Eg e fydde på Straen eg - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-22T00:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 00:33
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:1933]]		[[Kategori:1933]]
			{{bm}}

Mbakkel2 på 15. aug. 2016 kl. 04:25

2016-08-15T04:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2016 kl. 04:25
Linje 10:		Linje 10:

	En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977.		En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977.

			[[Jan Høiland]] med [[Fred Nøddelund]]s orkester spilte inn sangen 18. september 1979. Den ble utgitt på singlen Triola TN 737.

	[[Gretelill Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]» (Talent TLS 3017) i 1976.		[[Gretelill Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]» (Talent TLS 3017) i 1976.

Mbakkel2 på 27. jun. 2016 kl. 14:20

2016-06-27T14:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]] som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933 som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate (Stavanger)\|Nedre Strandgate]]) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.		'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]] som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933 som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate (Stavanger)\|Nedre Strandgate]]) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret, at visa ble en slager.

	Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].		Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].

Mbakkel2 på 27. jun. 2016 kl. 14:13

2016-06-27T14:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]], som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate (Stavanger)\|Nedre Strandgate]]) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.		'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]] som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933 som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate (Stavanger)\|Nedre Strandgate]]) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.

	Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].		Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].

Mbakkel2 på 18. mai 2014 kl. 11:43

2014-05-18T11:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 11:43
Linje 11:		Linje 11:
	En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977.		En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977.

	[[~~Grete Lill~~ Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]» (Talent TLS 3017) i 1976.		[[Gretelill Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]» (Talent TLS 3017) i 1976.

	== Se også ==		== Se også ==

Mbakkel2 på 18. mai 2014 kl. 11:41

2014-05-18T11:41:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2014 kl. 11:41
Linje 9:		Linje 9:
	Ellers betyr Chesterfield i sangen store tunge skinntrukne Chesterfieldstoler, som var et sikkert tegn på velstand.		Ellers betyr Chesterfield i sangen store tunge skinntrukne Chesterfieldstoler, som var et sikkert tegn på velstand.

	En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977. [[~~Gretelill~~ Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]», 1976.		En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977.

			[[Grete Lill Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]» (Talent TLS 3017) i 1976.

	== Se også ==		== Se også ==

Mbakkel2 på 17. mai 2014 kl. 15:19

2014-05-17T15:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2014 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]], som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate]]) at ~~[[tablå]]et~~ foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.		'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]], som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate (Stavanger)\|Nedre Strandgate]]) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.

	Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].		Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].

Mbakkel2: Ny side: '''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i Straen jeg»''') er en typisk Stavanger-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Ev...

2014-05-17T15:18:14Z

Ny side: '''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i Straen jeg»''') er en typisk Stavanger-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Ev...

Ny side

'''«Eg e fydde på Straen eg»''' ('''«Jeg er født i [[Straen]] jeg»''') er en typisk [[Stavanger]]-sang. Melodien er engelske «Let's All Sing Like the Birdies Sing» av Tolchard Evans fra 1932. Teksten ble skrevet av [[Laurits Torssen]], som var husdikter på [[Samvirke]]. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketsj i en revy på [[Folkets hus]]. Det var på Kranen (ytterst i [[Nedre Strandgate]]) at [[tablå]]et foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med [[Per Kvist]] satte opp revyen ''Flamingo'' på teateret at visa ble en slager.

Visa ble første gang framført av [[Aslaug Tønnesen]].

Laurits Torssen fortalte i 1964 at sangen om gutten som savnet det meste, ble skrevet i de harde 30-årene, da mange mistet håpet om framtiden. Han fortalte videre at visas moral var: ''«Ta livet som det er, tap ikke motet, hold humøret oppe»''.

Teksten har holdt seg nesten uendret siden den ble skrevet. Da [[jojo]]-bølgen gikk over i 1933, ble teksten endret fra «Eg har ikkje Yo-Yo» til «Og me har bare do». Og i tredje vers ble teksten : ''«Me har' kje kjellar me fin akevit. Far min han liga 'kje a'ent enn sprit»'' byttet ut. I det siste refrenget er ordet «kompis» byttet ut med ordet «[[siddis]]» en gang mellom 1964 og 1976.

Ellers betyr Chesterfield i sangen store tunge skinntrukne Chesterfieldstoler, som var et sikkert tegn på velstand.

En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet ''[[Maktå på Straen]]'' (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977. [[Gretelill Tangen]]s versjon er i dag best kjent, fra [[August Mauritzen]]s samling «[[Me komme seint, men me komme godt]]», 1976.

== Se også ==
* [http://www.stavanger.museum.no/Resources/Filer/Eg%20e%20fydde%20på%20straen,%20eg.pdf Teksten på visen hentet fra Stavanger museum]

{{Wikipedia|no|Eg e fydde på Straen eg}}
[[Kategori:Viser og sanger]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:1933]]