Dyrøy sanitetsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:04:05Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

Siri Iversen: ikke koord

2025-06-26T11:53:32Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 11:53
Linje 376:		Linje 376:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{F-merkingsforslag}}		{{F-merkingsforslag}}{{Ikke koord}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:23:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 114:		Linje 114:
	Her var altså full skjæring mellom folket og byråkratene, som dertil ble skjerpet ved at ordfører Jacobsen i den påfølgende dags lokale radiosending fra [[NRK]] [[Tromsø]] uttalte: «Vi går ikke tilbake på planene om reising av helsesenter ...»		Her var altså full skjæring mellom folket og byråkratene, som dertil ble skjerpet ved at ordfører Jacobsen i den påfølgende dags lokale radiosending fra [[NRK]] [[Tromsø]] uttalte: «Vi går ikke tilbake på planene om reising av helsesenter ...»

	12.desember kompletterte styreleder [[William Gulbrandsen]] i et saklig anlagt debattinnlegg at møtets panel snakket mot bedre vitende, noe som igjen ble imøtegått av ordfører Jacobsen, men uten å konkludere med hva som var feil fra de øvrige avisdebattantene. Hans konklusjon var likevel klar: «Det vedtatte utbyggingsmønster for helse- og sosialsektoren gjennomføres.» Det kom flere innlegg - som dessuten ga ordføreren flere leksjoner i debatt-teknikkens kunst, og mer spesifikt fikk han også gode råd om å holde seg til sannheten.		12. desember kompletterte styreleder [[William Gulbrandsen]] i et saklig anlagt debattinnlegg at møtets panel snakket mot bedre vitende, noe som igjen ble imøtegått av ordfører Jacobsen, men uten å konkludere med hva som var feil fra de øvrige avisdebattantene. Hans konklusjon var likevel klar: «Det vedtatte utbyggingsmønster for helse- og sosialsektoren gjennomføres.» Det kom flere innlegg - som dessuten ga ordføreren flere leksjoner i debatt-teknikkens kunst, og mer spesifikt fikk han også gode råd om å holde seg til sannheten.

	== Bidrag til nødstedte og etterlatte ==		== Bidrag til nødstedte og etterlatte ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

2025-04-16T07:50:50Z

Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:50
Linje 23:		Linje 23:
	11. og 12. juli [[1926]] ble årsmøtet for Troms krets av NKS avviklet i [[Langhamn]] på Dyrøya, der fru [[Lina Espejord]] tok i mot delegerte utsendinger som kom med dampskipene «Sigurd» og «Salangen». Litt seinere kom det ei skøyte fra [[Gibostad]] på [[Senja]] i [[Lenvik kommune]] med enda flere delegater. Dessuten hadde skøyta med seg et 40 mann stort kor ledet av distriktslege Brochmann. Alle ble geleidet til [[UL Nordstjernen (Dyrøy)\|ungdomslaget Nordstjernen]] sitt nylig oppførte hus der det ble servert middag til møtedeltagere, sangere og diverse celebriteter. På ettermiddagen ble det arrangert fest hvor det møtte 5-600 mennesker; mer enn dobbelt så mange som fikk plass i ungdomshuset.		11. og 12. juli [[1926]] ble årsmøtet for Troms krets av NKS avviklet i [[Langhamn]] på Dyrøya, der fru [[Lina Espejord]] tok i mot delegerte utsendinger som kom med dampskipene «Sigurd» og «Salangen». Litt seinere kom det ei skøyte fra [[Gibostad]] på [[Senja]] i [[Lenvik kommune]] med enda flere delegater. Dessuten hadde skøyta med seg et 40 mann stort kor ledet av distriktslege Brochmann. Alle ble geleidet til [[UL Nordstjernen (Dyrøy)\|ungdomslaget Nordstjernen]] sitt nylig oppførte hus der det ble servert middag til møtedeltagere, sangere og diverse celebriteter. På ettermiddagen ble det arrangert fest hvor det møtte 5-600 mennesker; mer enn dobbelt så mange som fikk plass i ungdomshuset.

