Eilert Støren (1860–1929) - Sideversjonshistorikk

Liv Ingeborg: lagt inn lenke til Den frisindede Studenterforening

2025-07-03T11:14:43Z

lagt inn lenke til Den frisindede Studenterforening

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 11:14
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede ~~studenterforenining\|Den frisindede studenterforening~~]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede Studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

Liv Ingeborg på 2. jul. 2025 kl. 14:31

2025-07-02T14:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 14:31
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den ~~frisinnede~~ studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den frisindede studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

Liv Ingeborg på 2. jul. 2025 kl. 14:10

2025-07-02T14:10:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 14:10
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den ~~frisindede~~ studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den frisinnede studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

Liv Ingeborg: /* Slekt og familie */

2025-04-10T10:50:08Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 10:50
Linje 6:		Linje 6:
	I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).		I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).

	Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).		Eilert var bror av distriktslege [[Carl Peter Theodor Støren (1852–1942)\|Carl Peter Theodor Støren (1852-1942)]] og fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).
	==Liv og virke før Meldal==		==Liv og virke før Meldal==
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

Liv Ingeborg: /* Slekt og familie */

2025-04-10T10:47:19Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 10:47
Linje 4:		Linje 4:
	Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).		Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).

	I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).		I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).

	Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).		Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).

Liv Ingeborg: /* Slekt og familie */

2025-03-31T11:25:40Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 11:25
Linje 4:		Linje 4:
	Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).		Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).

	I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).		I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).

	Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).		Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).

Liv Ingeborg: /* Distriktslegen og "Frua" */

2025-03-27T12:00:03Z

Distriktslegen og "Frua"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 12:00
Linje 45:		Linje 45:
	[[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], som var gift med Eilert Støren, var legedatter fra [[Orkdalen\|Orkdal]] og kjent både med bygdefolket og legegjerningen. I henne hadde doktoren, ikke bare god hjelp, men en sterk partner som dro i samme retning og hadde gjennomføringskraft. I Meldal ble hun kalt «Frua». Med sitt vennlige og åpne vesen var det lett å spørre henne til råds om alt fra helsestell og hygieniske tiltak til kakeoppskrifter. Thoras dør på Nordly sto alltid åpen.		[[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], som var gift med Eilert Støren, var legedatter fra [[Orkdalen\|Orkdal]] og kjent både med bygdefolket og legegjerningen. I henne hadde doktoren, ikke bare god hjelp, men en sterk partner som dro i samme retning og hadde gjennomføringskraft. I Meldal ble hun kalt «Frua». Med sitt vennlige og åpne vesen var det lett å spørre henne til råds om alt fra helsestell og hygieniske tiltak til kakeoppskrifter. Thoras dør på Nordly sto alltid åpen.

	Sammen stiftet doktorparet [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]], hvor Thora satt som formann i 37 år. Tuberkulosen var en spesielt viktig sak for dem og det gjaldt å begrense smitten. Paret gikk fra dør til dør og informerte om smitte og hygienetiltak. For å opplyse barna stakk doktoren innom skolestuene når han var rundt i distriktet. Der fortalte han eventyr og legender som gjorde informasjonen både forståelig og spennende. Thora sørget for at konfirmantene fikk egne drikkebeger og at det fantes servise, glass og bestikk til utlån for alle som skulle holde selskap i bygda. På venteværelset til doktoren benyttet han seg av mottoer malt på veggene. Et lød: "Spytter du på gulvet så er du et svin, selvom du ellers er aldri så fin." Med sanitetsforeningens iherdige innsamlingsinnsats fikk de bygget et sykehjem, og Størens donerte selv en operasjonssal. Hele bygda støttet prosjektet og over inngangsdøren sto det: "Milde gaver bygget Meldalen sykehjem 1906". Senere ble det også et barnehjem for barn som levde i familier med høy smittefare. Distriktslegen og frue opprettet også et legat for utslitte sykesøstre og kjøpte en liten hytte, hvor søstrene kunne hvile ut.		Sammen stiftet doktorparet [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]], hvor Thora satt som formann i 37 år. Tuberkulosen var en spesielt viktig sak for dem og det gjaldt å begrense smitten. Paret gikk fra dør til dør og informerte om smitte og hygienetiltak. For å opplyse barna stakk doktoren innom skolestuene når han var rundt i distriktet. Der fortalte han eventyr og legender som gjorde informasjonen både forståelig og spennende. Thora sørget for at konfirmantene fikk egne drikkebeger og at det fantes servise, glass og bestikk til utlån for alle som skulle holde selskap i bygda. På venteværelset til doktoren benyttet han seg av mottoer malt på veggene. Et lød: "Spytter du på gulvet så er du et svin, selvom du ellers er aldri så fin." Med sanitetsforeningens iherdige innsamlingsinnsats fikk de bygget et sykehjem, og Størens donerte selv en operasjonssal. Hele bygda støttet prosjektet og over inngangsdøren sto det: "Milde gaver bygget Meldalen sykehjem 1906". Senere ble det også et barnehjem for barn som levde i familier med høy smittefare. Distriktslegen og frue opprettet også et legat for utslitte sykesøstre og kjøpte en liten hytte ved Frilesjøen, hvor søstrene kunne hvile ut.

