Edel Sødahl (1917–1965) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 15. aug. 2025 kl. 11:39

2025-08-15T11:39:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 11:39
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hun var søster til [[Ragna]] og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli (1912–1976)\|Odd Sørli]], og de bosatte seg i [[Trondheim]].		Hun var søster til [[Ragna Fredriksen (1922–1993)\|Ragna]] og [[Bertram Sødahl (1915–1900)\|Bertram]] , som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli (1912–1976)\|Odd Sørli]], og de bosatte seg i [[Trondheim]].

	== Motstandskvinne ==		== Motstandskvinne ==

EvaRogneflåten på 15. aug. 2025 kl. 09:43

2025-08-15T09:43:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 09:43
Linje 25:		Linje 25:

	Ett av kortene er via Sødahl.		Ett av kortene er via Sødahl.
			<gallery>
			Edel Sødahl 1917–1965 Falstadsentrerets kortserie 2025 1.png\|Postkortserie fra Falstadsenteret. Forsida av kortet om Edel Sødahl. {{Byline\|Falstadsenteret (2025)}}
			Edel Sødahl 1917–1965 Falstadsentrerets kortserie 2025 2.png\|Postkortserie fra Falstadsenteret. Tekstsida av kortet om Edel Sødahl.{{Byline\|Falstadsenteret (2025)}}
			</gallery>

			Tekstside:
			{{sitat\|"Edel Sødahl var kontordame og 26 år da hun i oktober 1943 ble arrestert sammen med sine to søsken. Hun hadde da lenge vært en del av en motstandsgruppe, som var ledet av hennes forlovede Odd Sørli. For å presse henne til å røpe informasjon om andre medlemmer i gruppen, ble hun satt i harde forhør og kraftig torturert, før hun ble sendt til [[Falstad fangeleir\|Falstad]]. I mai 1944 ble hun og [[Ragna Fredriksen (1922–1993)\|søsteren]] overført til fangeleiren [[Grini fangeleir\|Grini]] hvor de var fengslet til frigjøringen."}}

	Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:		Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

EvaRogneflåten på 15. aug. 2025 kl. 09:25

2025-08-15T09:25:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 09:25
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*''10 norske krigsinvalider til rekreasjonsleir i Nederland.'' Adresseavisen, torsdag 21. mai 1959, s. 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19590521_193_114_1}}.
	* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.		* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.
	*Gisnås, Lars: ''Sørli-familiens store krigstragedie.'' Adresseavisen, onsdag 12. desember 2007, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20071212_241_289_1}}.		*Gisnås, Lars: ''Sørli-familiens store krigstragedie.'' Adresseavisen, onsdag 12. desember 2007, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20071212_241_289_1}}.
Linje 38:		Linje 39:
	* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.		* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.		* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.

	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.
	* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.		* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.

EvaRogneflåten på 8. apr. 2025 kl. 07:55

2025-04-08T07:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 22:		Linje 22:
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>

	I 2025 ga [[Falstadsenteret]] ut en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning ''«Drontheim»'', som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)\|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)\|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet '''''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?'''''. Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra ''"Flere kvinner"'' rettet til biskop [[Arne Fjellbu (1890–1962)\|Arne Fjellbu]] i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i [[Nidarosdomen]].''' <ref>''Hr. fung. biskop Fjellbu.'' Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19450918_179_213_1}}.</ref> Ett av kortene er via Sødahl.		I 2025 ga [[Falstadsenteret]] ut en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning ''«Drontheim»'', som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)\|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)\|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet '''''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?'''''. Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra ''"Flere kvinner"'' rettet til biskop [[Arne Fjellbu (1890–1962)\|Arne Fjellbu]] i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i [[Nidarosdomen]].''' <ref>''Hr. fung. biskop Fjellbu.'' Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19450918_179_213_1}}.</ref>

			Ett av kortene er via Sødahl.

	Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:		Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

EvaRogneflåten: /* Ettermæle */

2025-02-28T10:59:56Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2025 kl. 10:59
Linje 22:		Linje 22:
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>

	I 2025 ~~laga~~ [[Falstadsenteret]] en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)\|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)\|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet '''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?''' Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:		I 2025 ga [[Falstadsenteret]] ut en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning ''«Drontheim»'', som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)\|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)\|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet '''''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?'''''. Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra ''"Flere kvinner"'' rettet til biskop [[Arne Fjellbu (1890–1962)\|Arne Fjellbu]] i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i [[Nidarosdomen]].''' <ref>''Hr. fung. biskop Fjellbu.'' Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19450918_179_213_1}}.</ref> Ett av kortene er via Sødahl.

			Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:
	{{sitat\|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}		{{sitat\|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}

EvaRogneflåten: /* Ettermæle */

2025-02-18T12:54:32Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 12:54
Linje 22:		Linje 22:
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>

	I 2025 laga [[Falstadsenteret]] en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning «Drontheim», ~~der~~ spørsmålet er '''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?''' Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:		I 2025 laga [[Falstadsenteret]] en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)\|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)\|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet '''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?''' Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:
	{{sitat\|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}		{{sitat\|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

EvaRogneflåten på 18. feb. 2025 kl. 11:33

2025-02-18T11:33:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Edel Sødahl portrett 1939 Falstadsenteret, ukjent fotograf 021018564746.jpeg~~\|miniatyr~~\|Edel Sødahl.{{byline\|Falstadsenteret, ukjent fotograf (1939)}}]]		{{thumb\|Edel Sødahl portrett 1939 Falstadsenteret, ukjent fotograf 021018564746.jpeg\|Edel Sødahl.{{byline\|Falstadsenteret, ukjent fotograf (1939)}}}}
	'''[[Edel Sødahl (1917–1965)\|Edel Schive Sødahl]]''' (født 9. juli 1917 i [[Trondheim]], død 23. desember 1965) var fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] ved flere anledninger (med fangenummer 1465 og 1602) og [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 10986) under [[andre verdenskrig]].		{{thumb\|Edel Sødahl lysing for Sørli, Odd, løytnant og sekretær Edel Schive Sødahl Norsk Lysingsblad 18.03.1947, s. 2.png\|Lysing for Sørli, Odd, løytnant og sekretær Edel Schive Sødahl.\|Avisklipp fra Norsk Lysingsblad 18.03.1947.}}
			'''[[Edel Sødahl (1917–1965)\|Edel Schive Sødahl]]''' (født 9. juli [[1917]] i [[Trondheim]], død 23. desember [[1965]]) var fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] ved flere anledninger (med fangenummer 1465 og 1602) og [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 10986) under [[andre verdenskrig]].

	== Familie ==		== Familie ==
	Hun var søster til [[Ragna]] og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli]], og de bosatte seg i Trondheim.		Hun var søster til [[Ragna]] og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli (1912–1976)\|Odd Sørli]], og de bosatte seg i [[Trondheim]].

	== Motstandskvinne ==		== Motstandskvinne ==
	Under andre verdenskrig drev hun kurervirksomhet og fikk blant annet smugla til seg rapporter og detaljerte opplysninger om tortur og ~~mishandlng~~ mot motstandsfolk. Hun ble arrestert flere ganger, og var fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Grini fangeleir\|Grini]]).		Under andre verdenskrig drev hun kurervirksomhet og fikk blant annet smugla til seg rapporter og detaljerte opplysninger om tortur og mishandling mot motstandsfolk. Hun ble arrestert flere ganger, og var fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Grini fangeleir\|Grini]]).

	== Fanget, arrestert og torturert ==		== Fanget, arrestert og torturert ==
	Høsten 1943 satte [[Gestapo]] og den norske agenten [[Henry Rinnan]] i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under «[[Aksjon Nidaros]]» finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på [[Vollan]], deretter fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]], for til sist å havne på [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet.		Høsten 1943 satte [[Gestapo]] og den norske agenten [[Henry Rinnan]] i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under «[[Aksjon Nidaros]]» finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på [[Vollan]], deretter fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]], for til sist å havne på [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet.

	Edel var forlova med [[Odd Sørli]], en kjent motstandsmann. Siden Gestapo ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med Verdalsgutta. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som [[Karsten Verdal]], [[Odd Vullum]] og [[Øystein Langseth]] hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. På grunn av tungt regn ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte Verdal-saken, der både Rinnan selv er omtalt og Sødahls vokterske [[Solveig Kleve]]. <ref>''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.</ref>		Edel var forlova med [[Odd Sørli (1912–1976)\|Odd Sørli]], en kjent motstandsmann. Siden [[Gestapo]] ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med Verdalsgutta. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som [[Karsten Verdal]], [[Odd Vullum]] og [[Øystein Langseth]] hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. På grunn av tungt regn ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte Verdal-saken, der både Rinnan selv er omtalt, samt Sødahls vokterske [[Solveig Kleve]]. <ref>''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.</ref>

	I et radiointervju fra 1965 forteller Sødahl om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»:		I et radiointervju fra 1965 forteller Sødahl om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»:
	{{Sitat\|Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå.}}		{{Sitat\|Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå.}}

	Sødahl døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio. <ref> ''Årbok 2013 Levanger historielag''. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.</ref>		Sødahl døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio. <ref>''Årbok 2013 Levanger historielag''. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.</ref>

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>

			I 2025 laga [[Falstadsenteret]] en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning «Drontheim», der spørsmålet er '''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?''' Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:
			{{sitat\|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
Linje 26:		Linje 29:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.		* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.
			*Gisnås, Lars: ''Sørli-familiens store krigstragedie.'' Adresseavisen, onsdag 12. desember 2007, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20071212_241_289_1}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 226, 227, 427-429, 587. ISBN 978-82-03-26751-2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 226, 227, 427-429, 587. ISBN 978-82-03-26751-2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.		* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.

EvaRogneflåten på 17. feb. 2025 kl. 16:39

2025-02-17T16:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 16:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Hun var søster til Ragna og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli]], og de bosatte seg i Trondheim.		Hun var søster til [[Ragna]] og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin [[Odd Sørli]], og de bosatte seg i Trondheim.

