Eikeland (Holum) - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 06:54

2022-04-28T06:54:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 06:54
Linje 6:		Linje 6:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Eigeland
	\| førstnevnt = 1601		\| førstnevnt = 1601
	\| ryddet = Vikingtid eller før?		\| ryddet = Vikingtid eller før?
Linje 28:		Linje 28:
	På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.		På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.

	== Matrikkelopplysninger: ==		== Matrikkelopplysninger ==
	*Før 1838: matrikkelnr. 26, skyld 2 1/2 hud.		*Før 1838: matrikkelnr. 26, skyld 2 1/2 hud.
	*1838-1886: Matrikkelnr. 2, lnr. 574–578, skylddaler 5-1-17.		*1838-1886: Matrikkelnr. 2, lnr. 574–578, skylddaler 5-1-17.

Hans P. Hosar: Litt redigering

2022-04-28T06:48:22Z

Litt redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Faktaboks~~		:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
	\|~~overskrift~~ =		{{Infoboks gard
	\|~~innhold~~ =		\| målform =
	~~Gammel matrikkel: nr. 26, skyld: 2 1/2 hud.~~		\| bgfarge =
	~~1838-matrikkel: nr. 2, lnr. 574-578, skylddaler: 5-1-17.~~		\| navn = Eikeland
	~~Ny matrikkel:~~ gnr~~. 2, mark: 9,04.~~		\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = 1601
			\| ryddet = Vikingtid eller før?
			\| utskilt =
			\| sted = Holum
			\| sokn =
			\| kommune = Lindesnes
			\| fylke = Agder
			\| gnr = 84
			\| bnr =
			\| folketellinger =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	~~\|}}~~		'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' (gnr. 84) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.
	'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i ~~tidligere~~ [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.

	På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.		På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.

			== Matrikkelopplysninger: ==
			*Før 1838: matrikkelnr. 26, skyld 2 1/2 hud.
			*1838-1886: Matrikkelnr. 2, lnr. 574–578, skylddaler 5-1-17.
			*1886–1964: Gnr. 1. skyldmark 9,04.
			*1964–: Gnr. 84

	== Næringsgrunnlag ==		== Næringsgrunnlag ==

Hans P. Hosar: /* Bruksdeling og eiendomsforhold */

2022-04-25T05:31:41Z

Bruksdeling og eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 05:31
Linje 21:		Linje 21:
	Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.		Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.

	== ~~Bruksdeling~~ og eiendomsforhold ==		== Bruks- og eiendomsforhold ==
	På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. Den beste åkerjorda lå gjerne nærmest mittinga (møkkdynga) og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.		På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. Den beste åkerjorda lå gjerne nærmest mittinga (møkkdynga) og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.

Hans P. Hosar: Mindre justeringer

2022-04-25T05:29:42Z

Mindre justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 05:29
Linje 7:		Linje 7:

	\|}}		\|}}
	'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i ~~tidlegare~~ [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.		'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.

	På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.		På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.
Linje 21:		Linje 21:
	Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.		Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.

	== ~~Eiendomsforhold~~ ==		== Bruksdeling og eiendomsforhold ==
	På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. ~~Som på andre garder var navnet på~~ Den beste åkerjorda lå gjerne lå nærmest mittinga og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.		På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. Den beste åkerjorda lå gjerne nærmest mittinga (møkkdynga) og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.

	På Eikeland er det en blanding av beiterett og hogstskog, da det ikke har vært noen offentlig utskifting, bare minnelige avtaler mellom oppsitterne om bruksgrensene. Når disse ble inngått er ikke kjent. Heller ikke innmarka er i sammenhengende teiger, men ble delt tidlig etter at de nok opprinnelig var felleseie.		På Eikeland er det en blanding av beiterett og hogstskog, da det ikke har vært noen offentlig utskifting, bare minnelige avtaler mellom oppsitterne om bruksgrensene. Når disse ble inngått er ikke kjent. Heller ikke innmarka er i sammenhengende teiger, men ble delt tidlig etter at de nok opprinnelig var felleseie.

Marianne Wiig: omarb., fjernet mal

2022-04-22T14:14:16Z

omarb., fjernet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2022 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding}}~~		{{Faktaboks
			\|overskrift =
			\|innhold =
			Gammel matrikkel: nr. 26, skyld: 2 1/2 hud.
			1838-matrikkel: nr. 2, lnr. 574-578, skylddaler: 5-1-17.
			Ny matrikkel: gnr. 2, mark: 9,04.

	'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i ~~tidligere~~ [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		\|}}
			'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i tidlegare [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.

	~~Gammel matrikkel~~: ~~nr. 26~~, ~~skyld~~: ~~2 1/2 hud. 1838-matrikkel~~: ~~nr. 2~~, ~~lnr. 574-578, skylddaler~~: ~~5-1-17. Ny matrikkel~~: ~~gnr. 2, mark: 9,04~~.		På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.

