele garden (1574-77: ikke nevnt)		* ''Aurdal'' (forsvunnet), hele garden (1574-77: ikke nevnt)
	* En lut av tienden fra gardene (i soknet)		* En lut av tienden fra gardene (i soknet)


	Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka ~~(Trolig hørte også garder som ble lokalisert "ved Folberg" til her)~~:		Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka:
	* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (Engjar, forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>		* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (Engjar, forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>
	* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>		* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>
Linje 19:		Linje 21:
	* til ''Medaluadz'' provent ''Brauta'' (Brauter).<ref>ibid, s. 269.</ref>		* til ''Medaluadz'' provent ''Brauta'' (Brauter).<ref>ibid, s. 269.</ref>
	* Til Sebastians alter lå en annen part av ''Foluualler'' (Folvell).<ref>ibid, s. 281</ref>		* Til Sebastians alter lå en annen part av ''Foluualler'' (Folvell).<ref>ibid, s. 281</ref>
	* En part av ~~Østre~~ garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til ~~"folkeno til vider liifuis fyrst"~~.<ref>ibid, s. 298</ref>		* En part av østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til de syke ved Hospitalet og Lavranskirken i Oslo.<ref>ibid, s. 298</ref>
	Øvrige garder som var rekna til soknet i middelalderkilder var Hundstad, Lundberg og Grue og forsvunne Ulvestad, Arnarud og Stene (Stensbodung?). De nordligste av gardene var Hundstad og Rud, for nord for dem lå Løken og Folmo i Henni sokn. Bodung lå nær sørgrensa, for Finnholt lenger sør hørte til Auli sokn. Dermed kan vi regne med at også Runni, Vennevål, Fossum, Fjuk og Lund tilhørte Drognes sokn. Muligens har Vestgarden og Østgarden sitt opphav i forsvunne Ulvestad.<ref>Kiær 1915, s. 101.</ref>		Øvrige garder som var rekna til soknet i middelalderkilder var Hundstad, Lundberg og Grue og forsvunne Ulvestad, Arnarud og Stene (Stensbodung?). De nordligste av gardene var Hundstad og Rud, for nord for dem lå Løken og Folmo i Henni sokn. Bodung lå nok nær sørgrensa, for Finnholt lenger sør hørte til Auli sokn. Dermed kan vi regne med at også Runni, Vennevål, Fossum, Fjuk og Lund tilhørte Drognes sokn. Muligens har Vestgarden og Østgarden sitt opphav i forsvunne Ulvestad.<ref>Kiær 1915, s. 101.</ref>


			KulturminneID: ID 84037

	En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok med seg hella fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.<ref>''Raumnes historielags 50-årsjubileum'', s. 17</ref>.

	~~KulturminneID: ID 84037~~
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437		* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437
	* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.		* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.
			* Marthinsen, Jørgen H.. ''Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike''. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102408064}}. a. 38 og [https://www.nb.no/items/5ed8131a858d62367f4c01a69ac6f454?page=153 Kart 8].



Linje 53:		Linje 55:
	* DN 5, 585, 1457		* DN 5, 585, 1457
	* DN 8, 137, 1499		* DN 8, 137, 1499
			* [Økonomisk kart 1805 https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=7171 Kart 1805].

Havre: tillegg

2025-01-17T13:03:57Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 13:03
Linje 13:		Linje 13:

	Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka (Trolig hørte også garder som ble lokalisert "ved Folberg" til her):		Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka (Trolig hørte også garder som ble lokalisert "ved Folberg" til her):
	* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>		* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (Engjar, forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>
	* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>		* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>
	* Til Velo provent lå en part av ''Foluualler'' (Folvell),		* Til Velo provent lå en part av ''Foluualler'' (Folvell),
Linje 20:		Linje 20:
	* Til Sebastians alter lå en annen part av ''Foluualler'' (Folvell).<ref>ibid, s. 281</ref>		* Til Sebastians alter lå en annen part av ''Foluualler'' (Folvell).<ref>ibid, s. 281</ref>
	* En part av Østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til "folkeno til vider liifuis fyrst".<ref>ibid, s. 298</ref>		* En part av Østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til "folkeno til vider liifuis fyrst".<ref>ibid, s. 298</ref>
			Øvrige garder som var rekna til soknet i middelalderkilder var Hundstad, Lundberg og Grue og forsvunne Ulvestad, Arnarud og Stene (Stensbodung?). De nordligste av gardene var Hundstad og Rud, for nord for dem lå Løken og Folmo i Henni sokn. Bodung lå nær sørgrensa, for Finnholt lenger sør hørte til Auli sokn. Dermed kan vi regne med at også Runni, Vennevål, Fossum, Fjuk og Lund tilhørte Drognes sokn. Muligens har Vestgarden og Østgarden sitt opphav i forsvunne Ulvestad.<ref>Kiær 1915, s. 101.</ref>



	En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok med seg hella fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.<ref>''Raumnes historielags 50-årsjubileum'', s. 17</ref>.		En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok med seg hella fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.<ref>''Raumnes historielags 50-årsjubileum'', s. 17</ref>.

Havre: retta og utvida

2025-01-17T12:32:04Z

retta og utvida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Drognes kirke\|Drognes Kjerke]]''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær [[Årnes (Nes)\|Årnes]] i [[Nes kommune]] i [[Akershus]]. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og [[Fenstad kirke\|Fenstad]], én for [[~~Heni~~ kirke\|~~Heni~~]] og Drognes og én for [[Frøyhov kirke\|Frøyhov]]. I tillegg skulle han visitere [[Udenes kirke\|Udnes]] og [[Auli sogn\|Auli]]).<ref>Raudeboka, s. 557</ref>		'''[[Drognes kirke\|Drognes Kjerke]]''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær [[Årnes (Nes)\|Årnes]] i [[Nes kommune]] i [[Akershus]]. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og [[Fenstad kirke\|Fenstad]], én for [[Henni kirke\|Henni]] og Drognes og én for [[Frøyhov kirke\|Frøyhov]]. I tillegg skulle han visitere [[Udenes kirke\|Udnes]] og [[Auli sogn\|Auli]]).<ref>Raudeboka, s. 557</ref> I seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes, men ble holdt samla og kjerkebygget stod ennå som kapell i 1590-åra.


	Landskylda som lå til Drognes kjerke i 1394. Den kunne ligge utafor soknet:<ref>Raudeboka, s. 476-77</ref>		Landskylda som lå til Drognes kjerke i 1394. Den kunne ligge utafor soknet:<ref>Raudeboka, s. 476-77</ref>
	* ''Ilange'', 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol.		* ''Ilange'', 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol. (1574-77: 1 pund malt og 2 spann smør)
	* ''Vylnom'', 9 øyresbol i alle jordene		* ''Vylnom'' (Vølner i Sørum), 9 øyresbol i alle jordene. (1574-77: 0,5 pund malt)
	* ''Finolte'', 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget)		* ''Finolte'', 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget). (1574-77: 6 lispund malt)
	* ''Berghi'' (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol.		* ''Berghi'' (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol. (1574-77: 3 høns)
	* ''Skiættene a Giolæid'', 2 øyresbol		* ''Skiættene a Giolæid'', 2 øyresbol (1574-77: 2 skilling)
	* ''Aurdal'', hele garden		* ''Aurdal'' (forsvunnet), hele garden (1574-77: ikke nevnt)
	* En lut av tienden fra gardene (i soknet)		* En lut av tienden fra gardene (i soknet)
	~~I eller etter seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes.~~


	Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka		Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka (Trolig hørte også garder som ble lokalisert "ved Folberg" til her):
	* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>		* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>
	* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>		* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>
Linje 22:		Linje 21:
	* En part av Østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til "folkeno til vider liifuis fyrst".<ref>ibid, s. 298</ref>		* En part av Østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til "folkeno til vider liifuis fyrst".<ref>ibid, s. 298</ref>

			En steinhelle med teksten "Gamle Aarnes kirke" er av Oskar Kjensli kopla til kjerka. Hella, som var av leirskifer som likner Ottaskifer, lå på Prestegardsjordet fram til 1920-åra, da overkonduktør Ole Nilsen tok med seg hella fra Årnes til Kongsvinger. Antakelig hadde han funnet hella ved jernbanens pens, som da lå på stedet hvor Årnes Meieri kom seinere.<ref>''Raumnes historielags 50-årsjubileum'', s. 17</ref>.

