Einar Gerhardsens tredje regjering - Sideversjonshistorikk

Stigrp: pirk

2026-05-09T15:54:46Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 15:54
Linje 4:		Linje 4:
	Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på [[Stortinget]]. [[Oscar Torps regjering]] hadde sittet siden 1951, da Torp tok over fordi Gerhardsen ønska avløsning. I 1955 ville Arbeiderpartiet ha tilbake Gerardsen som statsminister, og med rent flertall på Stortinget var det en enkel sak å gjennomføre. Ved [[stortingsvalget 1957]] beholdt Arbeiderpartiet sitt rene flertall, og styrka det med ett mandat. Men i [[stortingsvalget 1961]] mista partiet flertallet, og [[Sosialistisk Folkeparti]] ble med sine to mandater sittende i vippeposisjon.		Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på [[Stortinget]]. [[Oscar Torps regjering]] hadde sittet siden 1951, da Torp tok over fordi Gerhardsen ønska avløsning. I 1955 ville Arbeiderpartiet ha tilbake Gerardsen som statsminister, og med rent flertall på Stortinget var det en enkel sak å gjennomføre. Ved [[stortingsvalget 1957]] beholdt Arbeiderpartiet sitt rene flertall, og styrka det med ett mandat. Men i [[stortingsvalget 1961]] mista partiet flertallet, og [[Sosialistisk Folkeparti]] ble med sine to mandater sittende i vippeposisjon.

	Etter den tragiske ulykka i Kings Bay ved [[Ny-Ålesund]] i 1962, konkluderte ulykkeskommisjonen med at det hadde vært grove brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Disse hadde kommet på plass etter flere alvorlige ulykker mellom 1948 og 1953; også disse hadde skjedd på ~~Arbeidetpartiets~~ vakt. De borgerlige partiene stilte mistillingsforlag, som fikk støtte fra SFs to representanter og gikk gjennom 23. august 1963. Fem dager senere gikk Gerhardsen av, og [[John Lyng]] fra [[Høyre]] ble statsminister i den første borgerlige regjeringa etter krigen.		Etter den tragiske ulykka i Kings Bay ved [[Ny-Ålesund]] i 1962, konkluderte ulykkeskommisjonen med at det hadde vært grove brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Disse hadde kommet på plass etter flere alvorlige ulykker mellom 1948 og 1953; også disse hadde skjedd på Arbeiderpartiets vakt. De borgerlige partiene stilte mistillingsforlag, som fikk støtte fra SFs to representanter og gikk gjennom 23. august 1963. Fem dager senere gikk Gerhardsen av, og [[John Lyng]] fra [[Høyre]] ble statsminister i den første borgerlige regjeringa etter krigen.

	Bare fire uker etter avgangen kom Gerhardsen tilbake på statsministerkontoret, som leder for [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].		Bare fire uker etter avgangen kom Gerhardsen tilbake på statsministerkontoret, som leder for [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].

Kallrustad: /* Historie */

2025-09-12T12:25:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 12:25
Linje 4:		Linje 4:
	Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på [[Stortinget]]. [[Oscar Torps regjering]] hadde sittet siden 1951, da Torp tok over fordi Gerhardsen ønska avløsning. I 1955 ville Arbeiderpartiet ha tilbake Gerardsen som statsminister, og med rent flertall på Stortinget var det en enkel sak å gjennomføre. Ved [[stortingsvalget 1957]] beholdt Arbeiderpartiet sitt rene flertall, og styrka det med ett mandat. Men i [[stortingsvalget 1961]] mista partiet flertallet, og [[Sosialistisk Folkeparti]] ble med sine to mandater sittende i vippeposisjon.		Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på [[Stortinget]]. [[Oscar Torps regjering]] hadde sittet siden 1951, da Torp tok over fordi Gerhardsen ønska avløsning. I 1955 ville Arbeiderpartiet ha tilbake Gerardsen som statsminister, og med rent flertall på Stortinget var det en enkel sak å gjennomføre. Ved [[stortingsvalget 1957]] beholdt Arbeiderpartiet sitt rene flertall, og styrka det med ett mandat. Men i [[stortingsvalget 1961]] mista partiet flertallet, og [[Sosialistisk Folkeparti]] ble med sine to mandater sittende i vippeposisjon.

