https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_%281831%E2%80%931905%29 2026-07-25T17:25:51Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2646505&oldid=prev 2025-06-13T13:23:30Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden etter embetseksamen utførte han tjeneste ved [[Rikshospitalet]] og ved Fødselsstiftelsen (1857-1859). Dette skulle bli begynnelsen på hans arbeid ved Fødselsstiftelsen, en institusjon han skulle være knytt til resten av livet. Han ble først turnuskandidat ved stiftelsen og var samtidig lege ved [[Krigsskolen]] (1859). Han ble deretter assistentlege ved [[Gaustad sykehus]] (1859-1860), som han kombinerte med å være praktiserende lege i Christiania, fattiglege i [[Aker herred|Aker]] og hjelpelærer på jordmorskolen (1860-1863). Han var reservelege ved Fødselsstiftelsen i Akergata fra 1863 til 1866, og ble i 1867 eksaminator ved jordmorskolen. I 1864 hadde han også en stilling som kopist i indredepartementets medisinalkontor.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioden etter embetseksamen utførte han tjeneste ved [[Rikshospitalet]] og ved Fødselsstiftelsen (1857-1859). Dette skulle bli begynnelsen på hans arbeid ved Fødselsstiftelsen, en institusjon han skulle være knytt til resten av livet. Han ble først turnuskandidat ved stiftelsen og var samtidig lege ved [[Krigsskolen]] (1859). Han ble deretter assistentlege ved [[Gaustad sykehus]] (1859-1860), som han kombinerte med å være praktiserende lege i Christiania, fattiglege i [[Aker herred|Aker]] og hjelpelærer på jordmorskolen (1860-1863). Han var reservelege ved Fødselsstiftelsen i Akergata fra 1863 til 1866, og ble i 1867 eksaminator ved jordmorskolen. I 1864 hadde han også en stilling som kopist i indredepartementets medisinalkontor.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fra 1867 til 1868 hadde han offentlig stipend og var på vitenskapelige utenlandsreiser i henholdsvis Danmark, Tyskland og Frankrike. Slike turer gjennomførte han også på 1890-tallet. Han begynte å holde forelesninger om fødselsvitenskap og kvinne- og barnesykdommer ved universitetet i perioden 1868-1869, I 1870 ble han lærer på jordmorskolen, og i I 1871 ble han oppnevnt som medlem av kontrollkommisjonen for &quot;Oslo Sindssygeasyl&quot;, det vil si, Gaustad sykehus.&lt;ref&gt;Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1871, s. 710.&lt;/ref&gt;. Også senere i livet skulle han komme til å befatte seg med kommisjonsarbeid, blant annet i 1890, da han ble oppnevnt til Den kongelige skolekommisjon<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>som hadde i mandat å revidere «det højere skolevesen» i Norge. &lt;ref&gt;Norsk skoletiende 1890, s. 477.&lt;/ref&gt; Fra 1872-1873 var han konstituert overlege på Fødselsstiftelsen og barnehospitalet. &lt;ref&gt;Medicinsk revue 1905, vol 22, s. 200–203.; Conradi, &quot;Nekrolog over Edvard Schønberg&quot;, s. 731-734.&lt;/ref&gt;. Han var medlem av Frimurerlosjen fra 1864.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Fra 1867 til 1868 hadde han offentlig stipend og var på vitenskapelige utenlandsreiser i henholdsvis Danmark, Tyskland og Frankrike. Slike turer gjennomførte han også på 1890-tallet. Han begynte å holde forelesninger om fødselsvitenskap og kvinne- og barnesykdommer ved universitetet i perioden 1868-1869, I 1870 ble han lærer på jordmorskolen, og i I 1871 ble han oppnevnt som medlem av kontrollkommisjonen for &quot;Oslo Sindssygeasyl&quot;, det vil si, Gaustad sykehus.&lt;ref&gt;Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1871, s. 710.&lt;/ref&gt;. Også senere i livet skulle han komme til å befatte seg med kommisjonsarbeid, blant annet i 1890, da han ble oppnevnt til Den kongelige skolekommisjon som hadde i mandat å revidere «det højere skolevesen» i Norge. &lt;ref&gt;Norsk skoletiende 1890, s. 477.&lt;/ref&gt; Fra 1872-1873 var han konstituert overlege på Fødselsstiftelsen og barnehospitalet. &lt;ref&gt;Medicinsk revue 1905, vol 22, s. 200–203.; Conradi, &quot;Nekrolog over Edvard Schønberg&quot;, s. 731-734.&lt;/ref&gt;. Han var medlem av Frimurerlosjen fra 1864.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1875 tok han doktorgraden med en avhandling om tverrleie og skulderfødsel, altså innenfor obstetrikk. Han var dermed blant de fem første som avla doktorgraden i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet. &lt;ref&gt;H. Hopstock, De 50 første medicinske doktorpromotioner ved det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, s. 42.&lt;/ref&gt;. Allerede samme år ble han utnevnt til professor i medisin, med forpliktelse om å forelese om fødselsvitenskap samt «Fruentimmer- og børnesygdomme», med tiltredelse i januar 1876.