Eiksetra - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 20:		Linje 20:

	{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}
			{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]

	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Idrett og fritid]]		[[Kategori:Idrett og fritid]]

	~~{{F1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:57:23Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:57
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[~~kategori~~:Idrett og fritid]]		[[Kategori:Idrett og fritid]]

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:36:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:36
Linje 21:		Linje 21:
	{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Marianne Wiig: /* Referanse */ korr.

2022-04-26T14:50:46Z

Referanse: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 14:50
Linje 16:		Linje 16:

	==Referanse==		==Referanse==
	*[~~http~~://~~drammen~~.~~turistforeningen~~.no~~/cabin~~.~~php?fo_id=3295&page=1 DNT Drammen og Omegns nettside]~~		*[https://ut.no/hytte/10678/eiksetra Eiksetra] på ut.no, besøkt 26. april 2022
	* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''		*Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''

	{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}

Marianne Wiig: litt red.

2022-04-26T14:36:21Z

litt red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra.\|Magne Grønvold.}}
	'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[DNT Drammen og Omegn]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>		'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[DNT Drammen og Omegn]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
	<onlyinclude>Eiksetra var en husmannsplass under gården [[Renskoug]]. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. [[Trygve Tveten]], som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med [[Anna Ask]] fra [[Egge]] i [[Lier (Buskerud)\|Lier]]. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet~~. De~~ solgte ~~bærene~~ på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i [[Oslo]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Eiksetra var en husmannsplass under gården [[Renskoug]]. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. [[Trygve Tveten]], som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med [[Anna Ask]] fra [[Egge]] i [[Lier (Buskerud)\|Lier]]. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet, som de solgte på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i [[Oslo]].</onlyinclude>

	Allerede så tidlig som ved århundreskiftet kom noen få turgåere fra Drammen med matpakke og en egen strylle med kaffe i sekken. Kaffen fikk man kokt på kjøkkenet, og man kunne også få servering av varm melk gjennom vinduet.		Allerede så tidlig som ved århundreskiftet kom noen få turgåere fra Drammen med matpakke og en egen strylle med kaffe i sekken. Kaffen fikk man kokt på kjøkkenet, og man kunne også få servering av varm melk gjennom vinduet.

	Det bodde mange familier rundt Garsjø i mellomkrigsårene, og det var også skole her på sommeren når læreren hadde ferie.		Det bodde mange familier rundt Garsjø i mellomkrigsårene, og det var også skole her på sommeren når læreren hadde ferie. Frihetskjempere som lå i dekning på skauen fikk hjelp til mat og dekning på Eiksetra og området rundt Garsjø. Alle voksne karer som bodde rundt Garsjø satt fengslet de siste sju måneder av krigen. [[Bjarne Nilsen]] ble tatt med et kompromitterende brev i lomma, noe som førte til fengsling av karene og ubehagligheter for mødre og barn som bodde igjen hjemme fram til frigjøringen mai 1945.
	Frihetskjempere som lå i dekning på skauen fikk hjelp til mat og dekning på Eiksetra og området rundt Garsjø. Alle voksne karer som bodde rundt Garsjø satt fengslet de siste sju måneder av krigen. [[Bjarne Nilsen]] ble tatt med et kompromitterende brev i lomma, noe som førte til fengsling av karene og ubehagligheter for mødre og barn som bodde igjen hjemme fram til frigjøringen mai 1945.

	I 1952 kom det strøm fram til husene på Eiksetra. Det er mulig at strømmen hadde skyld i at innhuset fra cirka 1870 brant ned i 1952. Det er i alle fall sikkert at det ofte var strømbrudd og problemer med strømmen på grunn av snø og vind. Låven var akkurat ferdigbygd da innhuset brant, og hønsehuset ble omgjort til sommerbolig mens innhuset ble bygd opp igjen. Tømmer fra egen skog ble skåret på saga som lå like ved. Dette er huset som vi ~~idag~~ kjenner som Eiksetra.		I 1952 kom det strøm fram til husene på Eiksetra. Det er mulig at strømmen hadde skyld i at innhuset fra cirka 1870 brant ned i 1952. Det er i alle fall sikkert at det ofte var strømbrudd og problemer med strømmen på grunn av snø og vind. Låven var akkurat ferdigbygd da innhuset brant, og hønsehuset ble omgjort til sommerbolig mens innhuset ble bygd opp igjen. Tømmer fra egen skog ble skåret på saga som lå like ved. Dette er huset som vi i dag kjenner som Eiksetra.

