Eirik Magnusson - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:17:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 19:		Linje 19:
	'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.		'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.

	Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] ble [[hertug]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle ~~forøvrig~~ forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.		Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] ble [[hertug]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle for øvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.

	Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.		Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.

Cnyborg på 30. mar. 2023 kl. 06:44

2023-03-30T06:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:44
Linje 23:		Linje 23:
	Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.		Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.

	Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[~~Margaret~~ av Skottland]], Alexander IIIs datter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1434&s=n&str=Eirik RN 2, nr 275]</ref>, i [[Bergen]] i [[1281]]. Deres datter [[Margrete av Skottland\|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland i henhold til bestemmelser i ekteskapstraktaten<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1496&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 337]</ref>. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1857&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 695] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1859&s=n&str=Eirik sammesteds nr. 697]</ref>. Med hennes død mistet også Eirik en mulighet til å knytte seg nærmere til Edvard I av England, ettersom det var inngått ekteskapstraktat mellom de to<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1728&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 566]</ref> Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved i [[1293]] å gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]]. Men slekten Bruce' makt lå i framtiden, og under kong John Balliol ble forholdet mellom Norge og Skottland vanskelig, og forholdet til England ble så vanskelig at [[riksrådet]] i [[1295]] inngikk en allianse med Englands erkefiende Frankrike.		Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[Margrete Alexandersdotter av Skottland\|Margrete av Skottland]], Alexander IIIs datter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1434&s=n&str=Eirik RN 2, nr 275]</ref>, i [[Bergen]] i [[1281]]. Deres datter [[Margrete av Skottland\|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland i henhold til bestemmelser i ekteskapstraktaten<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1496&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 337]</ref>. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1857&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 695] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1859&s=n&str=Eirik sammesteds nr. 697]</ref>. Med hennes død mistet også Eirik en mulighet til å knytte seg nærmere til Edvard I av England, ettersom det var inngått ekteskapstraktat mellom de to<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1728&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 566]</ref> Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved i [[1293]] å gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]]. Men slekten Bruce' makt lå i framtiden, og under kong John Balliol ble forholdet mellom Norge og Skottland vanskelig, og forholdet til England ble så vanskelig at [[riksrådet]] i [[1295]] inngikk en allianse med Englands erkefiende Frankrike.

	En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag etter en dansk matvareblokade av Norge, og store innrømmelse til Hansaen. Fredsslutningen kom med en voldgiftsdom i [[Kalmar]] i 1285<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=2&rnr=399 RN 2, nr. 399]</ref>, men så sent som i [[1290]] kom våpenstillstand med Ålborgforliket<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1746&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 584]</ref> og i [[1293]] diskuterte man fortsatt omfanget av innrømmelsene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1889&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 727]</ref>. Det var i løpet av perioden mellom [[1289]] og [[1295]] flere oppblussinger av konflikten, med fire [[leidang]]stog mot Danmark. I 1295 fant stridighetene endelig sin ende gjennom den midlertidige Hindsgavltraktaten<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1952&s=n&str=Eirik RN 2, s. 790]</ref>, bekreftet endelig i [[1298]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2114&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 952]</ref>. Det ble en kjølig fred; i [[1299]] omtales Eirik og hertug Håkon som danskenes erkefiender<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2148&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 987]</ref>.		En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag etter en dansk matvareblokade av Norge, og store innrømmelse til Hansaen. Fredsslutningen kom med en voldgiftsdom i [[Kalmar]] i 1285<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=2&rnr=399 RN 2, nr. 399]</ref>, men så sent som i [[1290]] kom våpenstillstand med Ålborgforliket<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1746&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 584]</ref> og i [[1293]] diskuterte man fortsatt omfanget av innrømmelsene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1889&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 727]</ref>. Det var i løpet av perioden mellom [[1289]] og [[1295]] flere oppblussinger av konflikten, med fire [[leidang]]stog mot Danmark. I 1295 fant stridighetene endelig sin ende gjennom den midlertidige Hindsgavltraktaten<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1952&s=n&str=Eirik RN 2, s. 790]</ref>, bekreftet endelig i [[1298]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2114&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 952]</ref>. Det ble en kjølig fred; i [[1299]] omtales Eirik og hertug Håkon som danskenes erkefiender<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2148&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 987]</ref>.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T11:02:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:02
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 9. apr. 2018 kl. 12:18

2018-04-09T12:18:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 12:18
Linje 15:		Linje 15:
	\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]		\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]
	\| ektefelle = 1) [[Margrete Alexandersdotter av Skottland\|Margrete av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]		\| ektefelle = 1) [[Margrete Alexandersdotter av Skottland\|Margrete av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]
	\| barn = [[Margrete Eiriksdotter av Skottland\|Margrete]] (med ~~Margaret~~) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)		\| barn = [[Margrete Eiriksdotter av Skottland\|Margrete]] (med Margrete) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)
	}}		}}
	'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.		'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.

Cnyborg på 9. apr. 2018 kl. 12:18

2018-04-09T12:18:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 12:18
Linje 14:		Linje 14:
	\| dødssted =		\| dødssted =
	\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]		\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]
	\| ektefelle = 1) [[~~Margaret~~ av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]		\| ektefelle = 1) [[Margrete Alexandersdotter av Skottland\|Margrete av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]
	\| barn = [[Margrete av Skottland\|Margrete]] (med Margaret) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)		\| barn = [[Margrete Eiriksdotter av Skottland\|Margrete]] (med Margaret) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)
	}}		}}
	'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.		'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.