&lt;ref&gt;Norske Universitets- og Skole-Annaler 1877 s. 2.&lt;/ref&gt;  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1875 tok han doktorgraden med en avhandling om tverrleie og skulderfødsel, altså innenfor obstetrikk. Han var dermed blant de fem første som avla doktorgraden i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet. &lt;ref&gt;H. Hopstock, De 50 første medicinske doktorpromotioner ved det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, s. 42.&lt;/ref&gt;. Allerede samme år ble han utnevnt til professor i medisin, med forpliktelse om å forelese om fødselsvitenskap samt «Fruentimmer- og børnesygdomme», med tiltredelse i januar 1876.&lt;ref&gt;Norske Universitets- og Skole-Annaler 1877 s. 2.&lt;/ref&gt;  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2644268:rev-2646505 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644268&oldid=prev 2025-06-10T09:22:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>[[Oline Christiane Brede]] (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og [[Oline Christiane Brede]] (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2644267:rev-2644268 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644267&oldid=prev 2025-06-10T09:22:43Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og &#039;[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>Oline Christiane Brede<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;</del>]] (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og &#039;[[Oline Christiane Brede]] (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2644266:rev-2644267 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644266&oldid=prev 2025-06-10T09:22:27Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og Oline Christiane Brede (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i [[Kristiansand]], død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;[[&#039;</ins>Oline Christiane Brede<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;]] </ins>(født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td></tr> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644265&oldid=prev 2025-06-10T09:21:37Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l44">Linje 44:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 44:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1875 - &#039;&#039;Om tverleiets behandling og skulderfödselen. Studier i födselsvidenskabens historie (med særlig henyn til den dansk-norske og norske medicinalhistorie) og i den praktiske födselshjelp.&#039;&#039; Christiania: Alb. Cammermeyer, 1875.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1875 - &#039;&#039;Om tverleiets behandling og skulderfödselen. Studier i födselsvidenskabens historie (med særlig henyn til den dansk-norske og norske medicinalhistorie) og i den praktiske födselshjelp.&#039;&#039; Christiania: Alb. Cammermeyer, 1875.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1877 - "Forløsningstangens betydning for og første indførelse i fødselshjælpen." ''Norsk magazin for Lægevidenskaben'' s. 197.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1887 - &quot;Et askolytisk skjævt Bækken.&quot; &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben,&#039;&#039; 1887, 4. rekke, 48. årgang, 3. bind, s 1-7.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1887 - &quot;Et askolytisk skjævt Bækken.&quot; &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben,&#039;&#039; 1887, 4. rekke, 48. årgang, 3. bind, s 1-7.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l50">Linje 50:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 52:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1887 - &quot;Kristiania Fødselsstiftelse 1818-87, med beretning 1883-86,&quot; &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben.&#039;&#039;  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1887 - &quot;Kristiania Fødselsstiftelse 1818-87, med beretning 1883-86,&quot; &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben.&#039;&#039;  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1877 - "Forløsningstangens betydning for og første indførelse i fødselshjælpen." ''Norsk magazin for Lægevidenskaben'' s. 197.</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1886 - &#039;&#039;Bidrag til Eklemsiens Belysning&#039;&#039; 39 sider.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1886 - &#039;&#039;Bidrag til Eklemsiens Belysning&#039;&#039; 39 sider.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2644264:rev-2644265 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644264&oldid=prev 2025-06-10T09:20:55Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l52">Linje 52:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 52:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1877 - &quot;Forløsningstangens betydning for og første indførelse i fødselshjælpen.