	Formann Lina Espejord fikk avløsning av fru [[Aagot Smith]], prostinden fra [[Trondenes]], som var formann i [[Tromsø krets av NKS]] fra [[1919]], da hun ble valgt på kretsens første årsmøte i [[Harstad]]. Fru Smith takket Dyrøy sanitetsforening for så velvillig å ha stilt opp for å få avviklet årsmøtet. Hennes appell gikk ellers på et ønske om at alle måtte være med i arbeidet for en bedre folkehelse. Så ble ordet gitt til dr. Brochmann som holdt et engasjerende foredrag «Om tuberkulosen og det forebyggende arbeide». Deretter holdt det som avisa [[Haalogaland]] kaller «Dr. Brochmanns kor» en konsert som begeistret forsamlingen for sin «fine nuancering» og klare diksjon. Når vi så får vite at programmet blant annet besto av «Havet», «Hans Waagen» og «Leif Eriksson» forstår vi umiddelbart at dette må ha vært [[Harstad Mandskor]], som den gang, i 1926 var ledet av musikkløytnant [[Alfred Evensen]], og som i [[1930]] ble overtatt av selvsamme dr. [[Sophus Wilhelm Brochmann]]. Etter et 3x3 hurra for kor og dirigent var det bevertning med kaffe, kaker og smørbrød før koristene gikk ombord i skøyta som tok dem nordover mot Gibostad.		Formann Lina Espejord fikk avløsning av fru [[Aagot Smith]], prostinden fra [[Trondenes]], som var formann i [[Tromsø krets av NKS]] fra [[1919]], da hun ble valgt på kretsens første årsmøte i [[Harstad]]. Fru Smith takket Dyrøy sanitetsforening for så velvillig å ha stilt opp for å få avviklet årsmøtet. Hennes appell gikk ellers på et ønske om at alle måtte være med i arbeidet for en bedre folkehelse. Så ble ordet gitt til dr. Brochmann som holdt et engasjerende foredrag «Om tuberkulosen og det forebyggende arbeide». Deretter holdt det som avisa [[Haalogaland]] kaller «Dr. Brochmanns kor» en konsert som begeistret forsamlingen for sin «fine nuancering» og klare diksjon. Når vi så får vite at programmet blant annet besto av «Havet», «Hans Waagen» og «Leif Eriksson» forstår vi umiddelbart at dette må ha vært [[Harstad Mandskor]], som den gang, i 1926 var ledet av musikkløytnant [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]], og som i [[1930]] ble overtatt av selvsamme dr. [[Sophus Wilhelm Brochmann]]. Etter et 3x3 hurra for kor og dirigent var det bevertning med kaffe, kaker og smørbrød før koristene gikk ombord i skøyta som tok dem nordover mot Gibostad.

	Mandags morgen startet møtet med salmen «Kjærlighet fra Gud» før kretsformannen formante de sterke til innsats og bød de svake bistand. Navneoppropet viste at 36 foreninger var representert med 45 delegater. Årsberetning og regnskap ga et godt overblikk over kretsen som da besto av 52 hovedforeninger og 60 tilsluttede foreninger, i alt 112 foreninger med 4627 medlemmer.		Mandags morgen startet møtet med salmen «Kjærlighet fra Gud» før kretsformannen formante de sterke til innsats og bød de svake bistand. Navneoppropet viste at 36 foreninger var representert med 45 delegater. Årsberetning og regnskap ga et godt overblikk over kretsen som da besto av 52 hovedforeninger og 60 tilsluttede foreninger, i alt 112 foreninger med 4627 medlemmer.

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:05:43Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 32:		Linje 32:
	Av de enkelte foreningers beretning framgikk at man hadde fokus på forebyggende arbeid; drikkefontener til skoler, særkalker til kirkene, og der bad og legeundersøkelse av skolebarn var av satsingsområdene.		Av de enkelte foreningers beretning framgikk at man hadde fokus på forebyggende arbeid; drikkefontener til skoler, særkalker til kirkene, og der bad og legeundersøkelse av skolebarn var av satsingsområdene.

	*I [[Kvæfjord kommune]] hadde man igangsatt bygging av sykestuer, som det var bevilget 20000 kroner av NKS` lotterimidler til, og der kommunen hadde avgitt tomt samt at fylkeskommunen hadde garantert for stuenes drift. Det var og søkt om ytterligere 20000 kroner.		*I [[Kvæfjord kommune]] hadde man igangsatt bygging av sykestuer, som det var bevilget 20000 kroner av NKS' lotterimidler til, og der kommunen hadde avgitt tomt samt at fylkeskommunen hadde garantert for stuenes drift. Det var og søkt om ytterligere 20000 kroner.
	*Badstua som [[Skibotn sanitetsforening]] fikk bygd hadde nå vært i drift et par års tid. Den fikk stadig godt besøk.		*Badstua som [[Skibotn sanitetsforening]] fikk bygd hadde nå vært i drift et par års tid. Den fikk stadig godt besøk.
	*[[Djupvik sanitetsforening]] hadde samlet opp penger til bad og dessuten fått 500 kroner fra Dr. Rømches legat, så det var like før man kunne begynne bygging av badet.		*[[Djupvik sanitetsforening]] hadde samlet opp penger til bad og dessuten fått 500 kroner fra Dr. Rømches legat, så det var like før man kunne begynne bygging av badet.
Linje 158:		Linje 158:

