Eilert Sundt - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Sosiale problemer */ gjør beskrivelsen av nattefrieri litt mer nøytral, legger til lenke.

2024-07-18T13:53:12Z

Sosiale problemer: gjør beskrivelsen av nattefrieri litt mer nøytral, legger til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2024 kl. 13:53
Linje 30:		Linje 30:
	{{Thumb\|Eilert Sundt minnesmerke Farsund.jpg\|Minnesmerke med bronsebyste over Eilert Sundt utenfor rådhuset i fødebyen [[Farsund]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Eilert Sundt minnesmerke Farsund.jpg\|Minnesmerke med bronsebyste over Eilert Sundt utenfor rådhuset i fødebyen [[Farsund]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt ~~«nattefrieri»~~, ~~det vil si~~ menn som ~~kom med fagre løfter for å slippe til,~~ og ~~som deretter trakk seg eller stakk av~~; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.		Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt «[[nattefrieri]]», som gikk ut på at unge menn i helgene dro i flokk rundt og oppsøkte de ugifte jentene, som lå og ventet oppe på stabburet; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.

	Alkoholmisbruk var også et problem han tok for seg. Avhandlinga ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge'' er basert på innsendte oppgaver fra 180 000 personer, og Sundt gikk personlig gjennom alle disse. Oppgavene ble skrevet av folkeskolelærere over hele landet, og ga opplysninger om alkoholvanene til voksne menn i skolekretsen. Han fant blant annet ut at alkoholproblemene var større blant bønder på storgårder på [[Østlandet]] enn blant småbrukere på [[Vestlandet]], og at det samtidig var verre blant gårdsarbeidere på Vestlandet enn blant gårdsarbeidere på Østlandet.		Alkoholmisbruk var også et problem han tok for seg. Avhandlinga ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge'' er basert på innsendte oppgaver fra 180 000 personer, og Sundt gikk personlig gjennom alle disse. Oppgavene ble skrevet av folkeskolelærere over hele landet, og ga opplysninger om alkoholvanene til voksne menn i skolekretsen. Han fant blant annet ut at alkoholproblemene var større blant bønder på storgårder på [[Østlandet]] enn blant småbrukere på [[Vestlandet]], og at det samtidig var verre blant gårdsarbeidere på Vestlandet enn blant gårdsarbeidere på Østlandet.

Cnyborg på 5. jun. 2024 kl. 10:58

2024-06-05T10:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 10:58
Linje 114:		Linje 114:
	{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}		{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Teologer]]~~		[[Kategori:Prester]]<!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->
	[[Kategori:Prester]]
	~~[[Kategori:Akademikere~~]] <!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->
	[[Kategori:Etnologer]]		[[Kategori:Etnologer]]
	[[Kategori:Farsund kommune]]		[[Kategori:Farsund kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:31:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:31
Linje 28:		Linje 28:

	==Sosiale problemer==		==Sosiale problemer==
	{{~~thumb høyre~~\|Eilert Sundt minnesmerke Farsund.jpg\|Minnesmerke med bronsebyste over Eilert Sundt utenfor rådhuset i fødebyen [[Farsund]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Eilert Sundt minnesmerke Farsund.jpg\|Minnesmerke med bronsebyste over Eilert Sundt utenfor rådhuset i fødebyen [[Farsund]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt «nattefrieri», det vil si menn som kom med fagre løfter for å slippe til, og som deretter trakk seg eller stakk av; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.		Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt «nattefrieri», det vil si menn som kom med fagre løfter for å slippe til, og som deretter trakk seg eller stakk av; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.
Linje 53:		Linje 53:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{~~thumb høyre~~\| Eilert Sundt gravminne Eidsvoll.jpg\|Eilert Sundt er gravlagt på Eidsvoll kirkegård. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Eilert Sundt gravminne Eidsvoll.jpg\|Eilert Sundt er gravlagt på Eidsvoll kirkegård. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