&quot; &#039;&#039;Norsk magazin for Lægevidenskaben&#039;&#039; s. 197.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1877 - &quot;Forløsningstangens betydning for og første indførelse i fødselshjælpen.&quot; &#039;&#039;Norsk magazin for Lægevidenskaben&#039;&#039; s. 197.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1886 - ''Bidrag til Eklemsiens Belysning'' 39 sider.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1887 - ''Fra Børnepolikliniken i det gamle Rigshospital.'' 13 sider.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1892 - "Svek." Særtrykk av ''Norsk Magazin for Lægevidenskaben.'' 36 sider.  </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1897 - &#039;&#039;Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundrede&#039;&#039;, inngikk som et særtrykk av Henrik Jægers &#039;&#039;Illustreret norsk literaturhistorie.&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1897 - &#039;&#039;Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundrede&#039;&#039;, inngikk som et særtrykk av Henrik Jægers &#039;&#039;Illustreret norsk literaturhistorie.&#039;&#039;</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*1897 - ''Lærebog for jordmødre.'' Kristiania: Aschehoug</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1897 - &quot;Jordmodervæsenet og Jordmoderundervisningen i Norge før og nu&quot;, &#039;&#039;Tidsskrift for jordmødre&#039;&#039; 1897, vol. 3, nr. 6, s. 65-70.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*1897 - &quot;Jordmodervæsenet og Jordmoderundervisningen i Norge før og nu&quot;, &#039;&#039;Tidsskrift for jordmødre&#039;&#039; 1897, vol. 3, nr. 6, s. 65-70.</div></td></tr> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644256&oldid=prev 2025-06-10T09:13:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l27">Linje 27:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 27:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For flere av de norske distriktslegene kunne nok Schønberg oppfattes som bakstreversk, og lite villig til å tilrettelegge for effektiv bruk av jordmødre ute på landsbygdene. Et slikt syn kommer blant annet til syne i diskusjonen om hvorvidt jordmødre skulle få opplæring i å benytte seg av tang ved vanskelige fødsler. Debatten hadde sin opprinnelse i at tolv distriktsleger på Vestlandet hadde, sammen med overlege H. Vogt i Christiania, sendt inn et forslag om at jordmødrene på landet skulle få opplæring i å bruke en bekkenkrummet tang. Denne tangen var ikke veldig avansert, men likevel til stor nytte i fødsler hvor det var vanskelig å få ut barnet. Dette forslaget hadde likevel blitt blokkert av Schønberg og det Medisinske fakultet, som mente at jordmødrene hovedsakelig skulle brukes i normale fødsler, og dermed ikke hadde bruk for slike redskaper.&lt;ref&gt;Scønberg og Det medisinske fakultets begrunnelse skal være publisert i Norske Magazin for Lægevidenskap 10. hefte 1879.&lt;/ref&gt; Overlege Vogt, og en av distriktslegene, kom med hvert sitt motsvar til avslaget i 1881.&lt;ref&gt;Vogts innlegg finnes i &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben&#039;&#039;, se Litteratur og kilder.&lt;/ref&gt; Den anonymiserte distriktslegens innlegg ble publisert i &quot;Tidsskrift for praktisk medicin&quot;, og han vektla at Schønbergs konklusjon var basert på «ubevislige paastande og usynlige Fremtidsutsigter».&lt;ref&gt;Anonym, &quot;Om intrumenthjælp i Jordemoderpraxis, s. 194.&lt;/ref&gt;. Hovedkritikken mot Schønberg gikk ut på at han tilsynelatende manglet bakkekontakt med forholdene ute i de store landsdistriktene. Legen hevdet videre at bygdeallmuen sjelden benyttet jordmødre ved vanlige fødsler, men at de heller benyttet seg av distriktets «kloge hjælpekoner». Det betydde at jordmødrene først ble kontaktet når fødselen hadde blitt vanskelig, og dermed ble de ofte kontaktet for sent. Dette førte igjen til at mange opplevde å miste enten barn, mor, eller begge deler ved jordmorfødsel, som igjen hadde negativt utslag på allmuens tillitt til jordmoren. Distriktslegen sto dermed fast ved at det ville telle positivt både for jordmødrenes evne til å bistå i fødselen, og for deres generelle rykte på bygda, dersom de fikk tilgang på bekkentang og andre redskaper. Innlegget fra den anonyme distriktslegen fikk støtte fra lege [[A. G. Nørregaard]] i Haugesund, som trakk frem konkrete eksempler på hvordan opplæring i tangbruk kunne redde liv ute i distriktene.&lt;ref&gt;G. Nørregaard, &quot;Hvorlænge?&quot;, s 177-181.