	== Motstandskvinne ==		== Motstandskvinne ==
Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>Falstadsenteret: [https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats ''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats? Omvisning'']</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 26:		Linje 26:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.		* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 226, 227, 427-429, 587. ISBN 978-82-03-26751-2.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 226, 227, 427-429, 587. ISBN 978-82-03-26751-2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.		* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.		* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.
	* Sødahl på [https://www.fanger.no/persons/8687 ''fanger.no.''] Besøkt 31.08.2021.
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.
	* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.		* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.
	* Årbok 2013 Levanger historielag. Om Sødahl. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.		* Årbok 2013 Levanger historielag. Om Sødahl. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002007197\|Edel Sødahl}}.
			== Eksterne lenker ==
			*{{Hbr1-1\|pc00000002007197\|''Edel Sødahl''}}.
			*''Edel Sødahl på'' [https://www.fanger.no/persons/8687 ''Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945''] Besøkt 31.08.2021.

	{{DEFAULTSORT:Sødahl, Edel}}		{{DEFAULTSORT:Sødahl, Edel}}

PaulVIF: /* Ettermæle */

2024-08-26T15:18:33Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 15:18
Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen ''"Hvorfor glemte de kvinnenes innsats"'', der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]]. <ref>https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats</ref>		I 2021 satte [[Falstadsenteret]] opp omvisningen «''Hvorfor glemte de kvinnenes innsats''», der de tok utgangspunkt i Sødahls historie. Bl.a. kunne publikum lytte til radiointervjuet beskrevet over i [[Kommandantboligen på Falstad]]. <ref>https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/omvisning-hvorfor-glemte-de-kvinnenes-innsats</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Fanget, arrestert og torturert */

2024-08-26T15:15:37Z

Fanget, arrestert og torturert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 15:15
Linje 9:		Linje 9:

	== Fanget, arrestert og torturert ==		== Fanget, arrestert og torturert ==
	Høsten 1943 satte [[Gestapo]] og den norske agenten [[Henry Rinnan]] i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under [["Aksjon Nidaros"]] finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på [[Vollan]], deretter fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]], for til sist å havne på [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet.		Høsten 1943 satte [[Gestapo]] og den norske agenten [[Henry Rinnan]] i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under «[[Aksjon Nidaros]]» finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på [[Vollan]], deretter fange på [[Falstad fangeleir\|Falstad]], for til sist å havne på [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet.

	Edel var forlova med [[Odd Sørli]], en kjent motstandsmann. Siden Gestapo ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med ~~Vædalsgutta~~. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som [[Karsten Verdal]], [[Odd Vullum]] og [[Øystein Langseth]] hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. ~~P.g.a.~~ tungt regn, ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte ~~Værdal~~-saken, der både Rinnan selv er omtalt og Sødahls vokterske [[Solveig Kleve]]. <ref>''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.</ref>		Edel var forlova med [[Odd Sørli]], en kjent motstandsmann. Siden Gestapo ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med Verdalsgutta. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som [[Karsten Verdal]], [[Odd Vullum]] og [[Øystein Langseth]] hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. På grunn av tungt regn ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte Verdal-saken, der både Rinnan selv er omtalt og Sødahls vokterske [[Solveig Kleve]]. <ref>''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.</ref>

	I et radiointervju fra 1965 forteller ~~Edel~~ om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»:		I et radiointervju fra 1965 forteller Sødahl om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»:
	{{Sitat\|Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå.}}		{{Sitat\|Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå.}}

	~~Edel~~ døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio. <ref> ''Årbok 2013 Levanger historielag''. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.</ref>		Sødahl døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio. <ref> ''Årbok 2013 Levanger historielag''. Historielaget, 2013, s. 206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060281015_001}}.</ref>

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 09:25
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*''10 norske krigsinvalider til rekreasjonsleir i Nederland.'' Adresseavisen, torsdag 21. mai 1959, s. 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19590521_193_114_1}}.
	* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.		* ''De dødsdømte ble pint så de tilsto mer enn de hadde gjort.'' Frk. Sødahl vitner i Rinnan-saken. Hun har selv vært under «behandling» av Rinnan. NTB-sak på forsida av Romsdals Budstikke 07.06.1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19460607_104_126_1}}.
	*Gisnås, Lars: ''Sørli-familiens store krigstragedie.'' Adresseavisen, onsdag 12. desember 2007, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20071212_241_289_1}}.		*Gisnås, Lars: ''Sørli-familiens store krigstragedie.'' Adresseavisen, onsdag 12. desember 2007, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20071212_241_289_1}}.
Linje 38:		Linje 39:
	* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.		* Norsk fangeleksikon. Cappelen, 1946, s. 391. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.		* Schmidt, Olaus: ''Familien Schive''. Johan Christiansens boktr., 1917, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020110907616}}.

	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105993/90 Sødahl i Gestapos fangeregister.] ''RA, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, F/Fa/Faa/L0006: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 10111-11420, 1944.'' Digitalarkivet.
	* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.		* ''Verdifullt dokument om Værdal-saken skrevet på klosettpapir.'' Romsdalsposten 07.06.1946, forsiden. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsposten_null_null_19460607_71_126_1}}.