Dysenteri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:42:35Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Linje 11:		Linje 11:
	* [https://sml.snl.no/dysenteri Dysenteri] i ''Store norske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/dysenteri Dysenteri] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/import-og-tropesykdommer/shigellose-dysenteri/ Shigellose (dysenteri)], NHI.		* [https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/import-og-tropesykdommer/shigellose-dysenteri/ Shigellose (dysenteri)], NHI.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborg: fjerner kildeløs omtale av mindre utbrudd

2022-01-19T13:06:37Z

fjerner kildeløs omtale av mindre utbrudd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterier overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Det er flere bakterier som kan forårsake sykdommen, men de vanligste er shigella-bakterier; når det er disse som ligger bak kalles sykdommen også shigellose. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterier overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Det er flere bakterier som kan forårsake sykdommen, men de vanligste er shigella-bakterier; når det er disse som ligger bak kalles sykdommen også shigellose. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

	I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.{{trenger fotnote}}

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omtrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref> I 1888 var det et svært omfattende utbrudd i [[Kristiania]], kalt [[Maridalssjuka]]. Da ble omkring 30 000 mennesker syke, men det er bare kjent seks dødsfall i dette utbruddet.		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omtrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref> I 1888 var det et svært omfattende utbrudd i [[Kristiania]], kalt [[Maridalssjuka]]. Da ble omkring 30 000 mennesker syke, men det er bare kjent seks dødsfall i dette utbruddet.

Cnyborg på 12. nov. 2021 kl. 07:33

2021-11-12T07:33:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 07:33
Linje 12:		Linje 12:
	* {{WP-lenke\|Dysenteri\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Dysenteri\|nb}}.
	* [https://sml.snl.no/dysenteri Dysenteri] i ''Store norske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/dysenteri Dysenteri] i ''Store norske leksikon''.
			* [https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/import-og-tropesykdommer/shigellose-dysenteri/ Shigellose (dysenteri)], NHI.

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborg på 12. nov. 2021 kl. 07:33

2021-11-12T07:33:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at ~~tarmbakterer~~ overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterier overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Det er flere bakterier som kan forårsake sykdommen, men de vanligste er shigella-bakterier; når det er disse som ligger bak kalles sykdommen også shigellose. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

	I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.{{trenger fotnote}}		I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.{{trenger fotnote}}

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde ~~omrent~~ 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omtrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref> I 1888 var det et svært omfattende utbrudd i [[Kristiania]], kalt [[Maridalssjuka]]. Da ble omkring 30 000 mennesker syke, men det er bare kjent seks dødsfall i dette utbruddet.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

			== Litteratur og kilder ==

			* {{WP-lenke\|Dysenteri\|nb}}.
			* [https://sml.snl.no/dysenteri Dysenteri] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborg på 23. okt. 2019 kl. 07:25

2019-10-23T07:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

	I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.		I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.{{trenger fotnote}}

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>

Janes på 21. jul. 2019 kl. 17:27

2019-07-21T17:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

	I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om ~~fobedringer~~.		I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>

Janes på 21. jul. 2019 kl. 17:26

2019-07-21T17:26:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 17:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

			I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om fobedringer.

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>

Cnyborg på 22. jan. 2014 kl. 07:24

2014-01-22T07:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2014 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er særlig et problem i flyktningeleire, og slumområder med dårlige hygieniske forhold.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Dysenteri''' (''[[Leksikon:blodsott\|blodsott]]'', ''blodgang'') er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.</onlyinclude>

	I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>		I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved [[Kragerø]] hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.6608678 Epidemi tok 600 liv.]</ref>

Ida Tolgensbakk: Endrer kategori fra smittsomme til bare sjukdommer.

2010-02-22T11:55:00Z

Endrer kategori fra smittsomme til bare sjukdommer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2010 kl. 11:55
Linje 6:		Linje 6:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Smittsomme sjukdommer~~]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Ida Tolgensbakk: kategorisering

2009-07-16T14:16:55Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2009 kl. 14:16
Linje 5:		Linje 5:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Smittsomme sjukdommer]]