&lt;/ref&gt;. Til tross for press fra distriktene forble man skeptiske til at jordmødre skulle få opplæring i å bruke tang. Denne skepsisen kom for eksempel til syne hos komiteen som utarbeidet ny jordmorlov i 1898, noe som trolig skyldtes at Schønberg var medlem av komiteen.&lt;ref&gt;Aud Farstad, &#039;&#039;På liv og død. Distriktjordmødrenes historie,&#039;&#039; s. 153.&lt;/ref&gt;  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For flere av de norske distriktslegene kunne nok Schønberg oppfattes som bakstreversk, og lite villig til å tilrettelegge for effektiv bruk av jordmødre ute på landsbygdene. Et slikt syn kommer blant annet til syne i diskusjonen om hvorvidt jordmødre skulle få opplæring i å benytte seg av tang ved vanskelige fødsler. Debatten hadde sin opprinnelse i at tolv distriktsleger på Vestlandet hadde, sammen med overlege H. Vogt i Christiania, sendt inn et forslag om at jordmødrene på landet skulle få opplæring i å bruke en bekkenkrummet tang. Denne tangen var ikke veldig avansert, men likevel til stor nytte i fødsler hvor det var vanskelig å få ut barnet. Dette forslaget hadde likevel blitt blokkert av Schønberg og det Medisinske fakultet, som mente at jordmødrene hovedsakelig skulle brukes i normale fødsler, og dermed ikke hadde bruk for slike redskaper.&lt;ref&gt;Scønberg og Det medisinske fakultets begrunnelse skal være publisert i Norske Magazin for Lægevidenskap 10. hefte 1879.&lt;/ref&gt; Overlege Vogt, og en av distriktslegene, kom med hvert sitt motsvar til avslaget i 1881.&lt;ref&gt;Vogts innlegg finnes i &#039;&#039;Norsk Magazin for Lægevidenskaben&#039;&#039;, se Litteratur og kilder.&lt;/ref&gt; Den anonymiserte distriktslegens innlegg ble publisert i &quot;Tidsskrift for praktisk medicin&quot;, og han vektla at Schønbergs konklusjon var basert på «ubevislige paastande og usynlige Fremtidsutsigter».&lt;ref&gt;Anonym, &quot;Om intrumenthjælp i Jordemoderpraxis, s. 194.&lt;/ref&gt;. Hovedkritikken mot Schønberg gikk ut på at han tilsynelatende manglet bakkekontakt med forholdene ute i de store landsdistriktene. Legen hevdet videre at bygdeallmuen sjelden benyttet jordmødre ved vanlige fødsler, men at de heller benyttet seg av distriktets «kloge hjælpekoner». Det betydde at jordmødrene først ble kontaktet når fødselen hadde blitt vanskelig, og dermed ble de ofte kontaktet for sent. Dette førte igjen til at mange opplevde å miste enten barn, mor, eller begge deler ved jordmorfødsel, som igjen hadde negativt utslag på allmuens tillitt til jordmoren. Distriktslegen sto dermed fast ved at det ville telle positivt både for jordmødrenes evne til å bistå i fødselen, og for deres generelle rykte på bygda, dersom de fikk tilgang på bekkentang og andre redskaper. Innlegget fra den anonyme distriktslegen fikk støtte fra lege [[A. G. Nørregaard]] i Haugesund, som trakk frem konkrete eksempler på hvordan opplæring i tangbruk kunne redde liv ute i distriktene.&lt;ref&gt;G. Nørregaard, &quot;Hvorlænge?&quot;, s 177-181.&lt;/ref&gt;. Til tross for press fra distriktene forble man skeptiske til at jordmødre skulle få opplæring i å bruke tang. Denne skepsisen kom for eksempel til syne hos komiteen som utarbeidet ny jordmorlov i 1898, noe som trolig skyldtes at Schønberg var medlem av komiteen.&lt;ref&gt;Aud Farstad, &#039;&#039;På liv og død. Distriktjordmødrenes historie,&#039;&#039; s. 153.&lt;/ref&gt;  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Schønberg engasjerte seg også i de pågående diskusjonene om ugifte mødre og uekte barn som foregikk på 1890-tallet. Med sin kompetanse og ekspertise var han spesielt opptatt av spørsmålet om abort og såkalt fødsel i dølgsmål. Det vil si tilfeller hvor moren holdt svangerskapet skjult, for å enten sette bort eller drepe barnet etter fødselen. Det har blitt estimert at 13,5% av barna i Kristiania var født utenfor ekteskap i år 1900, og mange av disse ble satt bort til pleiemødre mot betaling.&lt;ref&gt;Arentz-Hansen, &quot;Kvinder med begavelse for lægevirksomhed&quot;, s. 127.&lt;/ref&gt; Dødeligheten blant disse bortsatte barna var mye høyere enn gjennomsnittlig, og opp mot 30% av dem døde før de hadde fylt ett år. Med utgangspunkt i sitt omfattende arbeid med spedbarnsdødelighet slo Schønberg, sammen med sunnhetsinspektør Berner i Kristiania, tilbake mot påstandene om at de bortsatte barna bevisst ble neglisjert av sine pleiemødre slik at de skulle dø. Schønberg og Berner mente at en slik praksis ville være i et fullstendig motsetningsforhold med det de forsto som den norske, barnekjære, folkesjelen. Dette romantiserende bildet av det norske folks barnekjærhet fikk noen harde møter med virkeligheten. Blant annet i 1901, da et nettverk av seks pleiemødre i Kristiania ble dømt for systematisk å ha drept fosterbarna de hadde tatt til seg.