Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

2026-06-10T08:36:44Z

Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 32:		Linje 32:
	Det første store prosjektet ved domkirken var restaurering av oktogonen, det sentrale elementet hvor [[Olavsskrinet]] hadde stått. Her gikk han langt mer forsiktig fram enn Schirmer hadde gjort, men mange var negative til at han skifta ut [[barokk]]uppelen med et spisst tak, slik det opprinnelig hadde vært. I takkonstruksjonen brukte han jernbjelker, for å unngå en ny brann. Oktogonen sto klar i 1877. Deretter fulgte arbeid med det [[gotisk stil\|gotiske]] langkoret fra 1877 til 1890. Mange steiner fra koret ble funnet i nyere murer, og Christie la et enormt tredimensjonalt puslespill for å få mest mulig tilbake på sin opprinnelige plass. Deretter begynte arbeidet med tverrskipet, i [[romansk stil]], som endte i 1901 med at et nytt sentraltårn med høyt spir kom på plass. Tanken da dette ble satt opp var at vestskipet ikke skulle gjenreises, men i stedet fortsette å stå som ruin. Men under arbeidet ble det klart at man hadde klare spor etter vestskipet at det var mulig å rekonstruere det slik det hadde blitt reist på 1200-tallet. Dermed begynte dette arbeidet. I 1906 hadde man kommet så langt at det kunne brukes under [[kongekroninga i 1906\|kongekroninga]].		Det første store prosjektet ved domkirken var restaurering av oktogonen, det sentrale elementet hvor [[Olavsskrinet]] hadde stått. Her gikk han langt mer forsiktig fram enn Schirmer hadde gjort, men mange var negative til at han skifta ut [[barokk]]uppelen med et spisst tak, slik det opprinnelig hadde vært. I takkonstruksjonen brukte han jernbjelker, for å unngå en ny brann. Oktogonen sto klar i 1877. Deretter fulgte arbeid med det [[gotisk stil\|gotiske]] langkoret fra 1877 til 1890. Mange steiner fra koret ble funnet i nyere murer, og Christie la et enormt tredimensjonalt puslespill for å få mest mulig tilbake på sin opprinnelige plass. Deretter begynte arbeidet med tverrskipet, i [[romansk stil]], som endte i 1901 med at et nytt sentraltårn med høyt spir kom på plass. Tanken da dette ble satt opp var at vestskipet ikke skulle gjenreises, men i stedet fortsette å stå som ruin. Men under arbeidet ble det klart at man hadde klare spor etter vestskipet at det var mulig å rekonstruere det slik det hadde blitt reist på 1200-tallet. Dermed begynte dette arbeidet. I 1906 hadde man kommet så langt at det kunne brukes under [[kongekroninga i 1906\|kongekroninga]].

	Mens han arbeida på Nidarosdomen rakk han også å utføre andre arbeider, som bygningen fra 1874 til [[Nickelsens Pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9 i [[Christiania]] og restaurering av [[Bergen domkirke]] 1880–1883 sammen med [[Peter Andreas Blix]].		Mens han arbeida på Nidarosdomen rakk han også å utføre andre arbeider, som bygningen fra 1874 til [[Nickelsens Pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9 i [[Christiania]] og restaurering av [[Bergen domkirke]] 1880–1883 sammen med [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]].

	Christie døde kort tid etter kroninga i 1906. Han var da, som i 1885 og 1900, bosatt i [[Gartnergata (Trondheim)\|Gartnergata]] i Trondheim.<ref>{{folketelling\|pf01053300000069\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1885\|Trondheim kjøpstad}}, {{folketelling\|pf01037426003503\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1900\|Trondheim kjøpstad}} og {{digitalarkivet\|pg00000001125356\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> Han etterlot seg en plan for vestfronten, som er et svært viktig element i ei gotisk kirke. Denne ble omstridt, og etter flere år fikk den en annen utforming enn det han hadde anbefalt. Med unntak av vestfronten er det meste av Nidarosdomen slik den nå står Christies verk.		Christie døde kort tid etter kroninga i 1906. Han var da, som i 1885 og 1900, bosatt i [[Gartnergata (Trondheim)\|Gartnergata]] i Trondheim.<ref>{{folketelling\|pf01053300000069\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1885\|Trondheim kjøpstad}}, {{folketelling\|pf01037426003503\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1900\|Trondheim kjøpstad}} og {{digitalarkivet\|pg00000001125356\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> Han etterlot seg en plan for vestfronten, som er et svært viktig element i ei gotisk kirke. Denne ble omstridt, og etter flere år fikk den en annen utforming enn det han hadde anbefalt. Med unntak av vestfronten er det meste av Nidarosdomen slik den nå står Christies verk.