	~~Eikeland ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, om lag 220 m.o.h.~~		== Næringsgrunnlag ==
	Det er forholdsvis flatt terreng rundt Eikelandsvannet, høvelig og vakker plass til å rydde en gard. Tida før første busetting kan være en gang i vikingtida, da veit vi mange heigarder blei rydda. Men garden kan være atskillig eldre enn det.		Gardsnavnet viser at det må ha vært verdifull eikeskog omkring garden i gammel tid. Skog var det senere smått med. Mens de i 1661 hadde «skov til brenneved», måtte de i 1802 ty til torv og lyng. Ole Kristensen har fortalt at det bare var ''en'' skikkelig furu i skogen da han var ung omkring 1800. For å få mer gras i heimrasten, måtte de tynne trær og kratt. I senere tid har det blitt planta mye gran og furu, og produksjonsskogen var omkring 1977 på 1075 dekar.
	~~Her~~ må ha vært verdifull eikeskog i gammel tid~~, som har gitt navnet; og på høgda nord for vannet står ennå ei kraftig eik, liksom et bumerke på garden~~.
	~~Eikeland grenser mot Solås~~ i ~~sør. Byttet går fra Mikkelsmyrveien~~ i ~~sørkanten av Virkelsheia~~ og ~~til Solås’s nordaustre endestav~~. ~~Derfra dreier~~ det i mer ~~nordvestlig retning~~, og ~~her bytter garden mot Kvidbergskår~~. I ~~aust~~ har ~~garden grense mot Svinestad, i nord mot Høyland i Øyslebø~~ og ~~Håland i Lindesnes. Her møtes altså tre kommuner i et punkt. I vest grenser garden mot Kårstøl.Garden er en grei firkant.~~
	~~I 1819 vurderes jorda som delvis kald og våt, middels dyrka, noe frostlendt. Arealet oppgis i 1865 til 125~~,~~6 mål dyrka mark~~ og ~~53 mål naturlig eng. Jordbruksarealet i 1939~~ var ~~191 da, derav 159 da fulldyrka. Etterhvert er mye av myrjorda blitt drenert, og det er ennå muligheter for dyrking~~.

	~~Skog var det smått med~~ i ~~eldre tid~~. I ~~1661 heter det «skov til brenneved», men i 1802~~ var ~~det torv og lyng til brensel~~.		I 1819 ble jorda vurdert som delvis kald og våt, middels dyrka og noe frostlendt. Arealet ble i 1865 oppgitt å være 125,6 mål dyrka mark og 53 mål naturlig eng. I 1939 var jordbruksarealet 191 dekar. Av dette var 159 dekar fulldyrka. Etter hvert ble også mye av myrjorda drenert for dyrking.

	~~Da Ole Kristensen var ung omkring 1800~~, ~~var det bare ei skikkelig furu~~ i ~~skogen, fortalte han. Bugangen~~ var ~~utilstrekkelig, så det gjaldt å tynne tre og kratt for å få mer grass og beite. I senere tid er~~ det ~~plantet mye både gran og furu~~. ~~Areal produksjonskog er 1075 da~~.		Garden hadde i 1661 to kverner i bekken mellom Lauvfallsvannet og Eikelandsvannet, og i 1819 var det 4 kverner. Ett av kvernhusene sto fortsatt i 1977.

	~~I bekken~~ som ~~renner~~ fra ~~Lauvfallsvannet, 236 m~~.~~o.h. Og ned~~ til ~~Eikelandsvannet er det kvernfall~~. I ~~1661 var~~ det ~~2 kverner her~~, og i ~~1819 var det 4 kverner. Ett av kvernhusene står ennå~~.		== Atkomst ==
			Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.

	~~Det~~ var ~~besværlig adkomst til garden~~ i ~~gamle dager~~. ~~Fra austenden av vannet går den bratte stien over heia og kommer igjen vest for Lianskleiva. Her hadde de en slags kirkevei;~~ på steder ~~ligger~~ det ~~steinheller i trappetrinn~~. ~~Lenger vest kom en bedre vei over heia, der kunne de kjøre karjol~~ på ~~1800-tallet. Men det~~ var få som ~~hadde hest~~ på ~~Eikeland~~, ~~så det blei mest å bære~~. ~~De gikk over heia til Mandal, og vendte hjem om kvelden med tunge byrde på ryggen. Det hendte~~ de dro til dalen og fikk båtskyss. Med en slik vei dro de ikke til handelsmannen hver dag ! I 1903 ble bygdeveien om Solås anlagt, og senere forlenget inn til Kårstøl, så her er nå vei til Skofteland i Sør Audnedal.		== Eiendomsforhold ==
			På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. Som på andre garder var navnet på Den beste åkerjorda lå gjerne lå nærmest mittinga og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.

