Einar Dønnum (1897–1947) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-06-30T13:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2026 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Einar Dønnum (1897–1947)\|Einar Olav Christiansen Dønnum]] (født 19. april 1897 i [[Østre Aker]], død 22. april 1947) var avdelingsleder hos [[Statspolitiet]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han blei i landssvikoppgjøret etter krigen dømt for å ha deltatt i tortur, mishandling og henrettelse av norske motstandsfolk og ble skutt på [[Akershus festning]] i april 1947.		<onlyinclude>'''[[Einar Dønnum (1897–1947)\|Einar Olav Christiansen Dønnum]]''' (født 19. april 1897 i [[Østre Aker]], død 22. april 1947) var avdelingsleder hos [[Statspolitiet]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han blei i landssvikoppgjøret etter krigen dømt for å ha deltatt i tortur, mishandling og henrettelse av norske motstandsfolk og ble skutt på [[Akershus festning]] i april 1947.

	Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfia (Oslo)\|Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>		Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfia (Oslo)\|Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>

PaulVIF på 10. mai 2025 kl. 07:54

2025-05-10T07:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Einar Dønnum (1897–1947)\|Einar Olav Christiansen Dønnum]] (født 19. april 1897 i [[Østre Aker]], død 22. april 1947) var avdelingsleder hos [[Statspolitiet]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han blei i landssvikoppgjøret etter krigen dømt for å ha deltatt i tortur, mishandling og henrettelse av norske motstandsfolk og ble skutt på [[Akershus festning]] i april 1947.		<onlyinclude>[[Einar Dønnum (1897–1947)\|Einar Olav Christiansen Dønnum]] (født 19. april 1897 i [[Østre Aker]], død 22. april 1947) var avdelingsleder hos [[Statspolitiet]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han blei i landssvikoppgjøret etter krigen dømt for å ha deltatt i tortur, mishandling og henrettelse av norske motstandsfolk og ble skutt på [[Akershus festning]] i april 1947.

	Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>		Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfia (Oslo)\|Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Cnyborg: /* Torturist, provokatør og bøddel */

2025-05-09T15:55:23Z

Torturist, provokatør og bøddel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 15:55
Linje 13:		Linje 13:
	Han opptrådte som provokatør under opprullinger av motstandsbevegelsen.		Han opptrådte som provokatør under opprullinger av motstandsbevegelsen.

	Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i ~~eksekusjonsgruupper~~ som henretta norske motstandsfolk.		Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i eksekusjonsgrupper som henretta norske motstandsfolk.

	Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt 2016: 39.</ref>}}		Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt 2016: 39.</ref>}}

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */ lenke

2025-03-11T08:40:01Z

Rettsoppgjøret: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 08:40
Linje 18:		Linje 18:

	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==
	Dønnum forsøkte å flykte fra oppgjøret han forsto ville komme. Den 5. mai 1945 så han at Tyskland snart ville kapitulere, og stjal 4500 kroner som tilhørte noen fanger slik at han hadde penger til å flykte. Han reiste over [[Lunner kommune\|Lunner]] og så videre inn i Sverige. Den 10. mai ble han arrestert av svensk politi. De sendte ham over mottakssentralen på [[~~Kjesäter leir\|~~Kjesäter]], hvilket er årsaken til at han opptrer i lister sammen med norske flyktninger.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004841217\|Einar Olav Dønnum\|Kjesäterkartoteket, nr. 21: Flyktningenr. 58200-61089}}.</ref> Han ble derfra sendt tilbake til Norge.		Dønnum forsøkte å flykte fra oppgjøret han forsto ville komme. Den 5. mai 1945 så han at Tyskland snart ville kapitulere, og stjal 4500 kroner som tilhørte noen fanger slik at han hadde penger til å flykte. Han reiste over [[Lunner kommune\|Lunner]] og så videre inn i Sverige. Den 10. mai ble han arrestert av svensk politi. De sendte ham over mottakssentralen på [[Kjesäter]], hvilket er årsaken til at han opptrer i lister sammen med norske flyktninger.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004841217\|Einar Olav Dønnum\|Kjesäterkartoteket, nr. 21: Flyktningenr. 58200-61089}}.</ref> Han ble derfra sendt tilbake til Norge.