Stigrp: /* Slekt */

2026-04-27T12:30:53Z

Slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:30
Linje 8:		Linje 8:
	==Slekt==		==Slekt==

	Han var sønn av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie (1785–1872)\|Werner Hosewinckel Christie]] (1785–1872) og [[Hansine Langsted (1802–1864)\|Hansine Langsted]] (1802–1864). Faren tilhørte slekta [[Christie]], og han oppkalte sønnen sin etter broren, kjøpmann [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780–1855)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1780–1855). En annen bror av faren var [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], eidsvollsmann og stortingspresident.		Han var sønn av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie (1785–1872)\|Werner Hosewinckel Christie]] (1785–1872) og [[Hansine Langsted (1802–1864)\|Hansine Langsted]] (1802–1864). Faren tilhørte slekta [[Christie]], og han oppkalte sønnen sin etter broren, kjøpmann [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780–1855)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1780–1855). En annen bror av faren var [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1778–1849), eidsvollsmann og stortingspresident.

	Han var bror av veiingeniør [[Johan Koren Christie (1827–1907)\|Johan Koren Christie]] (1827–1907).		Han var bror av veiingeniør [[Johan Koren Christie (1827–1907)\|Johan Koren Christie]] (1827–1907).

Stigrp: /* Slekt */ onkel

2026-04-27T12:28:35Z

Slekt: onkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:28
Linje 8:		Linje 8:
	==Slekt==		==Slekt==

	Han var sønn av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie (1785–1872)\|Werner Hosewinckel Christie]] (1785–1872) og [[Hansine Langsted (1802–1864)\|Hansine Langsted]] (1802–1864). Faren tilhørte slekta [[Christie]], og han oppkalte sønnen sin etter broren, kjøpmann [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780–1855)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1780–1855).		Han var sønn av tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie (1785–1872)\|Werner Hosewinckel Christie]] (1785–1872) og [[Hansine Langsted (1802–1864)\|Hansine Langsted]] (1802–1864). Faren tilhørte slekta [[Christie]], og han oppkalte sønnen sin etter broren, kjøpmann [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780–1855)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1780–1855). En annen bror av faren var [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], eidsvollsmann og stortingspresident.

	Han var bror av veiingeniør [[Johan Koren Christie (1827–1907)\|Johan Koren Christie]] (1827–1907).		Han var bror av veiingeniør [[Johan Koren Christie (1827–1907)\|Johan Koren Christie]] (1827–1907).

Stigrp på 27. apr. 2026 kl. 12:23

2026-04-27T12:23:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (~~12929~~)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}		{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (1929)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}
	{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}		{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}

Stigrp: setter inn portrett

2026-04-27T12:23:32Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}		{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (12929)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}
	{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}		{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2026-04-27T12:21:33Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:21
Linje 46:		Linje 46:
	* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Christian_Christie Christian Christie] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Christian_Christie Christian Christie] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*''Trondhjems Adresseavis 1906.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19060915_140_268_1}}. Dødsannonse.		*''Trondhjems Adresseavis 1906.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19060915_140_268_1}}. Dødsannonse.
			*Johansen, O.J.. ''Trondhjem i svundne tider''. Utg. Krogshus boktrykkeris forlag. Trondheim. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011021505026}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052359008100\|Eilert Christian Brodtkorb Christie}}.		* {{hbr1-1\|pf01052359008100\|Eilert Christian Brodtkorb Christie}}.

Stigrp: dødsannonse

2026-04-27T11:59:45Z

dødsannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}
	{{thumb\|Nickelsens pigeskole Tordenskiolds gate 9.jpg\|Skolebygningen [[Nickelsens Pigeskole]] fra 1874 i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, [[Kjeld Stubs gate (Oslo)\|Kjeld Stubs gate]] til høyre og bygningene til [[Christiania Tivoli]] skimtes bak.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1875}}		{{thumb\|Nickelsens pigeskole Tordenskiolds gate 9.jpg\|Skolebygningen [[Nickelsens Pigeskole]] fra 1874 i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, [[Kjeld Stubs gate (Oslo)\|Kjeld Stubs gate]] til høyre og bygningene til [[Christiania Tivoli]] skimtes bak.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1875}}
			{{thumb\|Christian Christie dødsannonse 1906.jpg\|Dødsannonse for Christian Christie i ''Trondhjems Adresseavis'' 15. september 1906.}}
	'''[[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]]''' (født [[24. desember]] [[1832]] i [[Bergen]], død [[13. september]] [[1906]] i [[Trondheim]]), ofte omtalt bare som '''Christian Christie''', var hovedarkitekt for gjenreisinga av [[Nidarosdomen]] fra 1872 til sin død.		'''[[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]]''' (født [[24. desember]] [[1832]] i [[Bergen]], død [[13. september]] [[1906]] i [[Trondheim]]), ofte omtalt bare som '''Christian Christie''', var hovedarkitekt for gjenreisinga av [[Nidarosdomen]] fra 1872 til sin død.