	I hjemmet sitt, Nordly, tok de i mot gjester som trengte ro, frisk luft og fersk melk. Voksne med nerver, underernærte barn og krigsbarn fra Tyskland, fikk en ny sjanse hos dem.		I hjemmet sitt, Nordly, tok de i mot gjester som trengte ro, frisk luft og fersk melk. Voksne med nerver, underernærte barn og krigsbarn fra Tyskland, fikk en ny sjanse hos dem.

Liv Ingeborg: /* Ettermæle */

2025-03-26T12:51:59Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 12:51
Linje 79:		Linje 79:
	Fil:Thora Støren.jpeg\|[[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936) giftet seg med Eilert Støren i 1890. Sammen stiftet de Meldal sanitetsforening i 1898. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>		Fil:Thora Støren.jpeg\|[[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936) giftet seg med Eilert Støren i 1890. Sammen stiftet de Meldal sanitetsforening i 1898. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>
	Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.		Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.
	Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de ~~husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde~~ Størens samlinger, og som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>		Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de Dr. Størens samlinger, som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>
	Fil:Størens samlinger2.jpeg\|Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både [[Oscar I]] og [[Karl IV]] skal ha sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]] hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger2.jpeg\|Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både [[Oscar I]] og [[Karl IV]] skal ha sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]] hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Størens samlinger1.jpeg\|Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger1.jpeg\|Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under ~~skriver~~ han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>		Fil:Middagsselskap i doktorgården.jpg\|Doktorfamiliens hjem på Nordly var et lite museum i seg selv. Her ser vi diverse gamle tallerkner og fat på veggene, og hyller med gamle glass og porselensgjenstander. To gamle, utsmykkede bogtre har fått speil montert og henger på hver side av døren. På venstre side sitter familien Støren; Alison, [[Leif Hartmann Støren\|Leif]], Eilert, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]], [[Henrik Støren (1892–1972)\|Henrik]] og Reidar. Fotografiet er fra ca 1912, av ukjent fotograf.
			Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skrev han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>
	Fil:Eilert Støren Løkkenbanens åpning.jpg\|Eilert Støren taler under åpningen av [[Thamshavnbanen]]<nowiki/>s nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. <small>Fotograf ukjent.</small>		Fil:Eilert Støren Løkkenbanens åpning.jpg\|Eilert Støren taler under åpningen av [[Thamshavnbanen]]<nowiki/>s nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. <small>Fotograf ukjent.</small>
	Fil:Slektshjul Støren Hartmann.jpg\|Blant Eilert Størens mange interesser var også slektshistorie. Her har han tegnet opp et kart over hans barns aner. På begge sider av det godt utfylte slektshjulet har han også tegnet [[Slektsvåpen\|slektsvåpenet]] til Støren (til venstre) og Hartmann (til høyre). Datert 1924. <small>Foto: Sverre Støren (2024)</small>		Fil:Slektshjul Støren Hartmann.jpg\|Blant Eilert Størens mange interesser var også slektshistorie. Her har han tegnet opp et kart over hans barns aner. På begge sider av det godt utfylte slektshjulet har han også tegnet [[Slektsvåpen\|slektsvåpenet]] til Støren (til venstre) og Hartmann (til høyre). Datert 1924. <small>Foto: Sverre Støren (2024)</small>
	Fil:Meldalen II av Eilert Støren.jpg\|I forordet til denne boken, som kom ut i 1908, skriver Eilert: Naar Dagens Arbeid var endt, satte mann sig før i Tiden rundt Varmen paa Peisen og prated om alt muligt. Det kaldte man Kveldsuttuprat. Denne Bog er slig Kveldsuttuprat at regne for. Den inneholder allehaande Optegnelser og Folkeminder, og alt kommer saavidt muligt frem i den Form, jeg har faaet det. Inholdet kan nog være af meget forskjellig Værdi, og en hel Del vil man finde, kunde gjærne være strøget, og med Stoffets Ordning er det ogsaa smaat bevendt. Men slig er det nu engang med Kveldsuttupraten. Den løber fra det ene til det andet, og hver fortæller paa sin Maade, og den som ikke vil høre paa, kan gaa sin Vei. E.S. <small>Foto: Liv Ingeborg Støren</small>		Fil:Meldalen II av Eilert Støren.jpg\|I forordet til denne boken, som kom ut i 1908, skriver Eilert: Naar Dagens Arbeid var endt, satte mann sig før i Tiden rundt Varmen paa Peisen og prated om alt muligt. Det kaldte man Kveldsuttuprat. Denne Bog er slig Kveldsuttuprat at regne for. Den inneholder allehaande Optegnelser og Folkeminder, og alt kommer saavidt muligt frem i den Form, jeg har faaet det. Inholdet kan nog være af meget forskjellig Værdi, og en hel Del vil man finde, kunde gjærne være strøget, og med Stoffets Ordning er det ogsaa smaat bevendt. Men slig er det nu engang med Kveldsuttupraten. Den løber fra det ene til det andet, og hver fortæller paa sin Maade, og den som ikke vil høre paa, kan gaa sin Vei. E.S. <small>Foto: Liv Ingeborg Støren</small>
	</gallery>		</gallery>

