Ebbe Hertzberg - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 24. feb. 2026 kl. 13:40

2026-02-24T13:40:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:40
Linje 13:		Linje 13:
	Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.		Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	14. oktober 1886 trakk han seg fra alle offentlige verv, herunder professorat på grunn av sin seksuelle legning. Dette var en tid hvor homofili var forbudt, men Hertzberg, ble ikke utsatt for rettslige forføyninger da han henviste til sakkyndige uttalelser om at det i hans tilfelle skyldtes arv og ikke moralsk brist. Med dette bidro han til å innføre «født sånn-argumentet» i debatten om homofili. Han flyttet deretter fra hovedstaden fram til 1896, og bodde i München, Berlin, Holmestrand og Stockholm. I denne tiden viet seg til rettshistorisk forskning. Han fullførte i denne perioden det store verket ''Glossarium til Norges gamle love'' i 1895. Dette var et svært omfattende verk, med et fullstendig register til Norges lover før 1388 med tolkninger og forklaringer av ord og begreper, og dette ble Hertzbergs hovedverk.</onlyinclude>		14. oktober 1886 trakk han seg fra alle offentlige verv, herunder professorat på grunn av sin seksuelle legning. Dette var en tid hvor homofili var forbudt, men Hertzberg ble ikke utsatt for rettslige forføyninger da han henviste til sakkyndige uttalelser om at det i hans tilfelle skyldtes arv og ikke moralsk brist. Med dette bidro han til å innføre «født sånn-argumentet» i debatten om homofili. Han flyttet deretter fra hovedstaden fram til 1896, og bodde i München, Berlin, Holmestrand og Stockholm. I denne tiden viet seg til rettshistorisk forskning. Han fullførte i denne perioden det store verket ''Glossarium til Norges gamle love'' i 1895. Dette var et svært omfattende verk, med et fullstendig register til Norges lover før 1388 med tolkninger og forklaringer av ord og begreper, og dette ble Hertzbergs hovedverk.</onlyinclude>

	Tilbake i hovedstaden i 1896 ble han sentral på den offentlige arena, blant annet som formann for kommisjonen for Norges gamle lover, og var vekselvis visepreses og preses i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) fra 1906. På oppdrag fra regjeringen skrev han ''Om Eiendomsretten til det norske Kirkegods'', utgitt i 1898, og denne ble benyttet som et bakgrunnskrift i en prosess i [[Høyesterett]].		Tilbake i hovedstaden i 1896 ble han sentral på den offentlige arena, blant annet som formann for kommisjonen for Norges gamle lover, og var vekselvis visepreses og preses i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) fra 1906. På oppdrag fra regjeringen skrev han ''Om Eiendomsretten til det norske Kirkegods'', utgitt i 1898, og denne ble benyttet som et bakgrunnskrift i en prosess i [[Høyesterett]].

Stigrp: foreldre

2026-02-24T13:38:37Z

foreldre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ebbe Hertzberg2.png\|Riksarkivar Hertzberg fotografert i 1910.\|[[Gustav Borgen]]}}		{{thumb\|Ebbe Hertzberg2.png\|Riksarkivar Hertzberg fotografert i 1910.\|[[Gustav Borgen]]}}
	<onlyinclude>'''[[Ebbe Hertzberg\|Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg]]''' (født [[11. april]] [[1847]] i [[Holmestrand]], død [[2. oktober]] [[1912]] i [[Kristiania]]) var rettshistoriker og sosialøkonom.		<onlyinclude>'''[[Ebbe Hertzberg\|Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg]]''' (født [[11. april]] [[1847]] i [[Holmestrand]], død [[2. oktober]] [[1912]] i [[Kristiania]]) var rettshistoriker og sosialøkonom.

			Han var sønn av apoteker, senere bryggeribestyrer Johan Christian Linde Hertzberg (1816–1884) og Inger Horneman (1820–1895).

	I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.		I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.

Stigrp: trenger ikke skrive at han var norsk

2025-03-17T19:59:33Z

trenger ikke skrive at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ebbe Hertzberg.jpg\|Professor Hertzberg fotografert i 1880.\|[[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ebbe Hertzberg.jpg\|Professor Hertzberg fotografert i 1880.\|[[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ebbe Hertzberg2.png\|Riksarkivar Hertzberg fotografert i 1910.\|[[Gustav Borgen]]}}		{{thumb\|Ebbe Hertzberg2.png\|Riksarkivar Hertzberg fotografert i 1910.\|[[Gustav Borgen]]}}
	<onlyinclude>'''[[Ebbe Hertzberg\|Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg]]''' (født [[11. april]] [[1847]] i [[Holmestrand]], død [[2. oktober]] [[1912]] i [[Kristiania]]) var ~~en norsk~~ rettshistoriker og sosialøkonom.		<onlyinclude>'''[[Ebbe Hertzberg\|Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg]]''' (født [[11. april]] [[1847]] i [[Holmestrand]], død [[2. oktober]] [[1912]] i [[Kristiania]]) var rettshistoriker og sosialøkonom.

	I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.		I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:50:01Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:50
Linje 5:		Linje 5:
	I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.		I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.

	Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.		Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i [[Uppsala]] for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.		Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:24Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 5:		Linje 5:
	I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.		I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.

	Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i [[Uppsala]] for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.		Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.		Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.

Kallrustad: lenke

2024-12-18T14:28:28Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 14:28
Linje 5:		Linje 5:
	I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.		I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før [[kong Sverre]]s tid.

	Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.		Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i [[Uppsala]] for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.		Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.

PaulVIF på 15. nov. 2022 kl. 20:39

2022-11-15T20:39:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 20:39
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.		Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. PÅ denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.		Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. På denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.

	Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.		Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 07:27

2022-05-20T07:27:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:27
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.		Han ble [[cand.jur.]] i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske ~~legasjonen~~ ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. PÅ denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.		Etter å ha vært attaché i Paris ved den svensk-norske [[legasjon]]en ble professor i statsøkonomi og statistikk i Christiania i perioden 1877. PÅ denne tiden ga han ut blant annet verkene ''Grundtrækkene i den ældste norske proces'' (1874) og ''Om kreditens begreb og væsen'' (1877). I 1882 ga han ut en historiske oversikt over Norges industri.

	Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.		Hertzberg var en erklært høyremann og var statsråd og medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i «[[aprilministeriet]]» i 1884.

PaulVIF på 5. okt. 2021 kl. 08:16

2021-10-05T08:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 08:16
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1847]]		[[Kategori:Fødsler i 1847]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1912]]		[[Kategori:Dødsfall i 1912]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}{{sh}}

Cnyborg: hbr

2018-07-06T07:49:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 07:49
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Ebbe_Hertzberg Ebbe Hertzberg] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Ebbe_Hertzberg Ebbe Hertzberg] i [[Norsk biografisk leksikon]].
			* {{hbr1-1\|pf01037045165448\|Ebbe Hertzberg}}.

	{{startboks}}		{{startboks}}
	{{Verv \| Forgjenger= [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]]\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1906]]\| Sluttår= [[1912]]\| Etterfølger=[[Kristian Brinch Koren]]}}		{{Verv \| Forgjenger= [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]]\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1906]]\| Sluttår= [[1912]]\| Etterfølger=[[Kristian Brinch Koren]]}}
Linje 39:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1847]]		[[Kategori:Fødsler i 1847]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1912]]		[[Kategori:Dødsfall i 1912]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}