Egnehjem - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 19:		Linje 19:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	*Hydro i Norge: [https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-Hydro/Var-historie/1900---1917/1908-Jovisst-ma-ogsa-arbeidere-ha-hus/ Jovisst må også arbeidere ha hus].		*Hydro i Norge: [https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-Hydro/Var-historie/1900---1917/1908-Jovisst-ma-ogsa-arbeidere-ha-hus/ Jovisst må også arbeidere ha hus].
			{{Bm}}

	[[Kategori:Økonomi]]		[[Kategori:Økonomi]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:55:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:55
Linje 20:		Linje 20:
	*Hydro i Norge: [https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-Hydro/Var-historie/1900---1917/1908-Jovisst-ma-ogsa-arbeidere-ha-hus/ Jovisst må også arbeidere ha hus].		*Hydro i Norge: [https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-Hydro/Var-historie/1900---1917/1908-Jovisst-ma-ogsa-arbeidere-ha-hus/ Jovisst må også arbeidere ha hus].

	[[~~kategori~~:Økonomi]]		[[Kategori:Økonomi]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

Rool på 11. jul. 2020 kl. 07:53

2020-07-11T07:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2020 kl. 07:53
Linje 7:		Linje 7:
	Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.		Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

	På [[Notodden]] finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk ~~Hydro]]s~~ arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].		På [[Notodden]] finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av [[Norsk Hydro]] som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til Norsk Hydros arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig: Lenker og kat.

2020-07-11T06:04:53Z

Lenker og kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2020 kl. 06:04
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien (Oslo)\|Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.		I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien (Oslo)\|Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.

	[[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjem]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] ble utbygget av Typografenes Byggeselskap som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på [[Nadderud (gård i Bærum)\|Nedre Nadderud]] gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.		[[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjem]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] ble utbygget av [[Typografenes Byggeselskap]] som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på [[Nadderud (gård i Bærum)\|Nedre Nadderud]] gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.

	Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.		Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

	På Notodden finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk Hydro]]s arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].		På [[Notodden]] finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk Hydro]]s arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].

	==Se også==		==Se også==
Linje 22:		Linje 22:
	[[kategori:Økonomi]]		[[kategori:Økonomi]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Boliger]]

PaulVIF på 5. jan. 2019 kl. 07:21

2019-01-05T07:21:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 07:21
Linje 7:		Linje 7:
	Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.		Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

	På Notodden finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk ~~hydro~~]]s arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].		På Notodden finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk Hydro]]s arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].

	==Se også==		==Se også==

Rool på 5. jan. 2019 kl. 01:11

2019-01-05T01:11:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2019 kl. 01:11
Linje 6:		Linje 6:

	Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.		Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

			På Notodden finner vi også et Egne hjem-område, et boligprosjekt i regi av Norsk Hydro som ble gjennomført i årene mellom 1910 og 1914. Det var planlagt å bygge 51 horisontaldelte tomannsboliger, med to rom og kjøkken i hver etasje, men det oppgis å ha blitt bygd 44. Etter oppføringen ble husene overdratt til [[Norsk hydro]]s arbeidere og funksjonærer, på vilkår om forkjøpsrett og forleierett for bedriften. I dag er de fleste av husene omgjort til eneboliger. Sentralt her er [[Egne Hjems gate (Notodden)\|Egne Hjems gate]].

	==Se også==		==Se også==
Linje 16:		Linje 18:

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			*Hydro i Norge: [https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-Hydro/Var-historie/1900---1917/1908-Jovisst-ma-ogsa-arbeidere-ha-hus/ Jovisst må også arbeidere ha hus].

	[[kategori:Økonomi]]		[[kategori:Økonomi]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

PaulVIF på 4. jan. 2019 kl. 20:49

2019-01-04T20:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 20:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. [[Hageby]]ene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.		'''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. [[Hageby]]ene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.

	I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.		I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien (Oslo)\|Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.

	[[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjem]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] ble utbygget av Typografenes Byggeselskap som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på [[Nadderud (gård i Bærum)\|Nedre Nadderud]] gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.		[[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjem]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] ble utbygget av Typografenes Byggeselskap som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på [[Nadderud (gård i Bærum)\|Nedre Nadderud]] gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.

			Innredningen av 83 leiligheter som nødboliger under boligmangelen etter [[andre verdenskrig]] i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]] fra mars 1949 ble gjennomført som et Egnehjem-prosjekt.

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 7. des. 2016 kl. 20:00

2016-12-07T20:00:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 20:00
Linje 2:		Linje 2:

	I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.		I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.

			[[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjem]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] ble utbygget av Typografenes Byggeselskap som sto for byggingen av en rekke selveierboliger på [[Nadderud (gård i Bærum)\|Nedre Nadderud]] gårds grunn i tiåret 1900–10. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. I denne perioden ble det reist hus til en hel liten landsby – «Typebyen». Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911.

	==Se også==		==Se også==

Rool: rettet feil i navn.

2015-07-15T11:35:32Z

rettet feil i navn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2015 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. [[Hageby]]ene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.		'''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. [[Hageby]]ene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.

	I [[Oslo]] har [[~~Egnehjemsveien~~]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.		I [[Oslo]] har [[Egnehjemveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg: Ny side: '''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funks...

2013-10-18T12:23:03Z

Ny side: '''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funks...

Ny side

'''Egnehjem''' er en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging i de første tiårene av 1900-tallet. Det dreier seg gjerne om småhusbebyggelse oppført for arbeidere eller funksjonærer, med tanke på at de skal kunne få seg egne hjem av en viss standard. Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensa midler å etter hvert bli eiere av sine hjem. [[Hageby]]ene er en variant av dette, basert på et engelsk mønster, men man finner også andre modeller. Man kan snakke om en «egnehjemsbevegelse», men det dreier seg ikke om noen organisasjon som står bak, men mer en felles oppfatning om boligpolitikk.

I [[Oslo]] har [[Egnehjemsveien]] fått navn etter denne trenden. [[Arctanderbyen]], som var landets første hageby, ligger til denne veien.

==Se også==

* [[Boligsamvirke]]
* [[Boligbyggelag]]
* [[Selvbyggerlag]]

==Kilder==

* {{Oslo byleksikon 2010}}

[[kategori:Økonomi]]
[[Kategori:Eiendomsforhold]]