	I lagmannsretten ble han dømt for flere svært grove forbrytelser. Han skyldte på at han var redd for SS-Hauptsturmführer [[Ernst Josef Albert Weiner\|Josef Weiner]] og ikke turte å gjøre annet enn å adlyde ham, men dette festa lagmannsretten ingen lit til. Det var tydelig at Dønnum allerede før han begynte å arbeide med Weiner begikk alvorlige forbrytelser, og at dette eskalerte etter at han møtte Weiner. Han ble dømt for bistand til fienden, drap i form av henrettelser, forsøk på drap, samt grov tortur. Han ble frikjent for ett tiltalepunkt, da man ikke fant det bevist at han var til stede under henrettelsene av sonofre etter likvideringa av politigeneral [[Karl A. Marthinsen (1896–1945)\|Karl A. Marthinsen]].		I lagmannsretten ble han dømt for flere svært grove forbrytelser. Han skyldte på at han var redd for SS-Hauptsturmführer [[Ernst Josef Albert Weiner\|Josef Weiner]] og ikke turte å gjøre annet enn å adlyde ham, men dette festa lagmannsretten ingen lit til. Det var tydelig at Dønnum allerede før han begynte å arbeide med Weiner begikk alvorlige forbrytelser, og at dette eskalerte etter at han møtte Weiner. Han ble dømt for bistand til fienden, drap i form av henrettelser, forsøk på drap, samt grov tortur. Han ble frikjent for ett tiltalepunkt, da man ikke fant det bevist at han var til stede under henrettelsene av sonofre etter likvideringa av politigeneral [[Karl A. Marthinsen (1896–1945)\|Karl A. Marthinsen]].

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */

2025-03-01T08:54:14Z

Rettsoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 08:54
Linje 20:		Linje 20:
	Dønnum forsøkte å flykte fra oppgjøret han forsto ville komme. Den 5. mai 1945 så han at Tyskland snart ville kapitulere, og stjal 4500 kroner som tilhørte noen fanger slik at han hadde penger til å flykte. Han reiste over [[Lunner kommune\|Lunner]] og så videre inn i Sverige. Den 10. mai ble han arrestert av svensk politi. De sendte ham over mottakssentralen på [[Kjesäter leir\|Kjesäter]], hvilket er årsaken til at han opptrer i lister sammen med norske flyktninger.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004841217\|Einar Olav Dønnum\|Kjesäterkartoteket, nr. 21: Flyktningenr. 58200-61089}}.</ref> Han ble derfra sendt tilbake til Norge.		Dønnum forsøkte å flykte fra oppgjøret han forsto ville komme. Den 5. mai 1945 så han at Tyskland snart ville kapitulere, og stjal 4500 kroner som tilhørte noen fanger slik at han hadde penger til å flykte. Han reiste over [[Lunner kommune\|Lunner]] og så videre inn i Sverige. Den 10. mai ble han arrestert av svensk politi. De sendte ham over mottakssentralen på [[Kjesäter leir\|Kjesäter]], hvilket er årsaken til at han opptrer i lister sammen med norske flyktninger.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004841217\|Einar Olav Dønnum\|Kjesäterkartoteket, nr. 21: Flyktningenr. 58200-61089}}.</ref> Han ble derfra sendt tilbake til Norge.

