Dvergjamne i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 19. jan. 2025 kl. 09:56

2025-01-19T09:56:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2025 kl. 09:56
Linje 14:		Linje 14:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]], og dvergjamne er ikke sett siden 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Det samme er tilfelle i Østfold sammen med nedgang i beite i kystområder generelt.		Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]], og dvergjamne er ikke sett siden 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Det samme er tilfelle i Østfold sammen med nedgang i beite i kystområder generelt. Når arten en sjelden gang blir observert er det gjerne få individer på lite areal.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne ''Selaginella selaginoides'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27592 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»<ref name=":0">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.</ref>. Tatt i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som ~~sterkt~~ truet (EN) i Østfold~~, eller kanskje til og med kritisk truet (CR)~~.		Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne ''Selaginella selaginoides'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27592 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»<ref name=":0">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.</ref>. Tatt i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som kritisk truet (CR) i Østfold.

	==Kommentarer==		==Kommentarer==
Linje 28:		Linje 28:
	Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra østre Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for [[Myrkråkefot i Østfold\|myrkråkefot]].		Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra østre Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for [[Myrkråkefot i Østfold\|myrkråkefot]].

	Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>, er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).		Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden<ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>, er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 13. jan. 2025 kl. 21:28

2025-01-13T21:28:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 21:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Dvergjamne\|latinsknavn=''Selaginella selaginoides'' (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank\|familie=Dvergjamnefamilien\|bilde=Dvergjamne_BH.jpg\|bildetekst=Nordherad, Vågå. Dato: 9.6.2018		{{Infoboks lokalflora\|navn=Dvergjamne\|latinsknavn=''Selaginella selaginoides'' (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank\|familie=Dvergjamnefamilien\|bilde=Dvergjamne_BH.jpg\|bildetekst=Nordherad, Vågå. Dato: 9.6.2018
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=7\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}

	'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i [[Østfold]].		'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i [[Østfold]].

Bplofall: /* Kommentarer */ Slettet et avsnitt

2025-01-13T17:50:16Z

Kommentarer: Slettet et avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 17:50
Linje 23:		Linje 23:
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.		{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.
	</ref>.		</ref>.

	Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Øivind Johansen sier at opplysningen kommer fra Nils Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 9. mars 2023). Naturhistorisk museum har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.

	Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon<ref>Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.</ref>. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).		Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon<ref>Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.</ref>. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).

	Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra ~~indre deler av~~ Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for [[Myrkråkefot i Østfold\|myrkråkefot]].		Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra østre Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for [[Myrkråkefot i Østfold\|myrkråkefot]].

	Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>, er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).		Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>, er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).

Bplofall på 13. jan. 2025 kl. 17:41

2025-01-13T17:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 17:41
Linje 5:		Linje 5:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Dvergjamne er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] på 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] på 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Selaginella_selaginoides.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kun kjent fra kystlandskapet på Hvaler (og evt. i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] ~~se kommentarer)~~<ref>Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B137578%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Dvergjamne er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] på 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] på 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Selaginella_selaginoides.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kun kjent fra kystlandskapet på Hvaler og evt. i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B137578%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref> (se kommentarer nedenfor).

	==Økologi==		==Økologi==
	I [[Østfold]] er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng ~~(T33-C-2)~~, en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater ~~(V1-C-4)~~ i små fragmenter, f.eks. på Asmaløy, Hvaler		I [[Østfold]] er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng med skjellsand, en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater i små fragmenter, f.eks. på Asmaløy, Hvaler.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
Linje 14:		Linje 14:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]] og er ikke sett siden 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]], og dvergjamne er ikke sett siden 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Det samme er tilfelle i Østfold sammen med nedgang i beite i kystområder generelt.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 13. jan. 2025 kl. 17:27

2025-01-13T17:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 17:27
Linje 8:		Linje 8:

	==Økologi==		==Økologi==
	I [[Østfold]] er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng (T33-C-2), en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater (V1-C-4) i små fragmenter.		I [[Østfold]] er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng (T33-C-2), en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater (V1-C-4) i små fragmenter, f.eks. på Asmaløy, Hvaler

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].		Dvergjamne ble først samlet på Hvaler uten nærmere angivelse juni 1885 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Linje 20:		Linje 20:

	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har gjort en grundig status med lokalitetsangivelser pr. 1992~~<ref name=":1" />.~~		Jan Ingar I. Båtvik har gjort en grundig status over dvergjamne i Østfold med lokalitetsangivelser pr. 1992<ref name=":1">Båtvik, Jan Ingar I. 1992.

	Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Øivind Johansen sier at opplysningen kommer fra Nils Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 9. mars 2023). Naturhistorisk museum har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand. Jan Ingar I. Båtvik nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy<ref name=":1">Båtvik, Jan Ingar I. 1992.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.		{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.
	</ref>.		</ref>.

			Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Øivind Johansen sier at opplysningen kommer fra Nils Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 9. mars 2023). Naturhistorisk museum har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.

	Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon<ref>Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.</ref>. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).		Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon<ref>Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.</ref>. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).

Bplofall: /* Kommentarer */ Noe utfylling og justering

2025-01-13T15:46:11Z

Kommentarer: Noe utfylling og justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 15:46
Linje 17:		Linje 17:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne ''Selaginella selaginoides'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27592 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»<ref name=":0">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.</ref>. ~~Og tatt~~ i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som sterkt truet (EN) i Østfold, eller kanskje til og med kritisk truet (CR).		Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne ''Selaginella selaginoides'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27592 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»<ref name=":0">Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.</ref>. Tatt i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som sterkt truet (EN) i Østfold, eller kanskje til og med kritisk truet (CR).

	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	~~Øivind Johansens~~ har ~~i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner~~<ref~~>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN~~:~~no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.<~~/~~ref~~> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. I epost av 9.3.2023 skriver Øivind Johansen til Bjørn Petter Løfall at opplysningen kommer fra Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av. Naturhistorisk museum, presentert på Artskart, har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet da har gjorde det for andre lokale sjeldenheter i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.		Jan Ingar I. Båtvik har gjort en grundig status med lokalitetsangivelser pr. 1992<ref name=":1" />.

	~~Jan Ingar I. Båtvik~~ har ~~en grundig gjennomgang~~ av ~~artens status~~ i Østfold pr. ~~1992~~ som ikke nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992.		Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Øivind Johansen sier at opplysningen kommer fra Nils Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall 9. mars 2023). Naturhistorisk museum har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand. Jan Ingar I. Båtvik nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy<ref name=":1">Båtvik, Jan Ingar I. 1992.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.		{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.
	</ref>.		</ref>.

	~~Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste~~ fra ~~Matmolhøgda~~, ~~[[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og~~ videre ~~publisert i 1993~~<ref>~~Svalastog~~, ~~Dag og Harald Korsmo 1993~~. ~~Inventering av verneverdig barskog~~ i ~~Østfold~~. - ~~''NINA Oppdragsmelding'' 217~~, ~~100~~ s. ~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}~~.</ref>. ~~Dette~~ funnet ~~er det eneste kjente~~ fra ~~indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse~~.		Dvergjamne er nevnt fra Hylliåsen, Spydeberg uten videre dokumentasjon<ref>Torp, Karin Løkken 1986. Hylliåsen i Spydeberg, naturgrunnlag, kulturverdier, områdebruk og verneverdi. - Hovedoppgave ved institutt for naturforvaltning, NLH-Ås. 105 s. + 5 vedlegg.</ref>. Denne opplysningen virker tvilsom (bør sjekke originalkilden og se hvor dette funnet kommer fra).

	Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen ~~i januar 2024~~ , og svarer at dette må være en misforståelse for ~~en kråkefot-art~~ (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall).		Harald Korsmo og Dag Svalastog listet dvergjamne fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 kun på kryssliste i NINA sitt datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold er en høyst tvilsom angivelse, og kanskje en misforståelse for [[Myrkråkefot i Østfold\|myrkråkefot]].

			Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>, er ikke presentert på Artskart. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen, og svarer at dette må være en misforståelse for sannsynligvis myrkråkefot (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall januar 2024).

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

2024-06-24T09:03:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 09:03
Linje 11:		Linje 11:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av [[Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].		Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==

Bplofall: /* Kommentarer */

2024-01-19T08:01:59Z

Kommentarer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 08:01
Linje 28:		Linje 28:
	Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse.		Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse.

	Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen i januar 2024 ~~(pers. medd. til Bjørn Petter Løfall)~~, og svarer at dette må være en misforståelse for en kråkefot-art.		Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen i januar 2024 , og svarer at dette må være en misforståelse for en kråkefot-art (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall).

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall: Lagt til en kilde, gjort noen endringer flere steder. Forbedret språk.