&lt;ref&gt;Samme som over s. 128.; Se også Marko Kovacevic, &#039;&#039;Hard Times, Hard Choices&#039;&#039;.&lt;/ref&gt; Man kjenner til mange eksempler på slike nettverk fra europeisk historie, og praksisen omtales ofte som «baby farming» eller «englefabrikker».</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Schønberg engasjerte seg også i de pågående diskusjonene om ugifte mødre og uekte barn som foregikk på 1890-tallet. Med sin kompetanse og ekspertise var han spesielt opptatt av spørsmålet om abort og såkalt fødsel i dølgsmål. Det vil si tilfeller hvor moren holdt svangerskapet skjult, for å enten sette bort eller drepe barnet etter fødselen. Det har blitt estimert at 13,5% av barna i Kristiania var født utenfor ekteskap i år 1900, og mange av disse ble satt bort til pleiemødre mot betaling.&lt;ref&gt;Arentz-Hansen, &quot;Kvinder med begavelse for lægevirksomhed&quot;, s. 127.&lt;/ref&gt; Dødeligheten blant disse bortsatte barna var mye høyere enn gjennomsnittlig, og opp mot 30% av dem døde før de hadde fylt ett år. Med utgangspunkt i sitt omfattende arbeid med spedbarnsdødelighet slo Schønberg, sammen med sunnhetsinspektør <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Hjalmar Normann </ins>Berner<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i Kristiania, tilbake mot påstandene om at de bortsatte barna bevisst ble neglisjert av sine pleiemødre slik at de skulle dø. Schønberg og Berner mente at en slik praksis ville være i et fullstendig motsetningsforhold med det de forsto som den norske, barnekjære, folkesjelen. Dette romantiserende bildet av det norske folks barnekjærhet fikk noen harde møter med virkeligheten. Blant annet i 1901, da et nettverk av seks pleiemødre i Kristiania ble dømt for systematisk å ha drept fosterbarna de hadde tatt til seg.&lt;ref&gt;Samme som over s. 128.; Se også Marko Kovacevic, &#039;&#039;Hard Times, Hard Choices&#039;&#039;.&lt;/ref&gt; Man kjenner til mange eksempler på slike nettverk fra europeisk historie, og praksisen omtales ofte som «baby farming» eller «englefabrikker».</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ettertiden har Schønberg også blitt kjent for at han, sammen med de andre professorene ved Det medisinske fakultet, blokkerte opptaket av kvinnelige studenter til medisinstudiet i 1881–1882. Forslaget om å tillate kvinnelige medisinstudenter ble først fremmet for Stortinget i 1881, med henvisning til at dette allerede var vanlig praksis i flere europeiske land. I forbindelse med høringen ble Det medisinske fakultetet bedt om å gi en uttalelse, hvor det andre utkastet ble ført i pennen av Schønberg. I uttalelsen fremmet professorene sitt syn om at kvinner manglet de nødvendige kognitive evnene for å være leger, og at de i tillegg ville slite med de psykiske belastningene i yrket. Professorene skrev:  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ettertiden har Schønberg også blitt kjent for at han, sammen med de andre professorene ved Det medisinske fakultet, blokkerte opptaket av kvinnelige studenter til medisinstudiet i 1881–1882. Forslaget om å tillate kvinnelige medisinstudenter ble først fremmet for Stortinget i 1881, med henvisning til at dette allerede var vanlig praksis i flere europeiske land. I forbindelse med høringen ble Det medisinske fakultetet bedt om å gi en uttalelse, hvor det andre utkastet ble ført i pennen av Schønberg. I uttalelsen fremmet professorene sitt syn om at kvinner manglet de nødvendige kognitive evnene for å være leger, og at de i tillegg ville slite med de psykiske belastningene i yrket. Professorene skrev:  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2644255:rev-2644256 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2644255&oldid=prev 2025-06-10T09:10:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 09:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l74">Linje 74:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 74:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Foss, Frithjof: &#039;&#039;Arendals Byes Historie&#039;&#039;. Utg. Arendal historielag. Arendal. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091403041}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Foss, Frithjof: &#039;&#039;Arendals Byes Historie&#039;&#039;. Utg. Arendal historielag. Arendal. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091403041}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Farstad, Aud: &#039;&#039;På liv og død. Distriktsjordmødrenes historie.&#039;&#039; Oslo: Samlaget, 2016.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Farstad, Aud: &#039;&#039;På liv og død. Distriktsjordmødrenes historie.