	~~Noen offentlig utskifting har det ikke vært på~~ Eikeland~~, så her~~ er ~~fortsatt~~ blanding av beiterett og ~~hogsteskog~~, ~~og heller~~ ikke ~~innmarka er i sammenhengende teiger. Men oppsitterne må likevel med~~ minnelige avtaler ~~ha blitt enige~~ om bruksgrensene. Når ~~det skjedde~~ er ~~ukjent~~. ~~Opprinnelig har det nok vært fellesskap, men~~ innmarka er ~~blitt delt tidlig. En gang lå alle husene samlet~~ i ~~et klyngetun på det stedet som kalles «på Tuptan». Her må det ha vært en hel liten «landsby» av boliger og uthus. Alt så tidlig som på 1600-tallet var det nemlig fem oppsittere på Eikeland~~, og alle skulle jo ha sine driftsbygninger. Her ved tunet kalles det Dannemark, et eldgammelt navn som vi finner flere steder, gjerne der det er god jord. Her som på andre garder var Storågeren navnet på den beste åkerjorda, som gjerne lå nærmest mittinga. Denne storågeren er blitt delt ~~slik~~ at ~~alle fem bruk har deler av den~~.		På Eikeland er det en blanding av beiterett og hogstskog, da det ikke har vært noen offentlig utskifting, bare minnelige avtaler mellom oppsitterne om bruksgrensene. Når disse ble inngått er ikke kjent. Heller ikke innmarka er i sammenhengende teiger, men ble delt tidlig etter at de nok opprinnelig var felleseie.

	Skogen lå i fellesskap mye lenger enn innmarka~~. Den~~ hadde ~~mest~~ verdi ~~som bubeite, og så henta de hjem~~ lauv, lyng, bark og beit (~~bjørkeriset~~) til dyrefor. ~~Men når de begynte å interessere seg mer~~ for tømmeret, ble ~~det utsteinet~~ hogststykker til alle brukene~~. Disse ligger aust i skogen, mot Svinestadbyttet~~. I en avtale fra 1847 heter det at gardens oppsittere er blitt enige om «at udbytte den nylige oppvoksende hugsteskov»		Skogen lå i fellesskap mye lenger enn innmarka og hadde størst verdi for lauv, lyng, bark og beit (bjørkeris) høstet til dyrefor. Da det ble interesse for tømmeret, ble skogen delt i hogststykker til alle brukene. I en avtale fra 1847 heter det at gardens oppsittere er blitt enige om «at udbytte den nylige oppvoksende hugsteskov»

	~~Folketallet var i 1801 - 19, i 1865 - 21, i 1875 - 20, i 1946 - 14, i 1975 - 7.~~		==Kilder og litteratur==

	~~== Kilder og litteratur ==~~		*Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: Trenger opprydding (omskriving)

2022-03-25T07:26:33Z

Trenger opprydding (omskriving)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}

	'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

Marianne Wiig: standard innledn.

2022-03-22T16:50:54Z

standard innledn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:50
Linje 1:		Linje 1:
	Eikeland gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]].		'''[[Eikeland (Holum)\|Eikeland]]''' er gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].
	~~Gamle~~ matrikkel nr. 26, skyld 2 1/2 hud
	1838 nr 2, lnr 574-578, ~~skd~~ 5-1-17		Gammel matrikkel: nr. 26, skyld: 2 1/2 hud. 1838-matrikkel: nr. 2, lnr. 574-578, skylddaler: 5-1-17. Ny matrikkel: gnr. 2, mark: 9,04.
	~~Nye~~ matrikkel gnr. 2, mark 9,04

	Eikeland ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, om lag 220 m.o.h.		Eikeland ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, om lag 220 m.o.h.

Marianne Wiig: nb-lenke

2022-03-22T16:23:13Z

nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:23
Linje 26:		Linje 26:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	[[Bjørn ~~Slettan]]~~: ''[[Holum ~~gardshistorie]]~~'', 1977.		* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	~~[[Kategori:Lindesnes kommune]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Mandal]]~~{{bm}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

2020-01-02T13:44:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:44
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	{{bm}}		[[Kategori:Mandal]]{{bm}}

Kallrustad på 23. jul. 2019 kl. 07:16

2019-07-23T07:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	Eikeland ~~GNR~~ 84.		Eikeland gnr. 84 i tidligere [[Holum kommune]].
	Gamle matrikkel nr. 26, skyld 2 1/2 hud		Gamle matrikkel nr. 26, skyld 2 1/2 hud
	1838 nr 2, lnr 574-578, skd 5-1-17		1838 nr 2, lnr 574-578, skd 5-1-17