Eggebogen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2022-05-10T12:14:07Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] [[1969]]. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]		[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] [[1969]]. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]
	'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området hatt stor sagbruksindustri, havneanlegg og fra 2000-tallet en større marina.		'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området hatt stor sagbruksindustri, havneanlegg og fra 2000-tallet en større marina.

Cnyborg på 24. feb. 2022 kl. 13:42

2022-02-24T13:42:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 13:42
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Morener]]

Gunnar E. Kristiansen på 7. feb. 2022 kl. 19:26

2022-02-07T19:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] [[1969]]. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]		[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] [[1969]]. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]
	'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området sagbruksindustri, havneanlegg og marina.		'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området hatt stor sagbruksindustri, havneanlegg og fra 2000-tallet en større marina.

	[[Egge]] har mange historiske minner, der de fleste er funnet på toppen av åsen. [[Egge gård]] har vært høvdingsete med betydelig makt. Det er rimelig å tro at det har vært bosetning og naust og båter gjennom mer enn tusen år i den lune vika i Eggebogen. Etter ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' er opphavet gammelnorsk bugr som betød «bog, bukt, krok».		[[Egge]] har mange historiske minner, der de fleste er funnet på toppen av åsen. [[Egge gård]] har vært høvdingsete med betydelig makt. Det er rimelig å tro at det har vært bosetning og naust og båter gjennom mer enn tusen år i den lune vika i Eggebogen. Etter ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' er opphavet gammelnorsk bugr som betød «bog, bukt, krok».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto i galleri

2022-01-29T16:50:17Z

Satt inn foto i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 16:50
Linje 20:		Linje 20:
	Eggebogen 1961.jpg\|Eggebogen 1961. [[Bogavegen]] krysser jernbanesporet som gikk til [[Bogakaia]]. De eldste husene ligger langs Bogavegen. Mellom Bogavegen og evja skimtes «Rampa». Her ble tømmerstokkene trukket opp fra sjøen og kjørt til saging. Foto: Knut S. Berg.		Eggebogen 1961.jpg\|Eggebogen 1961. [[Bogavegen]] krysser jernbanesporet som gikk til [[Bogakaia]]. De eldste husene ligger langs Bogavegen. Mellom Bogavegen og evja skimtes «Rampa». Her ble tømmerstokkene trukket opp fra sjøen og kjørt til saging. Foto: Knut S. Berg.
	Jernbanetrase til sykkelbane.jpg\|Jernbanesporet som gikk parallelt med [[Bogavegen]] er opparbeidet til gang og sykkelveg. Foto: Harald Duklæt.		Jernbanetrase til sykkelbane.jpg\|Jernbanesporet som gikk parallelt med [[Bogavegen]] er opparbeidet til gang og sykkelveg. Foto: Harald Duklæt.
			Krokett i Eggebogen 1962.jpg\|Krokett i [[Eggebogen]] sommeren 1962. Fra venstre: [[Åre Bartnes]], [[Leif Edvardsen]] (med ryggen til), [[Erling Haugan]], [[Einar Skjemstad]], [[Torstein Karlsen]], [[Waldemar Henriksen]] (står bøyd og spiller) og [[Ole Wiseth]]. De to til høyre er, fra venstre: [[Per-Odd Thorshaug]] og [[Rolf Trana]]. To jenter sitter i bakgrunnen, fra venstre: [[Else Bartnes]] og [[Svanhild Nilssen]]. I sjøspeilet: fire [[taubane\|taugbanebukker]]. I bakgrunnen til høyre: [[Steinkjer kornsilo]].
	</gallery>		</gallery>
	Sagbruket var opprinnelig [[Nordsjø Brug]], etablert på slutten av [[1800]]-tallet og drevet fram til [[1918]] da Helge-Rein-By Brug A/S tok over bruksretten på området. Området var og benyttet som verft hvor det blant annet ble bygd [[jekt]]er.		Sagbruket var opprinnelig [[Nordsjø Brug]], etablert på slutten av [[1800]]-tallet og drevet fram til [[1918]] da Helge-Rein-By Brug A/S tok over bruksretten på området. Området var og benyttet som verft hvor det blant annet ble bygd [[jekt]]er.