	== Jubileer ==		== Jubileer ==
	*Søndag 14. november 1954 var 40-årsdagen for Dyrøy sanitetsforening, med fru [[Margith Fagerthun]] som formann. Jubileet ble markert på ungdomshuset i Dyrøyhamn sammen med inviterte gjester blant annet fra sanitetsforeningene på Dyrøy innland, formann i Troms krets, [[Anna Marie Helsingeng\| fru Helsingen]], Borkenes, fylkeshelsesøster frk. [[Kirsten Moe]] og helsesøster [[Anna Lindmoe]]. Fru [[Haldis Johnsen]] som var formann i [[Dyrøyhamn Arbeidslag (Dyrøy sanitetsforening)\|Dyrøyhamn Arbeidslag]] ba til bords, og foreningas nestformann [[Edith Johnsen]] ønsket velkommen til bords med ønsket om at alle måtte kose seg. Hun minte og forsamlinga på NKS` motto: «'''I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet'''». Kretsformann Helsingeng takket for invitasjonen og minnet de tilstedeværende om denne foreningas tilblivelse som nå var vokst til en av de største i Troms krets. Hun unnlot heller ikke å vise til [[Fredrikke Marie Qvam\| fru Qvam]]s hjertebarn og innsats som fra den spede start i [[1896]] nå var vokst til den største og mektigste humanitære organisasjon i Norge med om lag 225000 medlemmer. At den dertil er verdens eneste i sitt slag, gjør den heller ikke mindre, mente fru Helsingeng. Dyrøy sanitetsforenings kasserer i mer enn 30 år, fru [[Hanken Eilertsen]] avga så beretning for de 40 forløpne år. Forsamlinga lønnet henne med et stående 3x3 hurra, ikke minst for hennes standhaftige innsats for saken. Fylkeshelsesøsteren snakket i gode ord om samvirket mellom sanitetsforeningene og tuberkuloseforeningene som hadde ledet til de store tak som var tatt - og fortsatt ble tatt i arbeidet for bedring av folkehelsen også på dette området. Ellers ga hun beskjed om at foreninga nå ville motta 2000 kroner fra fylket til støtte for mor og barn-stasjonen foreninga hadde etablert.		*Søndag 14. november 1954 var 40-årsdagen for Dyrøy sanitetsforening, med fru [[Margith Fagerthun]] som formann. Jubileet ble markert på ungdomshuset i Dyrøyhamn sammen med inviterte gjester blant annet fra sanitetsforeningene på Dyrøy innland, formann i Troms krets, [[Anna Marie Helsingeng\| fru Helsingen]], Borkenes, fylkeshelsesøster frk. [[Kirsten Moe]] og helsesøster [[Anna Lindmoe]]. Fru [[Haldis Johnsen]] som var formann i [[Dyrøyhamn Arbeidslag (Dyrøy sanitetsforening)\|Dyrøyhamn Arbeidslag]] ba til bords, og foreningas nestformann [[Edith Johnsen]] ønsket velkommen til bords med ønsket om at alle måtte kose seg. Hun minte og forsamlinga på NKS' motto: «'''I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet'''». Kretsformann Helsingeng takket for invitasjonen og minnet de tilstedeværende om denne foreningas tilblivelse som nå var vokst til en av de største i Troms krets. Hun unnlot heller ikke å vise til [[Fredrikke Marie Qvam\| fru Qvam]]s hjertebarn og innsats som fra den spede start i [[1896]] nå var vokst til den største og mektigste humanitære organisasjon i Norge med om lag 225000 medlemmer. At den dertil er verdens eneste i sitt slag, gjør den heller ikke mindre, mente fru Helsingeng. Dyrøy sanitetsforenings kasserer i mer enn 30 år, fru [[Hanken Eilertsen]] avga så beretning for de 40 forløpne år. Forsamlinga lønnet henne med et stående 3x3 hurra, ikke minst for hennes standhaftige innsats for saken. Fylkeshelsesøsteren snakket i gode ord om samvirket mellom sanitetsforeningene og tuberkuloseforeningene som hadde ledet til de store tak som var tatt - og fortsatt ble tatt i arbeidet for bedring av folkehelsen også på dette området. Ellers ga hun beskjed om at foreninga nå ville motta 2000 kroner fra fylket til støtte for mor og barn-stasjonen foreninga hadde etablert.