	KulturminneID: ID 84037		KulturminneID: ID 84037
Linje 32:		Linje 32:
	*''Nes på Romerike 4''. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}.		*''Nes på Romerike 4''. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}.
	* Brendalsmo, Jan og Eriksson, Jan-Erik G. 2015. ''[https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296656?show=full Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Akershus fylke]''. Riksantikvaren.		* Brendalsmo, Jan og Eriksson, Jan-Erik G. 2015. ''[https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296656?show=full Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Akershus fylke]''. Riksantikvaren.
			* ''Raumnes historielags 50-årsjubileum''. Utg. Laget. Årnes. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016040508219}}.
			* Christie, Sigrid. ''Norges kirker''. Utg. Land og kirke. Oslo. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052004026}}. s. 276
			* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437
			* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.


	==Kilder==		==Kilder==
	*''Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog)''. Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007748}}. s. 222, 257, 263, 265, 269, 281, 298, 476-7, 557.		*''Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog)''. Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007748}}. s. 222, 257, 263, 265, 269, 281, 298, 476-7, 557.
			* Kolsrud, Sigurd. ''Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok)''. Utg. I hovudkommisjon hjaa Jacob Dybwad. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701086}}. s. 110.
			* Jens Nilssøn. ''Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Utg. Carl Zakariasson. Ed. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013101408066}}. s. 8.
	* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1275&s=n DN 2, 129, 1323], vitne til testamente ''Sæbirni a Draggunese''		* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1275&s=n DN 2, 129, 1323], vitne til testamente ''Sæbirni a Draggunese''
	* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=262&s=n&str= DN 1, 208, 1339], Folk bevitnet at et brev fra 1327 av Jorun hass Asslak på ''Folberghum'' ble opplest på Drognes.		* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=262&s=n&str= DN 1, 208, 1339], Folk bevitnet at et brev fra 1327 av Jorun hass Asslak på ''Folberghum'' ble opplest på Drognes.

Havre: Ny side: '''Drognes Kjerke''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær Årnes i Nes kommune i Akershus. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra Nes hovedkjerke. Derimot lå det landskyld…

2025-01-17T11:37:49Z

Ny side: '''Drognes Kjerke''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær Årnes i Nes kommune i Akershus. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra Nes hovedkjerke. Derimot lå det landskyld…

Ny side

'''[[Drognes kirke|Drognes Kjerke]]''' er ei forsvunnet kjerke som lå nær [[Årnes (Nes)|Årnes]] i [[Nes kommune]] i [[Akershus]]. Trolig lå den på ''Kjerkejordet'' vest for tunet på Drognes, mellom jernbanelinja og elva i området der Årnessaga seinere holdt til. Garden var adelsgods i middelalderen. I 1394 lå det ikke eiendommer til prestens bordhold, så antakelig ble kjerka allerede da betjent fra [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes]] hovedkjerke. Derimot lå det landskyld til kjerkas vedlikehold og den ble i 1400 ennå regnet blant dem biskopen skulle ha "nattleie" for på sine visitasreiser (det ble regna tre netter for Nes og [[Fenstad kirke|Fenstad]], én for [[Heni kirke|Heni]] og Drognes og én for [[Frøyhov kirke|Frøyhov]]. I tillegg skulle han visitere [[Udenes kirke|Udnes]] og [[Auli sogn|Auli]]).<ref>Raudeboka, s. 557</ref>