	Etter den tragiske ulykka i Kings Bay ved [[Ny-Ålesund]] i 1962, konkluderte ulykkeskommisjonen med at det hadde vært grove brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Disse hadde kommet på plass etter flere alvorlige ulykker mellom 1948 og 1953; også disse hadde skjedd på Arbeidetpartiets vakt. De borgerlige partiene stilte mistillingsforlag, som fikk støtte fra SFs to representanter og gikk gjennom 23. august 1963. Fem dager senere gikk Gerhardsen av, og [[John Lyng]] fra [[Høyre]]~~<nowiki/>~~ble statsminister i den første borgerlige regjeringa etter krigen.		Etter den tragiske ulykka i Kings Bay ved [[Ny-Ålesund]] i 1962, konkluderte ulykkeskommisjonen med at det hadde vært grove brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Disse hadde kommet på plass etter flere alvorlige ulykker mellom 1948 og 1953; også disse hadde skjedd på Arbeidetpartiets vakt. De borgerlige partiene stilte mistillingsforlag, som fikk støtte fra SFs to representanter og gikk gjennom 23. august 1963. Fem dager senere gikk Gerhardsen av, og [[John Lyng]] fra [[Høyre]] ble statsminister i den første borgerlige regjeringa etter krigen.

	Bare fire uker etter avgangen kom Gerhardsen tilbake på statsministerkontoret, som leder for [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].		Bare fire uker etter avgangen kom Gerhardsen tilbake på statsministerkontoret, som leder for [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].

Cnyborg: Ny side: '''Einar Gerhardsens tredje regjering''' var en ren Arbeiderparti-regjering leda av Einar Gerhardsen. Den tiltrådte 22. januar 1955, og måtte gå av 28. august 1963 etter at et mistillitsvotum gikk gjennom. Bakgrunnen for mistillit var Kings Bay-saken, etterspillet etter gruveulykka på Svalbard i 1962. == Historie == Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på…

2025-09-12T10:31:02Z

Ny side: '''Einar Gerhardsens tredje regjering''' var en ren Arbeiderparti-regjering leda av Einar Gerhardsen. Den tiltrådte 22. januar 1955, og måtte gå av 28. august 1963 etter at et mistillitsvotum gikk gjennom. Bakgrunnen for mistillit var Kings Bay-saken, etterspillet etter gruveulykka på Svalbard i 1962. == Historie == Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på…

Ny side

'''[[Einar Gerhardsens tredje regjering]]''' var en ren [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti-regjering]] leda av [[Einar Gerhardsen]]. Den tiltrådte 22. januar 1955, og måtte gå av 28. august 1963 etter at et mistillitsvotum gikk gjennom. Bakgrunnen for mistillit var [[Kings Bay-saken]], etterspillet etter [[Kings Bay-ulykka|gruveulykka på Svalbard]] i 1962.

== Historie ==
Da regjeringa tiltrådte var den en flertallsregjering, ettersom Arbeiderpartiet hadde 77 av 150 mandater på [[Stortinget]]. [[Oscar Torps regjering]] hadde sittet siden 1951, da Torp tok over fordi Gerhardsen ønska avløsning. I 1955 ville Arbeiderpartiet ha tilbake Gerardsen som statsminister, og med rent flertall på Stortinget var det en enkel sak å gjennomføre. Ved [[stortingsvalget 1957]] beholdt Arbeiderpartiet sitt rene flertall, og styrka det med ett mandat. Men i [[stortingsvalget 1961]] mista partiet flertallet, og [[Sosialistisk Folkeparti]] ble med sine to mandater sittende i vippeposisjon.

Etter den tragiske ulykka i Kings Bay ved [[Ny-Ålesund]] i 1962, konkluderte ulykkeskommisjonen med at det hadde vært grove brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Disse hadde kommet på plass etter flere alvorlige ulykker mellom 1948 og 1953; også disse hadde skjedd på Arbeidetpartiets vakt. De borgerlige partiene stilte mistillingsforlag, som fikk støtte fra SFs to representanter og gikk gjennom 23. august 1963. Fem dager senere gikk Gerhardsen av, og [[John Lyng]] fra [[Høyre]]<nowiki/>ble statsminister i den første borgerlige regjeringa etter krigen.

Bare fire uker etter avgangen kom Gerhardsen tilbake på statsministerkontoret, som leder for [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].

== Statsråder ==
Samtlige statsråder i denne regjeringa representerte Arbeiderpartiet, så partitilhørighet er ikke angitt i oversikten.