Gunnar E. Kristiansen på 20. jan. 2022 kl. 11:23

2022-01-20T11:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] 1969. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]		[[Fil:Nordsia og Nordsileiret 1969.jpg\|miniatyr\|Nordsia og [[Nordsileiret]] [[1969]]. Deler av den naturlige strandsonen er fremdeles i behold, til venstre er en rest av et tidligere elveløp fremdeles synlig. Nederst i venstre hjørne ses deler av [[Bogavegen]] og jernbanetraseen. Foto: [[Foreningen Gamle Steinkjer]].]]
	'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området sagbruksindustri, havneanlegg og marina.		'''[[Eggebogen]]''' er en tettbebyggelse i tidligere [[Egge kommune]], som ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]] i [[Trøndelag]] fra [[1964]]. Beliggenhet; nordvest for Steinkjer sentrum. Foruten boliger har området sagbruksindustri, havneanlegg og marina.

Gunnar E. Kristiansen: Tekst om kai i Bogen.

2021-07-16T06:45:17Z

Tekst om kai i Bogen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2021 kl. 06:45
Linje 12:		Linje 12:
	De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.		De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.

	[[Taubane Byafossen - Eggebogen\|Taubanen fra tresliperiet]] [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.		[[Taubane Byafossen - Eggebogen\|Taubanen fra tresliperiet]] [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping. Dette skulle tilsi at det må ha vært ei kai i tilknytning til den "brygga" som Byabruket bygde. Sannsynligheten taler for dette, men kildene forteller intet om ei kai før et stykke ut i 1910-åra.
	Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.		Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:32
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Trelast og småbåthavn */ om fortøyningsanordninger

2021-06-22T09:35:41Z

Trelast og småbåthavn: om fortøyningsanordninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 09:35
Linje 8:		Linje 8:
	Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold.		Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold.
	[[Fil:Eggebogen 1949.jpg\|miniatyr\|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]]		[[Fil:Eggebogen 1949.jpg\|miniatyr\|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]]
	Steinkjer hadde behov for dypvannskai og kaia på [[Bogatangen]] ble ferdig i [[1924]]. De viktigste eksportartiklene var tremasse, props og trelast pluss at havna ble brukt som transitthavn for svenske varer. Det ble da samtidig besluttet å bygge et jernbane-sidespor til [[Bogakaia]], som først ble ferdigstilt så sent som [[1927]]. Men det var ~~udhavn~~ i Eggebogen lenge før den såkalte eksportkaia kom på plass.		Steinkjer hadde behov for dypvannskai og kaia på [[Bogatangen]] ble ferdig i [[1924]]. De viktigste eksportartiklene var tremasse, props og trelast pluss at havna ble brukt som transitthavn for svenske varer. Det ble da samtidig besluttet å bygge et jernbane-sidespor til [[Bogakaia]], som først ble ferdigstilt så sent som [[1927]]. Men det var «udhavn» i Eggebogen lenge før den såkalte eksportkaia kom på plass. Større jekter og skip ble da ankret opp og etter hvert fortøyd i spesielle fortøyningsanordninger satt opp etter anvisning av havnedirektør [[Georg Daniel Barth Johnson]] på 1860-tallet.

	De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.		De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.

Gunnar E. Kristiansen: /* Trelast og småbåthavn */ Presisisering

2021-05-17T08:22:29Z

Trelast og småbåthavn: Presisisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 08:22
Linje 8:		Linje 8:
	Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold.		Området har gjennom hele den moderne tid vært preget av trelastindustriens framvekst. Både vegen og jernbanen fulgte sjøkanten fra Steinkjers sentrum ut til [[Bogakaia]] før [[Nordsileiret]] ble oppfylt i [[1976]]-[[1978]] for å bli utlagt til industriområde på 300 mål. Mellom oppfyllinga og Bogakaia er det fremdeles synlige spor etter gamle forhold.
	[[Fil:Eggebogen 1949.jpg\|miniatyr\|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]]		[[Fil:Eggebogen 1949.jpg\|miniatyr\|[[Eggebogen]] 1949: [[Bogatangen]]. Ikke mange naust, og en ganske "primitiv" vegstandard. Fyret til venstre, «Baillbua» til høyre. Stien inn i [[Eggeskogen]] - ovafor [[Esso]]-tankene.]]
	Steinkjer hadde behov for dypvannskai og kaia på [[Bogatangen]] ble ferdig i [[1924]]. De viktigste eksportartiklene var tremasse, props og trelast pluss at havna ble brukt som transitthavn for svenske varer. Det ble da samtidig besluttet å bygge et jernbane-sidespor til Bogakaia, som først ble ferdigstilt så sent som [[1927]].		Steinkjer hadde behov for dypvannskai og kaia på [[Bogatangen]] ble ferdig i [[1924]]. De viktigste eksportartiklene var tremasse, props og trelast pluss at havna ble brukt som transitthavn for svenske varer. Det ble da samtidig besluttet å bygge et jernbane-sidespor til [[Bogakaia]], som først ble ferdigstilt så sent som [[1927]]. Men det var udhavn i Eggebogen lenge før den såkalte eksportkaia kom på plass.