	I lagmannsretten ble han dømt for flere svært grove forbrytelser. Han skyldte på at han var redd for SS-Hauptsturmführer [[Josef Weiner]] og ikke turte å gjøre annet enn å adlyde ham, men dette festa lagmannsretten ingen lit til. Det var tydelig at Dønnum allerede før han begynte å arbeide med Weiner begikk alvorlige forbrytelser, og at dette eskalerte etter at han møtte Weiner. Han ble dømt for bistand til fienden, drap i form av henrettelser, forsøk på drap, samt grov tortur. Han ble frikjent for ett tiltalepunkt, da man ikke fant det bevist at han var til stede under henrettelsene av sonofre etter likvideringa av politigeneral [[Karl A. Marthinsen (1896–1945)\|Karl A. Marthinsen]].		I lagmannsretten ble han dømt for flere svært grove forbrytelser. Han skyldte på at han var redd for SS-Hauptsturmführer [[Ernst Josef Albert Weiner\|Josef Weiner]] og ikke turte å gjøre annet enn å adlyde ham, men dette festa lagmannsretten ingen lit til. Det var tydelig at Dønnum allerede før han begynte å arbeide med Weiner begikk alvorlige forbrytelser, og at dette eskalerte etter at han møtte Weiner. Han ble dømt for bistand til fienden, drap i form av henrettelser, forsøk på drap, samt grov tortur. Han ble frikjent for ett tiltalepunkt, da man ikke fant det bevist at han var til stede under henrettelsene av sonofre etter likvideringa av politigeneral [[Karl A. Marthinsen (1896–1945)\|Karl A. Marthinsen]].

	Siden det ble dødsdom i lagmannsretten ble saken automatisk anka. [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]] avviste anken. En søknad om benåding ble avslått av regjeringa den 18. april 1947.		Siden det ble dødsdom i lagmannsretten ble saken automatisk anka. [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]] avviste anken. En søknad om benåding ble avslått av regjeringa den 18. april 1947.

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 08:13

2024-11-19T08:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 08:13
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kusk [[Ole B. Kristiansen (f. 1871)\|Ole B. Kristiansen]] og husmor [[Emma Kristiansen (f. 1867)\|Emma Kristiansen]].		Han var sønn av kusk [[Ole B. Kristiansen (f. 1871)\|Ole B. Kristiansen]] og husmor [[Emma Kristiansen (f. 1867)\|Emma Kristiansen]].

	I 1919 ble han gift i [[Bærum kommune\|Bærum]] med [[Gudrun Dønnum (f. 1897)\|Gudrun Andresen]] (f. 1897). De fikk ~~ei datter~~.		I 1919 ble han gift i [[Bærum kommune\|Bærum]] med [[Gudrun Dønnum (f. 1897)\|Gudrun Andresen]] (f. 1897). De fikk flere barn. En sønn ble også ansatt hos Statspolitiet, og ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid.<ref>Jaklin 2011: 200.</ref>

	== Torturist, provokatør og bøddel ==		== Torturist, provokatør og bøddel ==
Linje 16:		Linje 16:

	Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt 2016: 39.</ref>}}		Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt 2016: 39.</ref>}}

			== Rettsoppgjøret ==
			Dønnum forsøkte å flykte fra oppgjøret han forsto ville komme. Den 5. mai 1945 så han at Tyskland snart ville kapitulere, og stjal 4500 kroner som tilhørte noen fanger slik at han hadde penger til å flykte. Han reiste over [[Lunner kommune\|Lunner]] og så videre inn i Sverige. Den 10. mai ble han arrestert av svensk politi. De sendte ham over mottakssentralen på [[Kjesäter leir\|Kjesäter]], hvilket er årsaken til at han opptrer i lister sammen med norske flyktninger.<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004841217\|Einar Olav Dønnum\|Kjesäterkartoteket, nr. 21: Flyktningenr. 58200-61089}}.</ref> Han ble derfra sendt tilbake til Norge.

			I lagmannsretten ble han dømt for flere svært grove forbrytelser. Han skyldte på at han var redd for SS-Hauptsturmführer [[Josef Weiner]] og ikke turte å gjøre annet enn å adlyde ham, men dette festa lagmannsretten ingen lit til. Det var tydelig at Dønnum allerede før han begynte å arbeide med Weiner begikk alvorlige forbrytelser, og at dette eskalerte etter at han møtte Weiner. Han ble dømt for bistand til fienden, drap i form av henrettelser, forsøk på drap, samt grov tortur. Han ble frikjent for ett tiltalepunkt, da man ikke fant det bevist at han var til stede under henrettelsene av sonofre etter likvideringa av politigeneral [[Karl A. Marthinsen (1896–1945)\|Karl A. Marthinsen]].