	Eilert Sundts gravminne på [[Eidsvoll kirkegård]], i form av en lav obelisk med jernlenke rundt, er bevart. Det er også et malt portrett av ham i kirken, sammen med portetter av ni andre sokneprester.		Eilert Sundts gravminne på [[Eidsvoll kirkegård]], i form av en lav obelisk med jernlenke rundt, er bevart. Det er også et malt portrett av ham i kirken, sammen med portetter av ni andre sokneprester.
Linje 97:		Linje 97:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{~~thumb høyre~~\| Eilert Sundts gate Oslo 2013 gateskilt.JPG\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] i Oslo ble navngitt i 1879. Den er en av [[Eilert Sundts gate\|flere gater i landet]] som har navn etter samfunnsforskeren. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Eilert Sundts gate Oslo 2013 gateskilt.JPG\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] i Oslo ble navngitt i 1879. Den er en av [[Eilert Sundts gate\|flere gater i landet]] som har navn etter samfunnsforskeren. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}		* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:53:43Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:31:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:31
Linje 113:		Linje 113:

	{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}		{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Teologer]]		[[Kategori:Teologer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:05:03Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 118:		Linje 118:
	[[Kategori:Akademikere]] <!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->		[[Kategori:Akademikere]] <!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->
	[[Kategori:Etnologer]]		[[Kategori:Etnologer]]
	[[~~kategori~~:Farsund kommune]]		[[Kategori:Farsund kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Forskere» til «Kategori:Akademikere»

2023-10-02T08:11:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Forskere» til «Kategori:Akademikere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 08:11
Linje 116:		Linje 116:
	[[Kategori:Teologer]]		[[Kategori:Teologer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:~~Forskere~~]] <!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->		[[Kategori:Akademikere]] <!-- Ligger i denne kategorien fordi vi ikke har noe mer spesifikt på samfunnsforskere -->
	[[Kategori:Etnologer]]		[[Kategori:Etnologer]]
	[[kategori:Farsund kommune]]		[[kategori:Farsund kommune]]

Kallrustad på 12. mai 2023 kl. 07:38

2023-05-12T07:38:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}
	'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av ~~utlukkende~~ akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude>		'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utelukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude>

	==Familie og tidlige år==		==Familie og tidlige år==

Cnyborg på 19. mai 2022 kl. 12:21

2022-05-19T12:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 12:21
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}		{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.		Eilert Sundt var sønn av skipskaptein [[Lars Mortensen Sundt (1762–1850)\|Lars Mortensen Sundt]] (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og [[Karen Bing Drejer (1777–1865)\|Karen Bing Drejer]] (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.

	Han ble i 1859 gift med Nicoline Conradine Hansen (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og Helvig Leschly. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld\|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år.		Han ble i 1859 gift med [[Nicoline Conradine Sundt (1822–1881)\|Nicoline Conradine Hansen]] (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og [[Helvig Leschly]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld\|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år.

	==Utdanning==		==Utdanning==

Kallrustad: bytter ut bilde

2018-11-20T07:59:19Z

bytter ut bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 07:59
Linje 18:		Linje 18:

