Dronninghavn - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorisert, retter et par lenker

2018-11-27T09:12:35Z

kategorisert, retter et par lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store [[Ingstadløkken]] på [[Bygdøy]] ble delt i to ved auksjon i 1833. [[Christian Busch]] kjøpte den nordligste delen og kalte sin del Dronninghavn. Han solgte sin del til kammerherre [[Carl S. Lous]]. Han skilte senere ut områdene ved [[Langviksbukten]], som fikk navnet [[Fagerheim]] og [[Fredriksborg]].		'''[[Dronninghavn]]''' løkke oppsto i 1833 da den store [[Ingstadløkken]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] ble delt i to ved auksjon i 1833. [[Christian Busch]] kjøpte den nordligste delen og kalte sin del Dronninghavn. Han solgte sin del til kammerherre [[Carl S. Lous]]. Han skilte senere ut områdene ved [[Langviksbukten]], som fikk navnet Fagerheim og [[Fredriksborg (Oslo)\|Fredriksborg]].
	En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til [[Bygdøy hovedgård]] i 1848.		En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til [[Bygdøy hovedgård]] i 1848.

	Lous solgte løkken videre til bakermester [[F. C. Lund]] i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul [[Benjamin Wegner]] i 1855 for 13 000 speciedaler. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator [[Johan P. Olsen]] for 12 000 speciedaler. I [[matrikkelen av 1869]] står det derfor to eiere av Dronninghavn.		Lous solgte løkken videre til bakermester [[F. C. Lund]] i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul [[Benjamin Wegner]] i 1855 for 13 000 [[speciedaler]]. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator [[Johan P. Olsen]] for 12 000 speciedaler. I [[matrikkelen av 1869]] står det derfor to eiere av Dronninghavn.

	I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], [[Odden]] og [[Ro]]. Eiendommene [[Furubakken]] og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]].		I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Villa Grande\|Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], Odden og Ro. Eiendommene Furubakken og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]].

	[[Norsk Folkemuseum]] ble stiftet i 1894 og hadde de første årene lokale inne i [[Kristiania]]. Direktør [[Hans Aall]] henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil [[Kong Oscar IIs Samlinger]], slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.		[[Norsk Folkemuseum]] ble stiftet i 1894 og hadde de første årene lokale inne i [[Kristiania]]. Direktør [[Hans Aall]] henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil [[Kong Oscar IIs Samlinger]], slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.
Linje 10:		Linje 10:
	Få år etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble Kong Oscar IIs Samlinger slått sammen med Folkemuseet.		Få år etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble Kong Oscar IIs Samlinger slått sammen med Folkemuseet.

	==~~KIlde~~==		==Kilde==
	* Holden, Finn: ''~~Histrien~~ om Bygdøy, Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy, Oslo 2016.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Bygdøy]]
			[[Kategori:Byløkker]]
			{{bm}}

Finn Holden på 24. nov. 2018 kl. 12:11

2018-11-24T12:11:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 12:11
Linje 5:		Linje 5:

	I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], [[Odden]] og [[Ro]]. Eiendommene [[Furubakken]] og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]].		I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], [[Odden]] og [[Ro]]. Eiendommene [[Furubakken]] og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]].

			[[Norsk Folkemuseum]] ble stiftet i 1894 og hadde de første årene lokale inne i [[Kristiania]]. Direktør [[Hans Aall]] henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil [[Kong Oscar IIs Samlinger]], slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.

			Få år etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble Kong Oscar IIs Samlinger slått sammen med Folkemuseet.

			==KIlde==
			* Holden, Finn: ''Histrien om Bygdøy, Oslo 2016.

Finn Holden: Ny side: '''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store Ingstadløkken på Bygdøy ble delt i to ved auksjon i 1833. Christian Busch kjøpte den nordligste delen og kalte sin d...

2018-11-24T12:03:31Z

Ny side: '''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store Ingstadløkken på Bygdøy ble delt i to ved auksjon i 1833. Christian Busch kjøpte den nordligste delen og kalte sin d...

Ny side

'''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store [[Ingstadløkken]] på [[Bygdøy]] ble delt i to ved auksjon i 1833. [[Christian Busch]] kjøpte den nordligste delen og kalte sin del Dronninghavn. Han solgte sin del til kammerherre [[Carl S. Lous]]. Han skilte senere ut områdene ved [[Langviksbukten]], som fikk navnet [[Fagerheim]] og [[Fredriksborg]].
En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til [[Bygdøy hovedgård]] i 1848.

Lous solgte løkken videre til bakermester [[F. C. Lund]] i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul [[Benjamin Wegner]] i 1855 for 13 000 speciedaler. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator [[Johan P. Olsen]] for 12 000 speciedaler. I [[matrikkelen av 1869]] står det derfor to eiere av Dronninghavn.

I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], [[Odden]] og [[Ro]]. Eiendommene [[Furubakken]] og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]].