			Siden det ble dødsdom i lagmannsretten ble saken automatisk anka. [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]] avviste anken. En søknad om benåding ble avslått av regjeringa den 18. april 1947.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* Jaklin, Asbjørn. ''De dødsdømte''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100305034}}.
	* Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 38–40. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 38–40. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	* {{WP-lenke\|Einar Dønnum\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Einar Dønnum\|nb}}.

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 07:59

2024-11-19T07:59:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 07:59
Linje 2:		Linje 2:

	Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>		Før krigen var Dønnum bestyrer og søndagsskolelærer i [[Filadelfiamenigheten]] i [[Oslo]]. I åtte år jobba han som søndagsskolelærer før han måtte si opp jobben. Han hadde vært utro mot sin kone og hadde innledet et seksuelt forhold til en 17-årig jente, noe som var uforenlig med virket i menigheten. Utenfor menigheten dreiv han skraphandel og en virksomhet som kjøper og selger brukte klær.</onlyinclude>

			== Slekt og familie ==
			Han var sønn av kusk [[Ole B. Kristiansen (f. 1871)\|Ole B. Kristiansen]] og husmor [[Emma Kristiansen (f. 1867)\|Emma Kristiansen]].

			I 1919 ble han gift i [[Bærum kommune\|Bærum]] med [[Gudrun Dønnum (f. 1897)\|Gudrun Andresen]] (f. 1897). De fikk ei datter.

	== Torturist, provokatør og bøddel ==		== Torturist, provokatør og bøddel ==
Linje 16:		Linje 21:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 38–40. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.		* Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 38–40. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.
	* {{WP-lenke\|Einar Dønnum\|nb}}		* {{WP-lenke\|Einar Dønnum\|nb}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01073680006483\|Einar Dønnum}}.
	{{~~spire~~}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Politifolk]]		[[Kategori:Politifolk]]

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 07:52

2024-11-19T07:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 07:52
Linje 20:		Linje 20:
	{{spire}}		{{spire}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Politifolk]]
			[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1897]]		[[Kategori:Fødsler i 1897]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
			{{DEFAULTSORT:Dønnum, Einar}}

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 12:37

2024-11-18T12:37:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 12:37
Linje 10:		Linje 10:
	Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i eksekusjonsgruupper som henretta norske motstandsfolk.		Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i eksekusjonsgruupper som henretta norske motstandsfolk.

	Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt~~, Bernt: ''Norges verste nazister~~ : ~~nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s.~~ 39~~. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}~~.</ref>}}		Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt 2016: 39.</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 12:37

2024-11-18T12:37:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 12:37
Linje 10:		Linje 10:
	Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i eksekusjonsgruupper som henretta norske motstandsfolk.		Han var involvert i en rekke saker der motstandfolk blei torturert og mishandla. Han deltok selv også i eksekusjonsgruupper som henretta norske motstandsfolk.

	Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.}}<ref>Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 39. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.</ref>		Dønnum gikk heller ikke av veien for å mishandle kvinner. Da forfatter og forretningsdrivende [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]] blei arrestert mistenkt for kurervikrsomhet for motstandsbevegelsen var han selv med å sette "benklemme" på henne. Dette er et fryktelig torturinstrument som forårsaker intense smerter. Da makkeren, Rudolf Theodor Adolf Schubert fra tysk sikkerhetspoliti, løsna skruen fra den første beinet, så utbryter han: {{sitat\|– Vi kan likeså godt ta det andre benet.<ref>Rougthvedt, Bernt: ''Norges verste nazister : nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45.'' Spartacus, 2016, s. 39. ISBN 9788243010352. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020081207066}}.</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==