Liv Ingeborg: Lagt til kilde

2025-03-25T13:16:45Z

Lagt til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 13:16
Linje 80:		Linje 80:
	Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.		Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.
	Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde Størens samlinger, og som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>		Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde Størens samlinger, og som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>
	Fil:Størens samlinger2.jpeg\|Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både ~~Karl XV og~~ Oscar I ~~hadde~~ sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]] hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger2.jpeg\|Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både [[Oscar I]] og [[Karl IV]] skal ha sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]] hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Størens samlinger1.jpeg\|Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger1.jpeg\|Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skriver han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>		Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skriver han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>
Linje 98:		Linje 98:
	*Nylenna, Magne: ''Bokanmeldelse: Norske lægers Nordkap–Varangerfærd 1905''. Michael 2005; 2: 333–5. [https://www.michaeljournal.no/article/2005/10/Bokanmeldelse-Norske-l%C3%A6gers-Nordkap-Varangerf%C3%A6rd-1905 Digital versjon].		*Nylenna, Magne: ''Bokanmeldelse: Norske lægers Nordkap–Varangerfærd 1905''. Michael 2005; 2: 333–5. [https://www.michaeljournal.no/article/2005/10/Bokanmeldelse-Norske-l%C3%A6gers-Nordkap-Varangerf%C3%A6rd-1905 Digital versjon].
	*Støren, Harald Henrik: ''Eilert Støren - distriktslækjar i Meldal''. Årbok for Meldal historielag, 2024.		*Støren, Harald Henrik: ''Eilert Støren - distriktslækjar i Meldal''. Årbok for Meldal historielag, 2024.
			*V.M., Dr. Størens samlinger, ''Arbeider-avisa, torsdag 11. juni 1925''. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19250611_2_131_1 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].
	*[https://www.visitorkland.no/attraksjoner/meldal-bygdemuseum Meldal bygdemuseum]		*[https://www.visitorkland.no/attraksjoner/meldal-bygdemuseum Meldal bygdemuseum]