	*50-årsjubileet ble markert på ungdomshuset i Langhamn med kretsformann Anna Helsingeng til stede, som sammen med et 80-talls gjester hedret, ja hyllet Dyrøy sanitetsforening for sine mange tiltak, velgjørenheter og godt organiserte arbeid gjennom 50 år. Formannen, fru [[Ragna Nygaard]] ønsket alle hjertelig velkommen før de gikk til et bugnende bord av velsmakende småretter. Fru [[Agnete Torgersen]] leste sin egen prolog. Formannen ga til beste 50-årsberetninga for foreninga som nå hadde om lag 300 medlemmer, hvor hun også kom inn på foreningas innsats under krigshandlingene våren 1940, da Dyrøy sanitetsforening drev sitt eget lasarett for soldatene på Dyrøy Innland. Men hovedsaken ble omkring de mangeartede tiltak for befolkningen innen egen kommune generelt og på Dyrøya mer spesielt; sanitetssøstrene, kampen mot tuberkulosen, kontrollstasjon for mor og barn, og i det siste også høyfjellssoler til skoler og institusjoner samt planene om egen pleieavdeling ved [[Dyrøy aldershjem]]. Som en verdig avslutning før andakten som ble ledet av fru Torgersen, ble foreningens veteraner hedret med hver sin æresdiplom: [[Hauken Eilertsen]], [[Regine Johnsen]], [[Magna Nilsen]], [[Talla Henriksen]], [[Ingeborg Berg]], [[Ella Nyseth]] og [[Ingeborg Paulsen]].		*50-årsjubileet ble markert på ungdomshuset i Langhamn med kretsformann Anna Helsingeng til stede, som sammen med et 80-talls gjester hedret, ja hyllet Dyrøy sanitetsforening for sine mange tiltak, velgjørenheter og godt organiserte arbeid gjennom 50 år. Formannen, fru [[Ragna Nygaard]] ønsket alle hjertelig velkommen før de gikk til et bugnende bord av velsmakende småretter. Fru [[Agnete Torgersen]] leste sin egen prolog. Formannen ga til beste 50-årsberetninga for foreninga som nå hadde om lag 300 medlemmer, hvor hun også kom inn på foreningas innsats under krigshandlingene våren 1940, da Dyrøy sanitetsforening drev sitt eget lasarett for soldatene på Dyrøy Innland. Men hovedsaken ble omkring de mangeartede tiltak for befolkningen innen egen kommune generelt og på Dyrøya mer spesielt; sanitetssøstrene, kampen mot tuberkulosen, kontrollstasjon for mor og barn, og i det siste også høyfjellssoler til skoler og institusjoner samt planene om egen pleieavdeling ved [[Dyrøy aldershjem]]. Som en verdig avslutning før andakten som ble ledet av fru Torgersen, ble foreningens veteraner hedret med hver sin æresdiplom: [[Hauken Eilertsen]], [[Regine Johnsen]], [[Magna Nilsen]], [[Talla Henriksen]], [[Ingeborg Berg]], [[Ella Nyseth]] og [[Ingeborg Paulsen]].

Marthe Glad: include

2023-12-07T12:04:23Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lærer Hjeldbø.jpg\|miniatyr\|Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra [[Øksendal]] i [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: [[Lars Andreas Andersen Schjetne]] Foto fra [[Midt-Troms Museum]]]]		[[Fil:Lærer Hjeldbø.jpg\|miniatyr\|Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra [[Øksendal]] i [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: [[Lars Andreas Andersen Schjetne]] Foto fra [[Midt-Troms Museum]]]]
	[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]]		<onlyinclude>[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]]
	'''[[Dyrøy sanitetsforening]]''' var ei forening på [[Dyrøya]] i [[Dyrøy kommune]]. Foreninga ble stiftet 14. november [[1914]], og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i [[Nord-Norge]]. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid var en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.		'''[[Dyrøy sanitetsforening]]''' var ei forening på [[Dyrøya]] i [[Dyrøy kommune]]. Foreninga ble stiftet 14. november [[1914]], og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i [[Nord-Norge]]. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid var en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.</onlyinclude>