Linje 19:		Linje 20:
	Fra 1849 til 1852 tok han arkitektutdannelse i Hannover, og deretter fulgte videre studier fra 1852 til 1854 i Karlsruhe. I 1855 begynte han å jobbe som arkitekt i Bergen. Fra 1858 hadde han så eget kontor i [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham bosatt i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 65, [[Maltheby]]. Blant andre i samme bygningen finner vi student, senere stortingspresident, [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]].<ref>{{folketelling\|pf01038027025663\|Christian Christie\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Fra 1849 til 1852 tok han arkitektutdannelse i Hannover, og deretter fulgte videre studier fra 1852 til 1854 i Karlsruhe. I 1855 begynte han å jobbe som arkitekt i Bergen. Fra 1858 hadde han så eget kontor i [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham bosatt i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 65, [[Maltheby]]. Blant andre i samme bygningen finner vi student, senere stortingspresident, [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]].<ref>{{folketelling\|pf01038027025663\|Christian Christie\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Christian Christie ble leid inn av [[Fortidsminneforeningen\|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for å måle opp og tegne eldre bygninger. Han jobba særlig med middelalderkirker, og fikk gjennom dette arbeidet gode kunnskaper om [[middelalder]]ens byggeskikk. I 1856–1857 ~~restaurte~~ han [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] i Bergen. Han ble senere arkitekt ved flere store restaureringsprosjekter, blant annet ved [[Håkonshallen]] fra 1861 til 1895 og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen fra 1863 til 1876.		Christian Christie ble leid inn av [[Fortidsminneforeningen\|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for å måle opp og tegne eldre bygninger. Han jobba særlig med middelalderkirker, og fikk gjennom dette arbeidet gode kunnskaper om [[middelalder]]ens byggeskikk. I 1856–1857 restaurerte han [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] i Bergen. Han ble senere arkitekt ved flere store restaureringsprosjekter, blant annet ved [[Håkonshallen]] fra 1861 til 1895 og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen fra 1863 til 1876.

	Christie vokste opp i Bergen, født inn i en familie av betydelige personer i kultur- og samfunnsliv. Han fikk sin utdannelse som arkitekt ved de polytekniske høyskolene i Hannover 1849–52 og Karlsruhe 1852–54, og var med denne bakgrunn godt rustet til å ta fatt på oppgaver i Norge. Under dette arbeidet la han vekt å få fram middelalderarkitekturen, og dermed å vrake nyere elementer.		Christie vokste opp i Bergen, født inn i en familie av betydelige personer i kultur- og samfunnsliv. Han fikk sin utdannelse som arkitekt ved de polytekniske høyskolene i Hannover 1849–52 og Karlsruhe 1852–54, og var med denne bakgrunn godt rustet til å ta fatt på oppgaver i Norge. Under dette arbeidet la han vekt å få fram middelalderarkitekturen, og dermed å vrake nyere elementer.

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2026-04-27T11:55:39Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 11:55
Linje 44:		Linje 44:

	* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Christian_Christie Christian Christie] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Indahl, Trond: [https://nbl.snl.no/Christian_Christie Christian Christie] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Trondhjems Adresseavis 1906.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19060915_140_268_1}}. Dødsannonse.
	* {{hbr1-1\|pf01052359008100\|Eilert Christian Brodtkorb Christie}}.		* {{hbr1-1\|pf01052359008100\|Eilert Christian Brodtkorb Christie}}.

