Einar Syvertsen (1896–1973) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T09:45:19Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 09:45
Linje 20:		Linje 20:
	* {{hbr1-1\|pv00000001901119\|Einar Syvertsen}}.		* {{hbr1-1\|pv00000001901119\|Einar Syvertsen}}.

	{{DEFAULTSORT:~~SYVERTSEN~~, ~~EINAR~~}}		{{DEFAULTSORT:Syvertsen, Einar}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:05:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 6. apr. 2020 kl. 14:21

2020-04-06T14:21:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 14:21
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]		[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Revisorer]]		[[Kategori:Revisorer]]

Cnyborg på 16. apr. 2018 kl. 12:55

2018-04-16T12:55:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 12:55
Linje 18:		Linje 18:
	*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.		*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.
	* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933"], s. 130. Statistisk Sentralbyrå.		* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933"], s. 130. Statistisk Sentralbyrå.
			* {{hbr1-1\|pv00000001901119\|Einar Syvertsen}}.

	{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}		{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}
Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
			{{bm}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Einar Syvertsen til Einar Syvertsen (1896–1973) uten å etterlate en omdirigering: flere ved samme navn

2018-04-16T12:52:46Z

Cnyborg flyttet siden Einar Syvertsen til Einar Syvertsen (1896–1973) uten å etterlate en omdirigering: flere ved samme navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 12:52

Cnyborg på 16. apr. 2018 kl. 12:52

2018-04-16T12:52:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.		'''[[Einar Syvertsen (1896–1973)\|Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.

	I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980).		I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980).

MortenHV på 1. mar. 2015 kl. 15:43

2015-03-01T15:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.		'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.

	I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.		I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980).

	Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.		Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.

			Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og toppet partiets liste ved stortingsvalget i 1933. Da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.

	Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].		Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].
Linje 15:		Linje 17:
	*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]		*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]
	*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.		*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.
			* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933"], s. 130. Statistisk Sentralbyrå.

	{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}		{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}

MortenHV: diverse

2014-11-08T16:17:14Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2014 kl. 16:17
Linje 3:		Linje 3:
	I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.		I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.

	Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge ~~bl.a.~~ [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.		Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.

	Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].		Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].

	6. november 1948 ble Syvertsen dømt til to års fengsel for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.		6. november 1948 ble Syvertsen dømt til to års fengsel for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''[[Aftenposten]]'', 4. august 1973: Dødsannonse		*''[[Aftenposten]]'', 4. august 1973: Dødsannonse
	*Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007, s. 26.		*Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007, s. 26.
	*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).		*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).
	*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]		*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]
	*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.		*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.

	{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}		{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}
Linje 22:		Linje 21:
	[[kategori:Drammen kommune]]		[[kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Revisorer]]		[[Kategori:Revisorer]]
	[[Kategori:~~Lokalpolitikere~~]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]

Kallrustad på 9. apr. 2014 kl. 13:24

2014-04-09T13:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2014 kl. 13:24
Linje 7:		Linje 7:
	Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].		Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].

	~~{{thumb høyre\|Syvertsen 1982.jpg\|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}~~ 6. november 1948 ble Syvertsen dømt til to års fengsel for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.		6. november 1948 ble Syvertsen dømt til to års fengsel for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: litt tillegg

2014-04-09T13:22:04Z

litt tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2014 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.		'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.

	I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.		I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen\|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''[[Aftenposten]]'', 4. august 1973: Dødsannonse
	*Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007, s. 26.		*Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007, s. 26.
	*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).		*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).
Linje 22:		Linje 23:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
			[[Kategori:Revisorer]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]