	Det ble nå en oppgang i besøk og servering, men fra et småbruk, [[Martinsløkka]], like ved ble det også drevet med servering. Trygve mente det var behov for utvidelse, og i 1956 bygget han tømmertilbygget som blir brukt som kafe. Det var en riktig glanstid på Eiksetra i 60-årene. I annen etasje ble det innredet 5 overnattingsrom med ~~tilsammen~~ 10 senger. Trygve jobbet i skauen for skogeier [[AS Børresen\|Børresen]], mens Anna jobbet med turister, overnatting og servering. Eiksetra ble etter hvert et begrep for ski- og fotturister fra Drammen og Lier. På 1970- og 80-årene ble aktiviteten på Eiksetra redusert. Både barn og barnebarn av Anna og Trygve har eid og drevet eiendommen helt til [[Lier kommune]] kjøpte Eiksetra i 1992 av tidligere eier i tredje generasjon. Setra ble modernisert med sanitæranlegg, og det ble ansatt bofast bestyrer. Kommunestyret i Lier mente at en forening måtte drifte stedet, og DOT ble kontaktet. ~~DOT~~ sa ja til å ta på seg driftsansvaret, men det var et vanskelig valg å ta. DOT hadde på denne tida mange andre hytter med behov for store investeringer. DOT fikk imidlertid god støtte fra [[Røde Kors]] i Lier og lokale idrettslag.		Det ble nå en oppgang i besøk og servering, men fra et småbruk, [[Martinsløkka]], like ved ble det også drevet med servering. Trygve mente det var behov for utvidelse, og i 1956 bygget han tømmertilbygget som blir brukt som kafe. Det var en riktig glanstid på Eiksetra i 1960-årene. I annen etasje ble det innredet 5 overnattingsrom med til sammen 10 senger. Trygve jobbet i skauen for skogeier [[AS Børresen\|Børresen]], mens Anna jobbet med turister, overnatting og servering. Eiksetra ble etter hvert et begrep for ski- og fotturister fra Drammen og Lier. På 1970- og 80-årene ble aktiviteten på Eiksetra redusert. Både barn og barnebarn av Anna og Trygve har eid og drevet eiendommen, helt til [[Lier kommune]] kjøpte Eiksetra i 1992 av tidligere eier i tredje generasjon. Setra ble modernisert med sanitæranlegg, og det ble ansatt bofast bestyrer. Kommunestyret i Lier mente at en forening måtte drifte stedet, og DOT ble kontaktet. De sa ja til å ta på seg driftsansvaret, men det var et vanskelig valg å ta. DOT hadde på denne tida mange andre hytter med behov for store investeringer. DOT fikk imidlertid god støtte fra [[Røde Kors]] i Lier og lokale idrettslag.

	DOT benytter setra til aktiviteter for barn og familier~~. Bestyrerparet kan lage skreddersydde friluftstilbud for~~ skoler og grupper som ønsker utdypning i friluftsliv. Hytta har på grunn av brannsikkerhet begrensede muligheter for overnatting~~. En~~ lavoleir er etablert ved setra. ~~Her ligger forholdene godt til rette for friluftsovernatting. Eiksetra er et utmerket utgangspunkt for turer innover i Finnemarka både sommer og vinter. Her er det~~ skileikanlegg og lysløype.		DOT benytter setra til aktiviteter for barn og familier, skoler og grupper som ønsker utdypning i friluftsliv. Hytta har på grunn av brannsikkerhet begrensede muligheter for overnatting, men en lavoleir med overnattingsmulighet er etablert ved setra. Det fins også skileikanlegg og lysløype, og fra Egge i Lier går det er helårs bilvei.

	~~Setra er åpen~~ i ~~helgene hele året. Det~~ er helårs bilvei ~~fra Egge i Lier (bompenger)~~.

	==Referanse==		==Referanse==

MagneG på 30. okt. 2014 kl. 19:06

2014-10-30T19:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}
	'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>		'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[DNT Drammen og Omegn]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
Linje 19:		Linje 19:

	==Referanse==		==Referanse==
	*[http://~~dotf~~.no ~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforenings~~ nettside]		*[http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=3295&page=1 DNT Drammen og Omegns nettside]
	* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''		* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''

