Eidsivating - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. mar. 2022 kl. 10:00

2022-03-01T10:00:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 10:00
Linje 4:		Linje 4:
	Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.		Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.

	[[Snorre Sturlason\|Snorre]] forteller at det var [[Olav den hellige]] som etablerte ~~Eidsivatinget~~, og at dette skjedd omkring 1022. Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte dette, og den første sikre informasjonen kommer fra omkring et århundre senere, rundt 1116/1117.		[[Snorre Sturlason\|Snorre]] forteller at det var [[Olav den hellige]] som etablerte Eidsivating, og at dette skjedd omkring 1022. Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte dette, og den første sikre informasjonen kommer fra omkring et århundre senere, rundt 1116/1117.

	I likhet med de andre landskapstingene hadde Eidsivatinget sin egen lovtradisjon, [[Eidsivatingsloven]]. Mens vi kjenner [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] fra [[Vestlandet]] temmelig godt, er både Eidsivatings- og [[Borgartingsloven]] i liten grad kjent. Kristenretten fra begge de østlandske tingene er bevart, men ellers har det aller meste gått tapt. Noen avsnitt i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 kommer trolig fra Eidsivatingsloven.		I likhet med de andre landskapstingene hadde Eidsivatinget sin egen lovtradisjon, [[Eidsivatingsloven]]. Mens vi kjenner [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] fra [[Vestlandet]] temmelig godt, er både Eidsivatings- og [[Borgartingsloven]] i liten grad kjent. Kristenretten fra begge de østlandske tingene er bevart, men ellers har det aller meste gått tapt. Noen avsnitt i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 kommer trolig fra Eidsivatingsloven.

Cnyborg på 1. mar. 2022 kl. 10:00

2022-03-01T10:00:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over ~~Eidsivatinget~~, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over Eidsivating, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[~~Eidsivatinget~~]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. Allerede i [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.		'''[[Eidsivating]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. Allerede i [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.

	Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.		Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.
Linje 8:		Linje 8:
	I likhet med de andre landskapstingene hadde Eidsivatinget sin egen lovtradisjon, [[Eidsivatingsloven]]. Mens vi kjenner [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] fra [[Vestlandet]] temmelig godt, er både Eidsivatings- og [[Borgartingsloven]] i liten grad kjent. Kristenretten fra begge de østlandske tingene er bevart, men ellers har det aller meste gått tapt. Noen avsnitt i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 kommer trolig fra Eidsivatingsloven.		I likhet med de andre landskapstingene hadde Eidsivatinget sin egen lovtradisjon, [[Eidsivatingsloven]]. Mens vi kjenner [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] fra [[Vestlandet]] temmelig godt, er både Eidsivatings- og [[Borgartingsloven]] i liten grad kjent. Kristenretten fra begge de østlandske tingene er bevart, men ellers har det aller meste gått tapt. Noen avsnitt i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 kommer trolig fra Eidsivatingsloven.

	~~Eidsivatinget~~ besto fram til 1619/1620, da det ble erstatta av lagtingene på Hamar og i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]].		Eidsivating besto fram til 1619/1620, da det ble erstatta av lagtingene på Hamar og i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]].

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Eidsivatinget til Eidsivating over en omdirigering

2022-03-01T10:00:00Z

Cnyborg flyttet siden Eidsivatinget til Eidsivating over en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 10:00

Cnyborg på 9. feb. 2022 kl. 13:17

2022-02-09T13:17:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over Eidsivatinget, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over Eidsivatinget, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.		'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. Allerede i [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.

	Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.		Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.

Cnyborg: bilde

2022-02-09T13:14:31Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over Eidsivatinget, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.		'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.

Cnyborg på 9. feb. 2022 kl. 13:04

2022-02-09T13:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.		'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar\|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)\|Åker]] i [[Vang på Hedmarken\|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)\|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.

	Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei.		Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner\|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei. Skålvekta i [[Eidsvolls kommunevåpen]] er derimot knytta til tinget, såvel som til Eidsvoll som [[Grunnloven\|Grunnlovens]] vugge.

	[[Snorre Sturlason\|Snorre]] forteller at det var [[Olav den hellige]] som etablerte Eidsivatinget, og at dette skjedd omkring 1022. Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte dette, og den første sikre informasjonen kommer fra omkring et århundre senere, rundt 1116/1117.		[[Snorre Sturlason\|Snorre]] forteller at det var [[Olav den hellige]] som etablerte Eidsivatinget, og at dette skjedd omkring 1022. Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte dette, og den første sikre informasjonen kommer fra omkring et århundre senere, rundt 1116/1117.

Cnyborg: Ny side: '''Eidsivatinget''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er Hamar-området, og knyttes da særlig til gården Åker (Vang på He…

2022-02-09T13:03:09Z

Ny side: '''Eidsivatinget''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er Hamar-området, og knyttes da særlig til gården Åker (Vang på He…

Ny side

'''[[Eidsivatinget]]''' var et av de gamle landskapstingene. Det ble opprinnelig holdt i det som i dag er [[Hamar|Hamar-området]], og knyttes da særlig til gården [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang på Hedmarken|Vang]]. I [[tidlig middelalder]] ble det flytta til [[Tingvoll (Eidsvoll)|Tingvoll]] i [[Eidsvoll kommune]]. Navnet er i dag brukt på [[Eidsivating lagmannsrett]], som dekker [[Romerike]] og [[Innlandet fylke]]. Opprinnelig dekka tinget [[Hedmarken]], [[Hadeland]] og [[Romerike]], og senere ble [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] lagt til.

Det norrøne navnet var ''Heiðsævisþing'', som knyttes til ''Heiðsær'', det gamle navnet på [[Mjøsa]]. [[Heiner|Heider]] eller heiner var ei folkegruppe som bodde i dette området rundt rikssamlinga, og som ga navn både til sjøen og til [[Hedmarken]], ''Heiðmǫrk''. Sammenfallet mellom Eidsiva- og Eidsvoll ser ut til å være tilfeldig; ''eid'' i Eidsvoll kommer fra et ord for ferdselsvei.

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at det var [[Olav den hellige]] som etablerte Eidsivatinget, og at dette skjedd omkring 1022. Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte dette, og den første sikre informasjonen kommer fra omkring et århundre senere, rundt 1116/1117.

I likhet med de andre landskapstingene hadde Eidsivatinget sin egen lovtradisjon, [[Eidsivatingsloven]]. Mens vi kjenner [[Gulatingslova|Gulatingsloven]] fra [[Vestlandet]] temmelig godt, er både Eidsivatings- og [[Borgartingsloven]] i liten grad kjent. Kristenretten fra begge de østlandske tingene er bevart, men ellers har det aller meste gått tapt. Noen avsnitt i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 kommer trolig fra Eidsivatingsloven.

Eidsivatinget besto fram til 1619/1620, da det ble erstatta av lagtingene på Hamar og i [[Middelalderens Oslo|Oslo]].

== Litteratur og kilder ==

* [https://snl.no/Eidsivating Eidsivating] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Eidsivatinget|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Ting]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]