&#039;&#039; Oslo: Samlaget, 2016.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grande, Jan: &#039;&#039;&quot;To rom i min mors hus&quot; : infeksjoner og deviasjoner i norsk kvinnemedisin ca 1850-1880&#039;&#039;. Utg. Senter for teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Trondhei</del>. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080609098}}.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grande, Jan: &#039;&#039;&quot;To rom i min mors hus&quot; : infeksjoner og deviasjoner i norsk kvinnemedisin ca 1850-1880&#039;&#039;. Utg. Senter for teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Trondheim</ins>. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080609098}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grøn, Fredrik. &#039;&#039;Det norske medicinske selskab, 1833-1933 : festskrift ved selskapets 100-års jubileum&#039;&#039;. Utg. Selskapet. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081404096}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grøn, Fredrik. &#039;&#039;Det norske medicinske selskab, 1833-1933 : festskrift ved selskapets 100-års jubileum&#039;&#039;. Utg. Selskapet. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081404096}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* H.K. Nekrolog over Professor Dr. Med. Edvard Schønberg. &#039;&#039;Medicinsk revue&#039;&#039; 1905, vol. 22, s. 200-203. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042880023_002}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* H.K. Nekrolog over Professor Dr. Med. Edvard Schønberg. &#039;&#039;Medicinsk revue&#039;&#039; 1905, vol. 22, s. 200-203. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042880023_002}}.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2638452:rev-2644255 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2638452&oldid=prev 2025-06-04T13:01:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Edvard Schønberg.jpg|Edvard Schønberg.|Ukjent/Oslo Museum}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Edvard Schønberg.jpg|Edvard Schønberg.|Ukjent/Oslo Museum}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Edvard Schønberg (1831–1905)|Edvard Schønberg]]&#039;&#039;&#039; (født 1831 i [[Arendal]], død 14. juni 1905 i [[Kristiania]]) var blant annet bestyrer ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]] i Kristiania og professor i medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania]]. Han ble en viktig foregangsmann innen studiet av obstetrikk og gynekologi i Norge.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Edvard Schønberg (1831–1905)|Edvard Schønberg]]&#039;&#039;&#039; (født 1831 i [[Arendal]], død 14. juni 1905 i [[Kristiania]]) var blant annet bestyrer ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]] i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Oslo|</ins>Kristiania<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og professor i medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania]]. Han ble en viktig foregangsmann innen studiet av obstetrikk og gynekologi i Norge.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Slekt og familie ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Slekt og familie ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i Kristiansand, død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og Oline Christiane Brede (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (født 25. oktober 1799 i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kristiansand<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, død 17. februar 1872) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] og Oline Christiane Brede (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5.&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2638451:rev-2638452 --> </table>

Haakonsor https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Sch%C3%B8nberg_(1831%E2%80%931905)&diff=2638451&oldid=prev 2025-06-04T13:00:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av [[Edvard Rebach Schønberg]] (1802–1886) underfogd i Arendal og [[Valborg Marie f. Aanonsen]]. Foreldrene ble gift i 1829. Moren var datter av &quot;musicus&quot; i Arendal, [[Henrik Schønberg]], og  [[Maren Brinch Wrensted]]. Barndomshjemmet hans i Arendal gikk under navnet Schønbergs hus og hadde matrikkelnummer 268a i 1893.&lt;ref&gt;Frithjof Foss, Arendals Byes Historie 1893/1998 s. 322.&lt;/ref&gt;. Hans søsken var: Henriette Margrethe (f. 1830), Maren Elisabeth (f. 1834), Caroline Grønbeck Lund (f. 1836), Carl Johan (f. 1840), Emil (1844–1876), Waldemar (f. 1848) og Oscar (f. 1850). Sistnevnte bror endte sin karriere som tollkasserer i Drammen (1911–1921).