Annaarnesen: koord

2025-03-19T13:20:03Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 13:20
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T11:38:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 11:38
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1832]]		[[Kategori:Fødsler i 1832]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 32:		Linje 32:
	Det første store prosjektet ved domkirken var restaurering av oktogonen, det sentrale elementet hvor [[Olavsskrinet]] hadde stått. Her gikk han langt mer forsiktig fram enn Schirmer hadde gjort, men mange var negative til at han skifta ut [[barokk]]uppelen med et spisst tak, slik det opprinnelig hadde vært. I takkonstruksjonen brukte han jernbjelker, for å unngå en ny brann. Oktogonen sto klar i 1877. Deretter fulgte arbeid med det [[gotisk stil\|gotiske]] langkoret fra 1877 til 1890. Mange steiner fra koret ble funnet i nyere murer, og Christie la et enormt tredimensjonalt puslespill for å få mest mulig tilbake på sin opprinnelige plass. Deretter begynte arbeidet med tverrskipet, i [[romansk stil]], som endte i 1901 med at et nytt sentraltårn med høyt spir kom på plass. Tanken da dette ble satt opp var at vestskipet ikke skulle gjenreises, men i stedet fortsette å stå som ruin. Men under arbeidet ble det klart at man hadde klare spor etter vestskipet at det var mulig å rekonstruere det slik det hadde blitt reist på 1200-tallet. Dermed begynte dette arbeidet. I 1906 hadde man kommet så langt at det kunne brukes under [[kongekroninga i 1906\|kongekroninga]].		Det første store prosjektet ved domkirken var restaurering av oktogonen, det sentrale elementet hvor [[Olavsskrinet]] hadde stått. Her gikk han langt mer forsiktig fram enn Schirmer hadde gjort, men mange var negative til at han skifta ut [[barokk]]uppelen med et spisst tak, slik det opprinnelig hadde vært. I takkonstruksjonen brukte han jernbjelker, for å unngå en ny brann. Oktogonen sto klar i 1877. Deretter fulgte arbeid med det [[gotisk stil\|gotiske]] langkoret fra 1877 til 1890. Mange steiner fra koret ble funnet i nyere murer, og Christie la et enormt tredimensjonalt puslespill for å få mest mulig tilbake på sin opprinnelige plass. Deretter begynte arbeidet med tverrskipet, i [[romansk stil]], som endte i 1901 med at et nytt sentraltårn med høyt spir kom på plass. Tanken da dette ble satt opp var at vestskipet ikke skulle gjenreises, men i stedet fortsette å stå som ruin. Men under arbeidet ble det klart at man hadde klare spor etter vestskipet at det var mulig å rekonstruere det slik det hadde blitt reist på 1200-tallet. Dermed begynte dette arbeidet. I 1906 hadde man kommet så langt at det kunne brukes under [[kongekroninga i 1906\|kongekroninga]].

	Mens han arbeida på Nidarosdomen rakk han også å utføre andre arbeider, som bygningen fra 1874 til [[Nickelsens Pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9 i [[Christiania]] og restaurering av [[Bergen domkirke]] 1880–1883 sammen med [[Peter Andreas Blix]].		Mens han arbeida på Nidarosdomen rakk han også å utføre andre arbeider, som bygningen fra 1874 til [[Nickelsens Pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9 i [[Christiania]] og restaurering av [[Bergen domkirke]] 1880–1883 sammen med [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]].

	Christie døde kort tid etter kroninga i 1906. Han var da, som i 1885 og 1900, bosatt i [[Gartnergata (Trondheim)\|Gartnergata]] i Trondheim.<ref>{{folketelling\|pf01053300000069\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1885\|Trondheim kjøpstad}}, {{folketelling\|pf01037426003503\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1900\|Trondheim kjøpstad}} og {{digitalarkivet\|pg00000001125356\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> Han etterlot seg en plan for vestfronten, som er et svært viktig element i ei gotisk kirke. Denne ble omstridt, og etter flere år fikk den en annen utforming enn det han hadde anbefalt. Med unntak av vestfronten er det meste av Nidarosdomen slik den nå står Christies verk.		Christie døde kort tid etter kroninga i 1906. Han var da, som i 1885 og 1900, bosatt i [[Gartnergata (Trondheim)\|Gartnergata]] i Trondheim.<ref>{{folketelling\|pf01053300000069\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1885\|Trondheim kjøpstad}}, {{folketelling\|pf01037426003503\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|1900\|Trondheim kjøpstad}} og {{digitalarkivet\|pg00000001125356\|Eilert Christian Brodtkorb Christie\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> Han etterlot seg en plan for vestfronten, som er et svært viktig element i ei gotisk kirke. Denne ble omstridt, og etter flere år fikk den en annen utforming enn det han hadde anbefalt. Med unntak av vestfronten er det meste av Nidarosdomen slik den nå står Christies verk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (~~12929~~)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}		{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (1929)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}
	{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}		{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}		{{thumb\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.jpg\|Eilert Christian Brodtkorb Christie.\|Faksimile fra ''Trondhjem i svundne tider'' (12929)}}{{thumb\|Christie Nidaros Kirken seet fra syd.jpg\|Christian Christies tegning av Nidarosdomen fra sør. Gjenreisinga av domkirken ble Christies livsverk.}}
	{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}		{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Christie målte opp og tegna en rekke middelalderkirker. Her hans tegning fra 1860 av Herøy kirke.}}
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Haraldshaugen ved Haugesund eldre foto.jpg\|Monumentet på Haraldshaugen, tegna av Christie i 1869.\|Håkon Prestkværn / Hedmarksmuseet}}
	{{thumb\|Nickelsens pigeskole Tordenskiolds gate 9.jpg\|Skolebygningen [[Nickelsens Pigeskole]] fra 1874 i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, [[Kjeld Stubs gate (Oslo)\|Kjeld Stubs gate]] til høyre og bygningene til [[Christiania Tivoli]] skimtes bak.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1875}}		{{thumb\|Nickelsens pigeskole Tordenskiolds gate 9.jpg\|Skolebygningen [[Nickelsens Pigeskole]] fra 1874 i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 9, [[Kjeld Stubs gate (Oslo)\|Kjeld Stubs gate]] til høyre og bygningene til [[Christiania Tivoli]] skimtes bak.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1875}}
			{{thumb\|Christian Christie dødsannonse 1906.jpg\|Dødsannonse for Christian Christie i ''Trondhjems Adresseavis'' 15. september 1906.}}
	'''[[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]]''' (født [[24. desember]] [[1832]] i [[Bergen]], død [[13. september]] [[1906]] i [[Trondheim]]), ofte omtalt bare som '''Christian Christie''', var hovedarkitekt for gjenreisinga av [[Nidarosdomen]] fra 1872 til sin død.		'''[[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]]''' (født [[24. desember]] [[1832]] i [[Bergen]], død [[13. september]] [[1906]] i [[Trondheim]]), ofte omtalt bare som '''Christian Christie''', var hovedarkitekt for gjenreisinga av [[Nidarosdomen]] fra 1872 til sin død.