	== Stiftelsesmøtet ==		== Stiftelsesmøtet ==

Marthe Glad: F1 pga lengde - f-merkingsforslag for senere finlesning

2023-12-07T12:03:55Z

F1 pga lengde - f-merkingsforslag for senere finlesning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:03
Linje 375:		Linje 375:
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}
			{{F-merkingsforslag}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:33:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:33
Linje 374:		Linje 374:
	[[Kategori:Etableringer i 1914]]		[[Kategori:Etableringer i 1914]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T08:38:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:38
Linje 369:		Linje 369:

	[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]		[[Kategori:Norske kvinners sanitetsforening]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Dyrøya]]		[[Kategori:Dyrøya]]
	[[Kategori:Dyrøy kommune]]		[[Kategori:Dyrøy kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1914]]		[[Kategori:Etableringer i 1914]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]

Gunnar E. Kristiansen: Byttet bilde

2021-04-14T16:43:46Z

Byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lærer Hjeldbø.jpg\|miniatyr\|Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra [[Øksendal]] i [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: [[Lars Andreas Andersen Schjetne]] Foto fra [[Midt-Troms Museum]]]]		[[Fil:Lærer Hjeldbø.jpg\|miniatyr\|Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra [[Øksendal]] i [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: [[Lars Andreas Andersen Schjetne]] Foto fra [[Midt-Troms Museum]]]]
	[[Fil:NKS logo.jpg\|miniatyr\|~~Denne logoen ble brodert for Brøstadbotn sanitetsforening på Dyrøy Innland - en gang på 1930-tallet.~~]]		[[Fil:NKS-logo.jpg\|miniatyr\|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo]]
	'''[[Dyrøy sanitetsforening]]''' var ei forening på [[Dyrøya]] i [[Dyrøy kommune]]. Foreninga ble stiftet 14. november [[1914]], og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i [[Nord-Norge]]. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid var en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.		'''[[Dyrøy sanitetsforening]]''' var ei forening på [[Dyrøya]] i [[Dyrøy kommune]]. Foreninga ble stiftet 14. november [[1914]], og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] i [[Nord-Norge]]. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid var en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:04
Linje 90:		Linje 90:

