Eidsfoss jernverk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 5. nov. 2025 kl. 11:35

2025-11-05T11:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eidsfoss Hof i Vestfold 2014.jpg\|Noen av de bevarte bygningene fra verket.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Eidsfoss Hof i Vestfold 2014.jpg\|Noen av de bevarte bygningene fra verket.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013012407089 0724 1.jpg\|Tegning av Eidsfoss verk fra ''Det Norske næringsliv'', utgitt 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013012407089 0724 1.jpg\|Tegning av Eidsfoss verk fra ''Det Norske næringsliv'', utgitt 1949.}}
	'''[[Eidsfoss jernverk]]''' er et tidligere jernverk [[Eidsfoss]] i [[Holmestrand kommune]]. Det ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.		'''[[Eidsfoss jernverk]]''' er et tidligere jernverk i [[Eidsfoss]] i [[Holmestrand kommune]]. Det ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

Kallrustad: koord., kommunereform

2025-11-05T11:34:49Z

koord., kommunereform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eidsfoss Hof i Vestfold 2014.jpg\|Noen av de bevarte bygningene fra verket.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Eidsfoss Hof i Vestfold 2014.jpg\|Noen av de bevarte bygningene fra verket.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013012407089 0724 1.jpg\|Tegning av Eidsfoss verk fra ''Det Norske næringsliv'', utgitt 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013012407089 0724 1.jpg\|Tegning av Eidsfoss verk fra ''Det Norske næringsliv'', utgitt 1949.}}
	'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[~~Hof~~ kommune]] ~~i [[Vestfold]]~~ ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.		'''[[Eidsfoss jernverk]]''' er et tidligere jernverk [[Eidsfoss]] i [[Holmestrand kommune]]. Det ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].
Linje 24:		Linje 24:
	* {{WP-lenke\|Eidsfos Jernverk\|nb}}		* {{WP-lenke\|Eidsfos Jernverk\|nb}}
	* {{kulturminne\|103976}}		* {{kulturminne\|103976}}
			{{artikkelkoord\|59.59624\|N\|10.03671\|Ø}}

	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Hof (Vestfold)]]		[[Kategori:Hof (Vestfold)]]

PaulVIF på 23. jul. 2025 kl. 19:04

2025-07-23T19:04:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:04
Linje 4:		Linje 4:

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

			Jernverket hadde helt fram til 1901 dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter. Da [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] kom i 1901 transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet løst.

	Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.		Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:28:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:28
Linje 23:		Linje 23:
	* {{kulturminne\|103976}}		* {{kulturminne\|103976}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Hof (Vestfold)]]		[[Kategori:Hof (Vestfold)]]

PaulVIF på 25. feb. 2023 kl. 17:02

2023-02-25T17:02:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 17:02
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.		'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.		Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.

Stigrp: ufullstendig setning

2023-02-25T15:22:04Z

ufullstendig setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 15:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.		'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].

	Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.		Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.

PaulVIF på 24. feb. 2023 kl. 16:52

2023-02-24T16:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.		'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

	I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], som var i familiens eie til 1861. Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.		I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]], som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].

			Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren\|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Siri Iversen: -

2021-02-26T08:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 08:19
Linje 12:		Linje 12:
	Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg\|Fra jernverksområdet. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg\|Fra jernverksområdet. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket, utstilt på [[Eidsfoss jernverksmuseum]]. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket, utstilt på Eidsfoss jernverksmuseum. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: byline

2021-02-26T08:16:48Z

byline

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 08:16
Linje 13:		Linje 13:
	Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket.		Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn bilde

2021-02-26T08:16:16Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 08:16
Linje 6:		Linje 6:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Eidsfoss Hof i Vestfold 2014 2.jpg\|Boliger på jernverket. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss Hof i Vestfold 2014 2.jpg\|Boliger på jernverket. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss industrihistoriske samlinger 2014.jpg\|Eidsfoss industrihistoriske samlinger. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss industrihistoriske samlinger 2014.jpg\|Eidsfoss industrihistoriske samlinger. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
Linje 13:		Linje 13:
	Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
			Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 08:19
Linje 12:		Linje 12:
	Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg\|Fra jernverksområdet. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg\|Fra jernverksområdet. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg\|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg\|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket, utstilt på [[Eidsfoss jernverksmuseum]]. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}		Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg\|Plansjer med produkter fra jernverket, utstilt på Eidsfoss jernverksmuseum. {{byline\|Siri Iversen\|2018}}
	</gallery>		</gallery>