Linje 19:		Linje 20:
	Fra 1849 til 1852 tok han arkitektutdannelse i Hannover, og deretter fulgte videre studier fra 1852 til 1854 i Karlsruhe. I 1855 begynte han å jobbe som arkitekt i Bergen. Fra 1858 hadde han så eget kontor i [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham bosatt i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 65, [[Maltheby]]. Blant andre i samme bygningen finner vi student, senere stortingspresident, [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]].<ref>{{folketelling\|pf01038027025663\|Christian Christie\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Fra 1849 til 1852 tok han arkitektutdannelse i Hannover, og deretter fulgte videre studier fra 1852 til 1854 i Karlsruhe. I 1855 begynte han å jobbe som arkitekt i Bergen. Fra 1858 hadde han så eget kontor i [[Oslo\|Christiania]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham bosatt i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 65, [[Maltheby]]. Blant andre i samme bygningen finner vi student, senere stortingspresident, [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]].<ref>{{folketelling\|pf01038027025663\|Christian Christie\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Christian Christie ble leid inn av [[Fortidsminneforeningen\|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for å måle opp og tegne eldre bygninger. Han jobba særlig med middelalderkirker, og fikk gjennom dette arbeidet gode kunnskaper om [[middelalder]]ens byggeskikk. I 1856–1857 ~~restaurte~~ han [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] i Bergen. Han ble senere arkitekt ved flere store restaureringsprosjekter, blant annet ved [[Håkonshallen]] fra 1861 til 1895 og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen fra 1863 til 1876.		Christian Christie ble leid inn av [[Fortidsminneforeningen\|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for å måle opp og tegne eldre bygninger. Han jobba særlig med middelalderkirker, og fikk gjennom dette arbeidet gode kunnskaper om [[middelalder]]ens byggeskikk. I 1856–1857 restaurerte han [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] i Bergen. Han ble senere arkitekt ved flere store restaureringsprosjekter, blant annet ved [[Håkonshallen]] fra 1861 til 1895 og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]] i Bergen fra 1863 til 1876.

	Christie vokste opp i Bergen, født inn i en familie av betydelige personer i kultur- og samfunnsliv. Han fikk sin utdannelse som arkitekt ved de polytekniske høyskolene i Hannover 1849–52 og Karlsruhe 1852–54, og var med denne bakgrunn godt rustet til å ta fatt på oppgaver i Norge. Under dette arbeidet la han vekt å få fram middelalderarkitekturen, og dermed å vrake nyere elementer.		Christie vokste opp i Bergen, født inn i en familie av betydelige personer i kultur- og samfunnsliv. Han fikk sin utdannelse som arkitekt ved de polytekniske høyskolene i Hannover 1849–52 og Karlsruhe 1852–54, og var med denne bakgrunn godt rustet til å ta fatt på oppgaver i Norge. Under dette arbeidet la han vekt å få fram middelalderarkitekturen, og dermed å vrake nyere elementer.