	== Uartig sparsommelighet ==		== Uartig sparsommelighet ==
	Da en som antagelig så det som sitt lodd i livet å harselere med hvor vanskelig det også den gang kunne være å gjøre alle til lags, skrev et lengre leserinnlegg om uartige sparetiltak i Dyrøy kommune i avisene [[Folkeviljen]], [[Harstad Tidende]] og [[Nordlys]] i september [[1948]], kom dette noe feil ut. Det noe spydige, som var ment å være et sarkastisk innlegg, hadde nemlig den feil at en av adressatene var datidens formann i Dyrøy sanitet, [[Agnete Torgersen]], som også var nestleder i Troms krets av NKS. Hun ble beskyldt for å ha forårsaket at det ikke ble tilsatt sanitetssøster den høsten; av sparsommelige hensyn. Heldigvis var ikke fru Torgersen en dame som så lett lot seg pille på nesen: Hun dementerte beskyldningene som var rettet mot henne og ga den smått ondsinnede "herre", «Per og Ola Ødeland», som synes å ha fått servert nyhetene fra kilder innen de fire sanitetsforeningene som den gang opererte i Dyrøy innland - en lærepenge i det å forholde seg kildekritisk til rykter og løgn. - Og det ble da og stille fra «hr. Ødeland».		Da en som antagelig så det som sitt lodd i livet å harselere med hvor vanskelig det også den gang kunne være å gjøre alle til lags, skrev et lengre leserinnlegg om uartige sparetiltak i Dyrøy kommune i avisene [[Folkeviljen]], [[Harstad Tidende]] og [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] i september [[1948]], kom dette noe feil ut. Det noe spydige, som var ment å være et sarkastisk innlegg, hadde nemlig den feil at en av adressatene var datidens formann i Dyrøy sanitet, [[Agnete Torgersen]], som også var nestleder i Troms krets av NKS. Hun ble beskyldt for å ha forårsaket at det ikke ble tilsatt sanitetssøster den høsten; av sparsommelige hensyn. Heldigvis var ikke fru Torgersen en dame som så lett lot seg pille på nesen: Hun dementerte beskyldningene som var rettet mot henne og ga den smått ondsinnede "herre", «Per og Ola Ødeland», som synes å ha fått servert nyhetene fra kilder innen de fire sanitetsforeningene som den gang opererte i Dyrøy innland - en lærepenge i det å forholde seg kildekritisk til rykter og løgn. - Og det ble da og stille fra «hr. Ødeland».
	[[Fil:Solhaug gamlehjem i Nordlys 06.06.1951.jpg\|miniatyr\|Den gamle doktorgården i Langhamn framsto som gamlehjem i 1951 og skulle bli kjent som Solhaug Aldershjem. Foto: Nordlys ]]		[[Fil:Solhaug gamlehjem i Nordlys 06.06.1951.jpg\|miniatyr\|Den gamle doktorgården i Langhamn framsto som gamlehjem i 1951 og skulle bli kjent som Solhaug Aldershjem. Foto: Nordlys ]]
	== Gamlehjem og skole ==		== Gamlehjem og skole ==
Linje 184:		Linje 184:
	Høsten [[1977]] kom det opp en stridssak i Dyrøy kommune. Saken dreide seg om hvorvidt det skulle bygges ny aldershjem med påfølgende sykehjem på det som heter Dyrøy Innland. Utvalg og formannskap hadde innstilt på denne nyvinningen, men på Dyrøya så man annerledes på saken. Dyrøy sanitetsforening kjempet med alt de hadde rådighet over for ikke å følge flertallet av politikerne sine innstillinger, og argumenterte mot med det faktum at Dyrøy Innland hadde alle fasiliteter som trengtes for en god eldreomsorg gjennom det samarbeidsprosjektet de hadde med [[Nordreisa kommune]], som hadde bygd institusjonene nettopp med tanke på dette samvirket med fastlandsdelen av Dyrøy kommune. Dyrøy Innland var også den tettest befolkede delen av Dyrøy kommune. Og nettopp her var det at Dyrøy sanitetsforening derfor la sitt syn opp til å få i gang tiltak som kunne stanse det man kunne se på som ei styrt avfolking av Dyrøya. Sinnene kom i kok, og splittelsen var ikke bare til å ta og føle på mellom sanitetsforeningene på Innlandet og den på Dyrøya, men vi ser at nær alt folket på Dyrøya støttet sin egen sanitetsforening.		Høsten [[1977]] kom det opp en stridssak i Dyrøy kommune. Saken dreide seg om hvorvidt det skulle bygges ny aldershjem med påfølgende sykehjem på det som heter Dyrøy Innland. Utvalg og formannskap hadde innstilt på denne nyvinningen, men på Dyrøya så man annerledes på saken. Dyrøy sanitetsforening kjempet med alt de hadde rådighet over for ikke å følge flertallet av politikerne sine innstillinger, og argumenterte mot med det faktum at Dyrøy Innland hadde alle fasiliteter som trengtes for en god eldreomsorg gjennom det samarbeidsprosjektet de hadde med [[Nordreisa kommune]], som hadde bygd institusjonene nettopp med tanke på dette samvirket med fastlandsdelen av Dyrøy kommune. Dyrøy Innland var også den tettest befolkede delen av Dyrøy kommune. Og nettopp her var det at Dyrøy sanitetsforening derfor la sitt syn opp til å få i gang tiltak som kunne stanse det man kunne se på som ei styrt avfolking av Dyrøya. Sinnene kom i kok, og splittelsen var ikke bare til å ta og føle på mellom sanitetsforeningene på Innlandet og den på Dyrøya, men vi ser at nær alt folket på Dyrøya støttet sin egen sanitetsforening.