Landskylda som lå til Drognes kjerke i 1394. Den kunne ligge utafor soknet:<ref>Raudeboka, s. 476-77</ref>
* ''Ilange'', 5 øyresbol i vestre garden fra gammalt, og særskilt 0,5 øyresbol i samme jord og Pål Bræla hadde gitt 20 øyresbol.
* ''Vylnom'', 9 øyresbol i alle jordene
* ''Finolte'', 5 øyresbol steint og reint (Part avgrenset i terrenget)
* ''Berghi'' (Berg, seinere kalt Bergsødegarden), 6 øyresbol.
* ''Skiættene a Giolæid'', 2 øyresbol
* ''Aurdal'', hele garden
* En lut av tienden fra gardene (i soknet)
I eller etter seinmiddelalderen ble skylda overført til Nes.

Garder som er lokalisert til ''Droggunes sokn'' i Raudeboka
* Bispestolen eide parter fra ''Æingium'' (forsvunnet) og ''Odz rudi'' (Åserud).<ref>op. cit. s. 222.</ref>. Derimot er soknetilhørigheten til "''Rudi'' ved Folberg" ikke presisert.<ref>ibid, s. 223</ref>
* ''Bodung'' (Bodung) tilhørte Rodeims prebende (lå til en av kannikene ved domkirka).<ref>ibid, s. 257.</ref>
* Til Velo provent lå en part av ''Foluualler'' (Folvell),
* til Imshaugs provent ''Auline'' (Auli langs Sagstuåa).<ref>ibid, s. 265</ref>
* til ''Medaluadz'' provent ''Brauta'' (Brauter).<ref>ibid, s. 269.</ref>
* Til Sebastians alter lå en annen part av ''Foluualler'' (Folvell).<ref>ibid, s. 281</ref>
* En part av Østre garden Rud (trolig gnr 154 øst i bygda, og den som over er anført som "ved Folberg") lå til "folkeno til vider liifuis fyrst".<ref>ibid, s. 298</ref>

KulturminneID: ID 84037
==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Rygh, Oluf (Oluf). ''[Norske Gaardnavne''. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. Oslo. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*''Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog)''. Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020102007748}}.
*''Nes på Romerike 4''. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}.
* Brendalsmo, Jan og Eriksson, Jan-Erik G. 2015. ''[https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296656?show=full Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Akershus fylke]''. Riksantikvaren.

==Kilder==
*''Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog)''. Utg. Gundersens bogtrykkeri. Christiania. 1879. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020102007748}}. s. 222, 257, 263, 265, 269, 281, 298, 476-7, 557.
* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1275&s=n DN 2, 129, 1323], vitne til testamente ''Sæbirni a Draggunese''
* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=262&s=n&str= DN 1, 208, 1339], Folk bevitnet at et brev fra 1327 av Jorun hass Asslak på ''Folberghum'' ble opplest på Drognes.
* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3700&s=n&str= DN 4, 199, 1337] To menn var til stede i loftet på Drognes og kunngjorde at Sæbjørn Alvsson kunngjorde sitt testamente hvor han ga sønnen Gudbrand 9 øyresbol i ''Odzrud'' som ligger i Drognes sokn.
* DN 4, 278, 1349
* DN 4, 312, 1359
* DN 5, 111, 1340
* DN 5, 585, 1457
* DN 8, 137, 1499

[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Årnes]]
[[Kategori:Papirkirker]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 12:11
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437		* ''Bidrag til norsk almenningsrett''. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010804077}}. s. 437
	* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.		* Kiær "Smaating fra Akershus-Registranten", i ''Maal og minne''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015012081009_001}}. s. 101f.
	* Marthinsen, Jørgen H.. ''Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike''. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102408064}}. a. 38 ~~og [https://www.nb.no/items/5ed8131a858d62367f4c01a69ac6f454?page=153 Kart~~ 8].		* Marthinsen, Jørgen H.. ''Matrikkelgårdsgrenser i Nes på romerike''. Utg. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102408064}}. a. 38 kart 8.