Eiker ski og ballklubb - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Knut Berglia» til «Knut Berglia»

2025-06-05T10:27:30Z

Teksterstatting – «Knut Berglia» til «Knut Berglia»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 10:27
Linje 47:		Linje 47:
	Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].		Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].

	Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad (1926–2017)\|Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.		Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad (1926–2017)\|Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia (1928–1996)\|Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.

	Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.		Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:17:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 10:		Linje 10:

	==Ski==		==Ski==
	{{thumb\|No-nb digibok 2012010308056 0936 1.jpg\|Det første skirennet i [[Ullernbakken]] i 1899\|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955}}[[Ullernbakken]] hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den var for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et nytt sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstillende, og en ny ombyggingskomite kom i 1940. I 1935-36 ble ~~forøvrig~~ «[[Eikerløypa]]» anlagt fra [[Skistua (Hokksund)\|Skistua]] på [[Øytjenn (Øvre Eiker)\|Øytjern]] og ned til Hokksund, noe som mange benyttet seg av. Skistua fikk også en oppgradering.		{{thumb\|No-nb digibok 2012010308056 0936 1.jpg\|Det første skirennet i [[Ullernbakken]] i 1899\|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955}}[[Ullernbakken]] hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den var for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et nytt sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstillende, og en ny ombyggingskomite kom i 1940. I 1935-36 ble for øvrig «[[Eikerløypa]]» anlagt fra [[Skistua (Hokksund)\|Skistua]] på [[Øytjenn (Øvre Eiker)\|Øytjern]] og ned til Hokksund, noe som mange benyttet seg av. Skistua fikk også en oppgradering.

	Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]».		Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]».

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:27:21Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:27
Linje 83:		Linje 83:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}


			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Idrettslag]]		[[Kategori:Idrettslag]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T12:32:26Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:32
Linje 80:		Linje 80:


	~~<br />~~
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	~~<br />~~

	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:11Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 77:		Linje 77:
	==Kilder==		==Kilder==
	* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004.		* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004.
	*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}}		*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:43:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:43
Linje 84:		Linje 84:
	<br />		<br />

	[[Kategori: Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori: Idrettslag]]		[[Kategori:Idrettslag]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 8. nov. 2023 kl. 08:57

2023-11-08T08:57:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 08:57
Linje 47:		Linje 47:
	Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].		Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].

	Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.		Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad (1926–2017)\|Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.

	Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.		Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)\|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.

Kallrustad: /* Fotball */

2023-05-09T09:42:18Z

Fotball

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.
	med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:09Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom ~~etterhvert~~ med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert
			med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:18:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:18
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori: Hokksund]]		[[Kategori: Hokksund]]
	[[Kategori: Idrettslag]]		[[Kategori: Idrettslag]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.
	med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom ~~etterhvert~~ med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert
			med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.