2024-01-18T20:56:40Z

Lagt til en kilde, gjort noen endringer flere steder. Forbedret språk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 20:56
Linje 2:		Linje 2:
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=7\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=7\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}

	'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en meget sjelden art som finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]] og ~~som~~ er i tilbakegang.		'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Dvergjamne er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] på 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] på 1x1 km-skalaen~~. Arten har en~~ sørvestlig utbredelse ~~knyttet til~~ kystlandskapet på Hvaler (og evt. i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] se kommentarer)<ref>Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B137578%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart~~.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Selaginella_selaginoides.html Nettsiden] Østfoldbotanikk~~.</ref>.		Dvergjamne er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget sjelden]] på 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] på 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Selaginella_selaginoides.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kun kjent fra kystlandskapet på Hvaler (og evt. i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] se kommentarer)<ref>Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B137578%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

	==Økologi==		==Økologi==
Linje 11:		Linje 11:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av Elling Ryan<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer ~~til~~ Mathias N. Blytt sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på [[Spjærøyholmen]] 30. juli 1827 [sjekk dette].		Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av [[Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 6.1885. [https://www.gbif.org/occurrence/187256836 Herbariark] digitalt på GBIF.</ref>. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström i 1828 med navnet ''Lycopodium selaginoides'' som refererer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise til Hvaler år 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]]~~. Arten finnes kun med sikkerhet på Hvaler hvor den~~ er ikke er sett ~~etter~~ 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra ~~195040-~~-~~tallet~~ til 2000-~~tallet~~. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i [[Østfold]] og er ikke sett siden 2010. I [[Bohuslän]] viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 1940- til 2000-åra. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
Linje 20:		Linje 20:

	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse.		Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. I epost av 9.3.2023 skriver Øivind Johansen til Bjørn Petter Løfall at opplysningen kommer fra Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av. Naturhistorisk museum, presentert på Artskart, har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet da har gjorde det for andre lokale sjeldenheter i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.

	Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra [[Mærrapanna]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], uten å angi år og finner<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur'' 11. Fredrikstad. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001}}.</ref> og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. I epost av 9.3.2023 skriver Øivind Johansen til Bjørn Petter Løfall at opplysningen kommer fra Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av. Naturhistorisk museum, presentert på Artskart, har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet da har gjorde det for andre lokale sjeldenheter i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.

	Jan Ingar I. Båtvik har en grundig gjennomgang av artens status i Østfold pr. 1992 som ikke nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992.		Jan Ingar I. Båtvik har en grundig gjennomgang av artens status i Østfold pr. 1992 som ikke nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992.
	{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.		{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037}}.
	</ref>.		</ref>.

			Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste fra Matmolhøgda, [[Aremark kommune\|Aremark]] 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og videre publisert i 1993<ref>Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - ''NINA Oppdragsmelding'' 217, 100 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121348580}}.</ref>. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse.

			Iflg. en kartlegging i september 2006 så skal dvergjamne ha blitt funnet ved Hallerødåsen, Halden <ref>Svalastog, Dag & Anders Often 2007. Vurdering av barskog ved Søndre Boksjø vest/Hallerødåsen, Idd, Halden, s. 9-11 i: Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold. VI. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 8-2007''. 172 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306011\|side=11}}.</ref>. En av forfatterne, Anders Often, ble konfrontert med opplysningen i januar 2024 (pers. medd. til Bjørn Petter Løfall), og svarer at dette må være en misforståelse for en kråkefot-art.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:18:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 21:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Dvergjamne\|latinsknavn=''Selaginella selaginoides'' (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank\|familie=Dvergjamnefamilien\|bilde=Dvergjamne_BH.jpg\|bildetekst=Nordherad, Vågå. Dato: 9.6.2018		{{Infoboks lokalflora\|navn=Dvergjamne\|latinsknavn=''Selaginella selaginoides'' (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank\|familie=Dvergjamnefamilien\|bilde=Dvergjamne_BH.jpg\|bildetekst=Nordherad, Vågå. Dato: 9.6.2018
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=7\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=02.09.2022\|kart5x5=Selaginella selaginoides.png\|ruter5x5=4\|ruter01a=8\|ruter01b=\|først=1827\|sist=2010\|graf=\|kart1x1=Selaginella selaginoides 1.png\|ruter1x1=7}}

	'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i [[Østfold]].		'''[[Dvergjamne i Østfold\|Dvergjamne]]''' er en hjemlig, meget sjelden art som kun finnes på kysten av [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. Arten har vært og er i tilbakegang og vurderes som sterkt truet i [[Østfold]].