	==Fantefortegnelsene==		==Fantefortegnelsene==
	{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok. ~~Fotografi fra 2010.~~}}		{{thumb\|Oslo, Eilert Sundt byste - no-nb digifoto 20151113 00212 NB MIT FNR 12830A.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}
	Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.		Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:53
Linje 73:		Linje 73:
	* ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. 1850.		* ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. 1850.
	* ''Om Dødeligheden i Norge. Bidrag til Kundskab om Folkets Kaar og Sæder''. 1855.		* ''Om Dødeligheden i Norge. Bidrag til Kundskab om Folkets Kaar og Sæder''. 1855.
	* ''Om Giftermaal i Norge : Bidrag til Kundskab om Folkets Kaar og Sæder''. Christiania. 1855. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006082800008}}		* ''Om Giftermaal i Norge : Bidrag til Kundskab om Folkets Kaar og Sæder''. Christiania. 1855. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082800008}}
	* ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Christiania. 1857. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006112200010}}		* ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112200010}}
	* ''Om Røros og omegn : reiseberetning''. Christiania. 1858. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010012012001}}		* ''Om Røros og omegn : reiseberetning''. Christiania. 1858. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010012012001}}
	* ''Om Piperviken og Ruseløkbakken : Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania''. Christiania. 1858. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006091900013}}		* ''Om Piperviken og Ruseløkbakken : Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania''. Christiania. 1858. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006091900013}}
	* ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge''. Christiania. 1859. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009090903009}}		* ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge''. Christiania. 1859. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009090903009}}
	* ''Fortsat Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1859. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009081903015}}		* ''Fortsat Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1859. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081903015}}
	* ''Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne''. Christiania. 1859. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010021712002}}		* ''Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne''. Christiania. 1859. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021712002}}
	* ''Anden Aars-Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1862. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009092203008}}		* ''Anden Aars-Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1862. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092203008}}
	* ''Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge''. Christiania. 1862. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010030813001}}		* ''Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge''. Christiania. 1862. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010030813001}}
	* ''Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. 1864.		* ''Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. 1864.
	* ''Paa Havet: Beretning om Forlis i Tromsø Bispedømme''. Christiania. 1863. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010012012003}}		* ''Paa Havet: Beretning om Forlis i Tromsø Bispedømme''. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010012012003}}
	* ''Fjerde Aars-Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1865. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009092403009}}		* ''Fjerde Aars-Beretning om Fantefolket''. Christiania. 1865. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092403009}}
	* ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge : Tredie Beretning''. Christiania. 1866. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009092403011}}		* ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge : Tredie Beretning''. Christiania. 1866. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009092403011}}
	* ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}		* ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}
	* ''Om Renlighedsstellet i Norge: til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet ''. Christiania. 1869. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010060806087}}		* ''Om Renlighedsstellet i Norge: til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet ''. Christiania. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060806087}}
	* ''Om fattigforholdene i Christiania : fra den ved Christiania repræsentantskabs beslutning af 9de september 1868 nedsatte kommitte''. Christiania. 1870. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020112014}}		* ''Om fattigforholdene i Christiania : fra den ved Christiania repræsentantskabs beslutning af 9de september 1868 nedsatte kommitte''. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020112014}}
	* ''Om Huslivet i Norge: fortsættelse af bogen fra 1869 "Om Renlighedsstellet i Norge" : og med særligt hensyn til de tre vestlandske Amter Romsdal samt Nordre og Søndre Bergenhus''. Christiania. 1873. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020412001}}		* ''Om Huslivet i Norge: fortsættelse af bogen fra 1869 "Om Renlighedsstellet i Norge" : og med særligt hensyn til de tre vestlandske Amter Romsdal samt Nordre og Søndre Bergenhus''. Christiania. 1873. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020412001}}
	* ''Verker i utvalg'', red. av H. O. Christophersen m.fl., 11 bd. 1974–78.		* ''Verker i utvalg'', red. av H. O. Christophersen m.fl., 11 bd. 1974–78.

Linje 99:		Linje 99:
	{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate Oslo 2013 gateskilt.JPG\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] i Oslo ble navngitt i 1879. Den er en av [[Eilert Sundts gate\|flere gater i landet]] som har navn etter samfunnsforskeren. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate Oslo 2013 gateskilt.JPG\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] i Oslo ble navngitt i 1879. Den er en av [[Eilert Sundts gate\|flere gater i landet]] som har navn etter samfunnsforskeren. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}		* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}
	* Sundt, Eilert: ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867–68. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}		* Sundt, Eilert: ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867–68. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9886&idx_id=9886&uid=ny&idx_side=-9 Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1817, side 9]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9886&idx_id=9886&uid=ny&idx_side=-9 Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1817, side 9]
	* {{folketelling\|pf01038011009804\|Eilert Sundt\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038011009804\|Eilert Sundt\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}