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (1799<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-1870</del>) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]]. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sammen </del>fikk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de </del>seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble gift i 1860 med [[Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1836-1913). Hun var datter av sogneprest [[Anton Wilhelm Fangen]] (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">født 25. oktober </ins>1799 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Kristiansand, død 17. februar 1872</ins>) til [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og Oline Christiane Brede (født 25. oktober i Kristiania, død 15. mars 1866 i Vestre Aker).&lt;ref&gt;Kitty Fangen, &#039;&#039;Slegten Fangen,&#039;&#039; s. 5</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&lt;/ref&gt; Edvard og Olivia </ins>fikk seks jenter, og visstnok én sønn:  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Christiane Schønberg (g. Dreyer)]] (1861-), [[Wilhelmine Schønberg]] (1864-1936) tok i 1902 over [[C. Bonnevies husholdningsskoles lærerindekurs]] i Kristiania, [[Henriette Schønberg Erken]] (1866-1953), var husstellærer og skrev kokebok. [[Mathilde Schønberg]] (1866-1923), skrev kokebok. [[Ingeborg Emilie Schønberg]] (1871-16. juli 1955) og [[Valborg Schønberg (g. Jacobsen)]] (1873- 24. mai 1931).  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l71">Linje 71:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 71:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Det Kongl. norske Frederiks Universitets Matrikul&#039;&#039;. Christiania. 1834. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021031683017_001}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Det Kongl. norske Frederiks Universitets Matrikul&#039;&#039;. Christiania. 1834. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021031683017_001}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &quot;Det kongelige norske Frederiks universitets aarsberetning for Aaret 1875&quot; i &#039;&#039;Norske Universitets- og Skole-Annaler&#039;&#039; 1877, 3. rekke, vol. 14 s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080880016_001}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &quot;Det kongelige norske Frederiks universitets aarsberetning for Aaret 1875&quot; i &#039;&#039;Norske Universitets- og Skole-Annaler&#039;&#039; 1877, 3. rekke, vol. 14 s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080880016_001}}.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* Fangen, Kitty. ''Slegten Fangen.'' Bergen: John Griegs trykkeri, 1927.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* Foss, Frithjof: ''Arendals Byes Historie''. Utg. Arendal historielag. Arendal. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091403041}}.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Farstad, Aud: &#039;&#039;På liv og død. Distriktsjordmødrenes historie.&#039;&#039; Oslo: Samlaget, 2016.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Farstad, Aud: &#039;&#039;På liv og død. Distriktsjordmødrenes historie.&#039;&#039; Oslo: Samlaget, 2016.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* Foss, Frithjof: ''Arendals Byes Historie''. Utg. Arendal historielag. Arendal. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091403041}}.</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grande, Jan: &#039;&#039;&quot;To rom i min mors hus&quot; : infeksjoner og deviasjoner i norsk kvinnemedisin ca 1850-1880&#039;&#039;. Utg. Senter for teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Trondhei. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080609098}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grande, Jan: &#039;&#039;&quot;To rom i min mors hus&quot; : infeksjoner og deviasjoner i norsk kvinnemedisin ca 1850-1880&#039;&#039;. Utg. Senter for teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Trondhei. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080609098}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grøn, Fredrik. &#039;&#039;Det norske medicinske selskab, 1833-1933 : festskrift ved selskapets 100-års jubileum&#039;&#039;. Utg. Selskapet. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081404096}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Grøn, Fredrik. &#039;&#039;Det norske medicinske selskab, 1833-1933 : festskrift ved selskapets 100-års jubileum&#039;&#039;. Utg. Selskapet. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081404096}}.</div></td></tr> </table>

Haakonsor