	De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.		De fiskerne og andre med små og middelsstore frakteskøyter som hadde tilhold i denne fra naturen nær perfekte naturhavna, følte seg imidlertid forulempet av statsbanene ved de inngrep som ble foretatt. Egge herredsstyre behandlet klagesaken fra båteierne i november 1923. Ordføreren opplyste da at jernbanen hadde anvist at båteierne kunne anlegge båthavna utenfor den nye kai. Da ble det påpekt at etter som det var Steinkjer kommune som eide grunnen der ble det et spørsmål om Steinkjer vil tillate anlegg av båthavn for de fire grunneierne som hadde krav på båthavn ved taksten. At disse ble uroet var da heller ikke så merkelig, etter som havna nå ikke hadde plass for en båt og langt mindre 4 eller flere. Saken ble debattert og fikk etter hvert sin løsning, men det tok tid - og ei trygg havn var i mellomtida gått tapt i Eggebogen.

	Taubanen fra tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.		[[Taubane Byafossen - Eggebogen\|Taubanen fra tresliperiet]] [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.
	Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.		Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.


	<gallery>		<gallery>

Gunnar E. Kristiansen: Kilder mm UNDER ARBEID

2021-05-08T18:47:23Z

Kilder mm UNDER ARBEID

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2021 kl. 18:47
Linje 14:		Linje 14:
	Taubanen fra tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.		Taubanen fra tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] A/S på [[Byafossen]] ut til Bogakaia ble bygd i årene [[1898]] – [[1899]], lengden av banen var 5 500 meter som var båret oppe av høge bukker konstruert i grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping.
	Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.		Taubanen ble lagt ned i [[1969]] og tremassen ble transporten med bil frem til [[1992]] da tresliperiet ble nedlagt.


	<gallery>		<gallery>
	Jektebygging i Eggebogen.jpg\|Jektebygging i [[Eggebogen]] på 1870-tallet. Båtbygger Ovesen sitter i forkant med to barn. I bakgrunnen ses to jekter under bygging. Toppåret for jektbygging på [[Innherred]] var 1879. Oppe på åskammen ses hovedlåna på [[Egge gård]] og [[Egge kirke]].		Jektebygging i Eggebogen.jpg\|Jektebygging i [[Eggebogen]] på 1870-tallet. Båtbygger Ovesen sitter i forkant med to barn. I bakgrunnen ses to jekter under bygging. Toppåret for jektbygging på [[Innherred]] var 1879. Oppe på åskammen ses hovedlåna på [[Egge gård]] og [[Egge kirke]].
Linje 35:		Linje 37:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Eggevandring: https://v1.steinkjerkunnskapsportal.no/egge/index.php?		*Eggevandring: https://v1.steinkjerkunnskapsportal.no/egge/index.php?
	*«Småplukk fra avisene - 23. ~~november 1923»~~ i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2005.		*«Småplukk fra avisene - 30. nov 1923;Fra Egge herredstyre onsdag. Båthavn i Eggebogen.» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2005.
	*[[Lars Lilleby Macedo]]: «Flyfoto av Steinvika og Eggebogen» i [[Årbok for Egge Historielag]] 2005.		*[[Lars Lilleby Macedo]]: «Flyfoto av Steinvika og Eggebogen» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2005.
			*«Eksporthavna i Bogen (Bogakaia)» i ''Årbok for Egge Historielag'' 2007

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]