MagneG på 28. okt. 2014 kl. 22:16

2014-10-28T22:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 22:16
Linje 14:		Linje 14:
	Det ble nå en oppgang i besøk og servering, men fra et småbruk, [[Martinsløkka]], like ved ble det også drevet med servering. Trygve mente det var behov for utvidelse, og i 1956 bygget han tømmertilbygget som blir brukt som kafe. Det var en riktig glanstid på Eiksetra i 60-årene. I annen etasje ble det innredet 5 overnattingsrom med tilsammen 10 senger. Trygve jobbet i skauen for skogeier [[AS Børresen\|Børresen]], mens Anna jobbet med turister, overnatting og servering. Eiksetra ble etter hvert et begrep for ski- og fotturister fra Drammen og Lier. På 1970- og 80-årene ble aktiviteten på Eiksetra redusert. Både barn og barnebarn av Anna og Trygve har eid og drevet eiendommen helt til [[Lier kommune]] kjøpte Eiksetra i 1992 av tidligere eier i tredje generasjon. Setra ble modernisert med sanitæranlegg, og det ble ansatt bofast bestyrer. Kommunestyret i Lier mente at en forening måtte drifte stedet, og DOT ble kontaktet. DOT sa ja til å ta på seg driftsansvaret, men det var et vanskelig valg å ta. DOT hadde på denne tida mange andre hytter med behov for store investeringer. DOT fikk imidlertid god støtte fra [[Røde Kors]] i Lier og lokale idrettslag.		Det ble nå en oppgang i besøk og servering, men fra et småbruk, [[Martinsløkka]], like ved ble det også drevet med servering. Trygve mente det var behov for utvidelse, og i 1956 bygget han tømmertilbygget som blir brukt som kafe. Det var en riktig glanstid på Eiksetra i 60-årene. I annen etasje ble det innredet 5 overnattingsrom med tilsammen 10 senger. Trygve jobbet i skauen for skogeier [[AS Børresen\|Børresen]], mens Anna jobbet med turister, overnatting og servering. Eiksetra ble etter hvert et begrep for ski- og fotturister fra Drammen og Lier. På 1970- og 80-årene ble aktiviteten på Eiksetra redusert. Både barn og barnebarn av Anna og Trygve har eid og drevet eiendommen helt til [[Lier kommune]] kjøpte Eiksetra i 1992 av tidligere eier i tredje generasjon. Setra ble modernisert med sanitæranlegg, og det ble ansatt bofast bestyrer. Kommunestyret i Lier mente at en forening måtte drifte stedet, og DOT ble kontaktet. DOT sa ja til å ta på seg driftsansvaret, men det var et vanskelig valg å ta. DOT hadde på denne tida mange andre hytter med behov for store investeringer. DOT fikk imidlertid god støtte fra [[Røde Kors]] i Lier og lokale idrettslag.

	DOT benytter setra til aktiviteter for barn og familier. ~~Bestyrerne [[Truls Hafslund]] og [[Turid Avdal]]~~ kan lage skreddersydde friluftstilbud for skoler og grupper som ønsker utdypning i friluftsliv. Hytta har på grunn av brannsikkerhet begrensede muligheter for overnatting. En lavoleir er etablert ved setra. Her ligger forholdene godt til rette for friluftsovernatting. Eiksetra er et utmerket utgangspunkt for turer innover i Finnemarka både sommer og vinter. Her er det skileikanlegg og lysløype.		DOT benytter setra til aktiviteter for barn og familier. Bestyrerparet kan lage skreddersydde friluftstilbud for skoler og grupper som ønsker utdypning i friluftsliv. Hytta har på grunn av brannsikkerhet begrensede muligheter for overnatting. En lavoleir er etablert ved setra. Her ligger forholdene godt til rette for friluftsovernatting. Eiksetra er et utmerket utgangspunkt for turer innover i Finnemarka både sommer og vinter. Her er det skileikanlegg og lysløype.

	Setra er åpen i helgene hele året. Det er helårs bilvei fra Egge i Lier (bompenger).		Setra er åpen i helgene hele året. Det er helårs bilvei fra Egge i Lier (bompenger).

MagneG på 28. okt. 2014 kl. 09:29

2014-10-28T09:29:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}
	'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>		'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>
Linje 23:		Linje 22:
	* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''		* Drammens og Oplands Turistforening: ''Årbok 1995''

			{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T09:39:34Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 09:39
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:~~Turisthytter i Buskerud~~]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:~~Bygninger i~~ Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser ~~i Buskerud~~]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[~~Kategori~~:Idrett og fritid ~~i Buskerud~~]]		[[kategori:Idrett og fritid]]

	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: korr.

2013-04-01T09:25:14Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|49\|09\|N\|10\|07\|38\|E\|}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eiksetra i Lier kommune.JPG\|Eiksetra\|Magne Grønvold}}
	'''[[Eiksetra]]''', (385 meter over havet), er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>		'''[[Eiksetra]]''' (385 meter over havet) er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger ved [[Garsjø]] i [[Finnemarka]] nord for [[Drammen]]. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
	<onlyinclude>Eiksetra var en husmannsplass under gården [[Renskoug]]. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. [[Trygve Tveten]], som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med [[Anna Ask]] fra [[Egge]] i [[Lier (Buskerud)\|Lier]]. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet. De solgte bærene på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i [[Oslo]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Eiksetra var en husmannsplass under gården [[Renskoug]]. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. [[Trygve Tveten]], som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med [[Anna Ask]] fra [[Egge]] i [[Lier (Buskerud)\|Lier]]. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet. De solgte bærene på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i [[Oslo]].</onlyinclude>

	~~<onlyinclude>~~Allerede så tidlig som ved århundreskiftet kom noen få turgåere fra Drammen med matpakke og en egen strylle med kaffe i sekken. Kaffen fikk man kokt på kjøkkenet, og man kunne også få servering av varm melk gjennom vinduet. ~~</onlyinclude>~~		Allerede så tidlig som ved århundreskiftet kom noen få turgåere fra Drammen med matpakke og en egen strylle med kaffe i sekken. Kaffen fikk man kokt på kjøkkenet, og man kunne også få servering av varm melk gjennom vinduet.

	Det bodde mange familier rundt Garsjø i mellomkrigsårene, og det var også skole her på sommeren når læreren hadde ferie.		Det bodde mange familier rundt Garsjø i mellomkrigsårene, og det var også skole her på sommeren når læreren hadde ferie.