Liv Ingeborg: /* Galleri */

2025-03-25T13:07:02Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 13:07
Linje 80:		Linje 80:
	Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.		Fil:Nordly tunet.jpg\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren]], på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.
	Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde Størens samlinger, og som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>		Fil:Peisestuggu.JPG\|Distriktslege Eilert Støren og hans kone, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Støren]], med to av barna, Alison og [[Leif Hartmann Støren\|Leif Støren]]. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de husflidsarbeider og gammelt håndverk som utgjorde Størens samlinger, og som senere ble starten på [[Meldal bygdemuseum]]. Bildet er fra ca 1911-12. <small>Foto: [[Anton Røske]], Trondhjem.</small>
	Fil:Størens ~~samlinger1~~.jpeg\|Dr. Størens samlinger av ~~husflidsarbeider~~ og ~~håndverk~~ fra ~~Meldalen~~. ~~Da samlingen ble katalogisert i 1932~~ viste ~~den seg å inneholde rundt 2 200 nummer~~. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger2.jpeg\|Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både Karl XV og Oscar I hadde sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora]] hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Størens ~~samlinger2~~.jpeg\|Dr. Størens samlinger ~~av husflidsarbeider og annet håndverk fra~~ Meldalen. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>		Fil:Størens samlinger1.jpeg\|Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. <small>Foto: Anton Røske, Trondhjem.</small>
	Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skriver han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>		Fil:Seler.jpg\|Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skriver han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." <small>Foto: Eilert Støren. 1910.</small>
	Fil:Eilert Støren Løkkenbanens åpning.jpg\|Eilert Støren taler under åpningen av [[Thamshavnbanen]]<nowiki/>s nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. <small>Fotograf ukjent.</small>		Fil:Eilert Støren Løkkenbanens åpning.jpg\|Eilert Støren taler under åpningen av [[Thamshavnbanen]]<nowiki/>s nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. <small>Fotograf ukjent.</small>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 11:14
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede ~~studenterforenining\|Den frisindede studenterforening~~]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede Studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 14:31
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den ~~frisinnede~~ studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den frisindede studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 14:10
Linje 10:		Linje 10:
	Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].		Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i [[Solør]], men levde de første årene av sitt liv i [[Enebakk kommune\|Enebakk]], hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran [[Enebakk kirke\|kirken]] på [[Enebakk kirkegård]].

	Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den ~~frisindede~~ studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.		Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på [[Christiania Borgerskole]], men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] hvor han ble undervist av bl.a. [[Knud Knudsen (1812–1895)\|Knud Knudsen (1812-1895)]] og [[Volrath Vogt (1817–1889)]]. Han gikk også på tegneskole hos arkitekt [[Wilhelm von Hanno\|Wilhelm von Hanno (1826-1882)]]. I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i [[Det Norske Studentersamfund\|Det norske studentersamfund]], var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av [[Den frisindede studenterforenining\|Den frisinnede studenterforening]]. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888)]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal.]] Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.

	I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].		I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann (1862–1936)]]. I januar 1889 overtok [[Johan Christian Hoffmann\|Johan Hoffmann (1831-1923)]] distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i [[Sandnes]]. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)]], var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører [[Ole Steien\|Ole O. Steien]]. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i [[Meldal kommune\|Meldal]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 10:47
Linje 4:		Linje 4:
	Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).		Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).

	I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).		I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).

	Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).		Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 11:25
Linje 4:		Linje 4:
	Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).		Eilert Støren var sønn av sogneprest i [[Enebakk prestegjeld\|Enebakk]] [[Henrik Eilert Støren (1807–1867)\|Henrik Eilert Støren]] (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra [[Støren]] i [[Sør-Trøndelag]], besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1764–1841)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1764-1841) og hans oldefar var prost [[Johan Støren (1715–1792)\|Johan Støren]] (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien [[Krefting]] på [[Bærums Verk]]. Blant Eilerts forfedre finner vi [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Vogt]] (1683-1766), [[Herman Krefting (1656–1712)\|Herman Krefting]] (1656-1712), [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens, (d.1699)]], [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)]], [[Christian Braunmann]] (1657-1737), [[Christopher Wessel (1674–1754)\|Christopher Wessel (1674-1754)]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] (1626-1697).

	I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).		I 1890 giftet Eilert Støren seg med [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, [[Marcus Sodeman Lyng Hartmann]] (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege [[Henrik Støren\|Henrik Markus Hartmann Støren]] (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).

	Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).		Eilert var fetter av sogneprest i Meldal [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910).