* [[Statsminister]]
** [[Einar Gerhardsen]].
* [[Utenriksdepartementet]]
** [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]], fra 22. januar 1955 til 28. august 1963. Permisjon i 1957 og 1960/1961.
*** [[Arne Skaug (1906–1974)|Arne Skaug]], fungerende utenriksminister 23. august 1957 til 15. oktober 1957.
* [[Justis- og politidepartementet]]
** [[Jens Christian Hauge (1915–2006)|Jens Christian Hauge]], fra 22. januar 1955 til 1. november 1955.
** [[Jens Haugland (1910–1991)|Jens Haugland]], fra 1. november 1955 til 28. august 1963.
* [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]]
** [[Johan Ulrik Olsen (1885–1963)|Johan Ulrik Olsen]], fra 22. januar 1955 til 1. september 1958.
** [[Andreas Cappelen (1915–2008)|Andreas Cappelen]], fra 1. september 1958 til 4. februar 1963.
** [[Oskar Skogly]], fra 4. februar 1963 til 28. august 1963.
* [[Forsvarsdepartementet]]
** [[Nils Kristoffer Handal (1906–1992)|Nils Kristoffer Handal]], fra 22. januar 1955 til 18. februar 1961.
** [[Gudmund Harlem (1917–1988)|Gudmund Harlem]], fra 18. februar 1961 til 28. august 1963.
* [[Sosialdepartementet]]
** [[Rakel Seweriin (1906–1995)|Rakel Seweriin]], fra 22. januar 1955 til 1, august 1955.
** [[Gudmund Harlem (1917–1988)|Gudmund Harlem]], fra 1. august 1955 til 18. februar 1961.
** [[Olav Bruvik (1913–1962)|Olav Bruvik]], fra 18. februar 1961 til 30. desember 1962 (døde som statsråd).
** [[Aase Bjerkholt]], fra 30. desember 1962 til 4. februar 1963.
** [[Olav Gjærevoll (1916–1994)|Olav Gjærevoll]], fra 4. februar 1963 til 28. august 1963.
* [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]
** [[Birger Martin Pedersen (1891–1977)|Birger Martin Pedersen]], fra 22. januar 1955 til 23. april 1960.
** [[Helge Sivertsen (1913–1986)|Helge Sivertsen]], fra 23. april 1960 til 28. august 1963.
* [[Industridepartementet]]
** [[Gustav Sjaastad (1902–1964)|Gustav Sjaastad]], fra 22. januar 1955 til 9. april 1959.
** [[Kjell Holler (1925–2000)|Kjell Holler]], fra 9. april 1959 til 4. juli 1963.
** [[Trygve Lie (1896–1968)|Trygve Lie]], fra 4. juli 1963 til 28. august 1963.
* [[Landbruksdepartementet]]
** [[Olav Meisdalshagen]], fra 22. januar 1955 til 14. mai 1956.
** [[Harald Løbak (1904–1985)|Harald Løbak]], fra 14. mai 1956 til 23. april 1962.
** [[Einar Wøhni (1920–1987)|Einar Wøhni]], fra 23. april 1962 til 28. august 1963.
* [[Handels- og skipsfartsdepartementet]]
** [[Arne Skaug (1906–1974)|Arne Skaug]], fra 22. januar 1955 til 13. januar 1962.
** [[Oscar Christian Gundersen (1908–1991)|Oscar Christian Gundersen]], fra 13. januar 1962 til 28. august 1963.
* [[Fiskeridepartementet]]
** [[Nils Kristian Lysø (1905–1977)|Nils Kristian Lysø]], fra 22. januar 1955 til 28. august 1963.
* [[Samferdselsdepartementet]]
** [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)|Kolbjørn Varmann]], fra 22. januar 1955 til 23. april 1960.
** [[Trygve Bratteli (1910–1984)|Trygve Bratteli]], fra 23. april 1960 til 28. august 1963.
* [[Finans- og tolldepartementet]]
** [[Mons Lid (1896–1967)|Mons Lid]], fra 22. januar 1955 til 28. desember 1956.
** [[Trygve Bratteli (1910–1984)|Trygve Bratteli]], fra 28. desember 1956 til 23. april 1960.
** [[Petter Jakob Bjerve (1913–2004)|Petter Jakob Bjerve]], fra 23. april 1960 til 4. februar 1963.
*** [[Trygve Bratteli (1910–1984)|Trygve Bratteli]], vikarierende finansminister 5. januar 1962 til 19. februar 1962.
** [[Andreas Cappelen (1915–2008)|Andreas Cappelen]], fra 4. februar 1963 til 28. august 1963.
* Konsultativ statsråd for familie- og forbrukersaker
** [[Aase Bjerkholt]], fra 1. august 1955 til 21. desember 1956.
* [[Familie- og forbrukerdepartementet]]
** [[Aase Bjerkholt]], fra 21. desember 1956 til 28. august 1963.
* [[Lønns- og prisdepartementet]]
** [[Gunnar Bråthen (1896–1980)|Gunnar Bråthen]], fra 1. august 1955 til 9. april 1959.
** [[Gunnar Bøe (1917–1989)|Gunnar Bøe]], fra 9. april 1959 til 1. september 1962.
** [[Karl Trasti (1917–1976)|Karl Trasti]], fra 1. september 1962 til 28. august 1963.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Einar Gerhardsens tredje regjering|nb}}.
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringer/einar-gerhardsens-tredje-regjering-1955/id438719/ Einar Gerhardsens tredje regjering], regjeringen.no.

{{Bm}}
[[Kategori:Regjeringer]]
[[Kategori:Etableringer i 1955]]
[[Kategori:Opphør i 1963]]