	Saken bølget fram og tilbake, som en kamp mellom øy og innland. Det kom og innspill fra de politiske partiene - i forbindelse med valgene. Det gikk så langt at folk ba fylkesmann [[Martin Buvik\|Buvik]] om å gripe inn når det ble kjent hvor man hadde planlagt det nye helsesenteret. Det skjerpet seg. Snart ble Dyrøy NKS, som de nå kalte foreninga si, uthengt som «Motstandsrørsla på Dyrøya». Dette tok selvsagt foreninga til motmæle mot på flere måter, men best kom det kanskje til uttrykk i [[Edith Jensen]]s leserinnlegg i [[Nordlys]] 1. mars [[1983]], der hun på vegne av foreninga ba kommunen om ikke å tvangsflytte beboerne på Solhaug, men heller la dem beholde Solhaug som aldershjem på Dyrøya til man ser hvordan dette utvikler seg. Men alt var ikke helsvart; for i mellomtida hadde kommunen fått i gang rimelig bra hjemmetjeneste, som vi husker var et av stridsspørsmåla fra 1977. Likevel altså; sanitetsforeninga på Dyrøya gikk ut med hva folk benevnte som ei protestliste, kanskje også fordi det nye helsesenteret ikke ville få flere aldershjemsplasser enn de 17 som skulle legges ned på Solhaug. Per mars 1983 talte lista 180 av 280 mulige underskrifter.		Saken bølget fram og tilbake, som en kamp mellom øy og innland. Det kom og innspill fra de politiske partiene - i forbindelse med valgene. Det gikk så langt at folk ba fylkesmann [[Martin Buvik\|Buvik]] om å gripe inn når det ble kjent hvor man hadde planlagt det nye helsesenteret. Det skjerpet seg. Snart ble Dyrøy NKS, som de nå kalte foreninga si, uthengt som «Motstandsrørsla på Dyrøya». Dette tok selvsagt foreninga til motmæle mot på flere måter, men best kom det kanskje til uttrykk i [[Edith Jensen]]s leserinnlegg i [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] 1. mars [[1983]], der hun på vegne av foreninga ba kommunen om ikke å tvangsflytte beboerne på Solhaug, men heller la dem beholde Solhaug som aldershjem på Dyrøya til man ser hvordan dette utvikler seg. Men alt var ikke helsvart; for i mellomtida hadde kommunen fått i gang rimelig bra hjemmetjeneste, som vi husker var et av stridsspørsmåla fra 1977. Likevel altså; sanitetsforeninga på Dyrøya gikk ut med hva folk benevnte som ei protestliste, kanskje også fordi det nye helsesenteret ikke ville få flere aldershjemsplasser enn de 17 som skulle legges ned på Solhaug. Per mars 1983 talte lista 180 av 280 mulige underskrifter.

	I mai 1983 vedtok kommunestyret å legge ned Solhaug Aldershjem når senteret på Finnlandsmoan var ferdig høsten 1983 - uten å si noe konkret om hva som skulle skje med Solhaug. Men det var nå nedsatt en tremannskomite bestående av sosialsjef [[Geir Hanssen]], tiltakskonsulent [[Stein Roar Kindlihagen]] og [[Terje Karlsen]], som skulle utrede hva man kunne bruke bygningsmassen til.		I mai 1983 vedtok kommunestyret å legge ned Solhaug Aldershjem når senteret på Finnlandsmoan var ferdig høsten 1983 - uten å si noe konkret om hva som skulle skje med Solhaug. Men det var nå nedsatt en tremannskomite bestående av sosialsjef [[Geir Hanssen]], tiltakskonsulent [[Stein Roar Kindlihagen]] og [[Terje Karlsen]], som skulle utrede hva man kunne bruke bygningsmassen til.
Linje 236:		Linje 236:
	*«'''Tromsø krets''' av Norske kvinders sanitetsforening» i ''[[Haalogaland]]'' 23.07. 1926.		*«'''Tromsø krets''' av Norske kvinders sanitetsforening» i ''[[Haalogaland]]'' 23.07. 1926.
	*«Innvielsen av „Midtfylkets tuberkulosehjem“ på Gibostad» i ''[[Aftenposten]]'' 26.06. 1928.		*«Innvielsen av „Midtfylkets tuberkulosehjem“ på Gibostad» i ''[[Aftenposten]]'' 26.06. 1928.
	*«Midtfylkets Tuberkulosehjem» i ''[[Nordlys]]'' 26.06. 1928.		*«Midtfylkets Tuberkulosehjem» i ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' 26.06. 1928.
	*«Midtfylkets tuberkulosehjem paa Gibostad» i avisa ''SCANDIA'' (USA) 21.07. 1928.		*«Midtfylkets tuberkulosehjem paa Gibostad» i avisa ''SCANDIA'' (USA) 21.07. 1928.
	*«Sanitetssøster Inger Kalhagen» i ''[[Lofotposten]]'' 29.07. 1930.		*«Sanitetssøster Inger Kalhagen» i ''[[Lofotposten]]'' 29.07. 1930.