Cnyborg: kategorirydding

2013-09-24T08:53:44Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 08:53
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler ~~i 1268~~]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall ~~i 1299~~]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:14:21Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:14
Linje 45:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Eirik 2}}		{{DEFAULTSORT:Eirik 2}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Bergen kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1268]]		[[Kategori:Fødsler i 1268]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1299]]		[[Kategori:Dødsfall i 1299]]

Cnyborg: + kilde

2012-12-25T14:29:01Z

+ kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2012 kl. 14:29
Linje 19:		Linje 19:
	'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.		'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.

	Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] ble [[hertug]]. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle forøvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.		Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] ble [[hertug]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle forøvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.

	Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.		Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.

Cnyborg: utvidet

2012-12-24T12:23:21Z

utvidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 12:23
Linje 11:		Linje 11:
	\| fødselsdato = [[1268]]		\| fødselsdato = [[1268]]
	\| fødested =		\| fødested =
	\| bortgang = [[15. juli]] [[1299]]		\| bortgang = [[13. juli]] [[1299]]
	\| dødssted =		\| dødssted =
	\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]		\| foreldre = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]
	\| ektefelle = 1) [[Margaret av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]		\| ektefelle = 1) [[Margaret av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]
	\| barn = [[Margrete av Skottland\|Margrete]]~~, muligens Ingeborg~~ Eiriksdatter		\| barn = [[Margrete av Skottland\|Margrete]] (med Margaret) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)
	}}		}}
	'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[15. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.		'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.

	Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og var bare tolv år gammel da ~~han ble kronet~~. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er.		Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] ble [[hertug]]. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle forøvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.

	Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop [[Jon Raude]], ble satt til side. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, ~~s. 153~~ nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, ~~s. 153~~ nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.		Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel\|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg\|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.

	Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[Margaret av Skottland]], Alexander IIIs datter. Deres datter [[Margrete av Skottland\|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet. Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]].		Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[Margaret av Skottland]], Alexander IIIs datter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1434&s=n&str=Eirik RN 2, nr 275]</ref>, i [[Bergen]] i [[1281]]. Deres datter [[Margrete av Skottland\|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland i henhold til bestemmelser i ekteskapstraktaten<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1496&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 337]</ref>. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1857&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 695] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1859&s=n&str=Eirik sammesteds nr. 697]</ref>. Med hennes død mistet også Eirik en mulighet til å knytte seg nærmere til Edvard I av England, ettersom det var inngått ekteskapstraktat mellom de to<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1728&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 566]</ref> Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved i [[1293]] å gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]]. Men slekten Bruce' makt lå i framtiden, og under kong John Balliol ble forholdet mellom Norge og Skottland vanskelig, og forholdet til England ble så vanskelig at [[riksrådet]] i [[1295]] inngikk en allianse med Englands erkefiende Frankrike.

	En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag, og store innrømmelse til Hansaen.		En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag etter en dansk matvareblokade av Norge, og store innrømmelse til Hansaen. Fredsslutningen kom med en voldgiftsdom i [[Kalmar]] i 1285<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=2&rnr=399 RN 2, nr. 399]</ref>, men så sent som i [[1290]] kom våpenstillstand med Ålborgforliket<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1746&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 584]</ref> og i [[1293]] diskuterte man fortsatt omfanget av innrømmelsene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1889&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 727]</ref>. Det var i løpet av perioden mellom [[1289]] og [[1295]] flere oppblussinger av konflikten, med fire [[leidang]]stog mot Danmark. I 1295 fant stridighetene endelig sin ende gjennom den midlertidige Hindsgavltraktaten<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1952&s=n&str=Eirik RN 2, s. 790]</ref>, bekreftet endelig i [[1298]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2114&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 952]</ref>. Det ble en kjølig fred; i [[1299]] omtales Eirik og hertug Håkon som danskenes erkefiender<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2148&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 987]</ref>.

	Eirik fikk ~~muligens~~ en datter med sin andre kone, ~~Ingeborg~~ Eiriksdatter, men ingen sønn. Ved hans død gikk tronen derfor til broren [[Håkon V Magnusson\|hertug Håkon]].		Eirik fikk en datter med sin andre kone, Ingebjørg Eiriksdatter, men ingen sønn. Ved hans død gikk tronen derfor til broren [[Håkon V Magnusson\|hertug Håkon]]. Datteren Ingebjørg ble gift med den svenske hertug Valdemar Magnusson.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 35:		Linje 35:
	==Kilder==		==Kilder==

			* [http://snl.no/.nbl_biografi/Eirik_2_Magnusson/utdypning Eirik 2 Magnusson] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_II_Magnusson Eirik II Magnusson] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_II_Magnusson Eirik II Magnusson] på Wikipedia på bokmål og riksmål

Linje 44:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Eirik 2}}		{{DEFAULTSORT:Eirik 2}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
			[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1268]]		[[Kategori:Fødsler i 1268]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1299]]		[[Kategori:Dødsfall i 1299]]

Cnyborg: korr

2012-12-24T11:37:16Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	«»{Infoboks monark		{{Infoboks monark
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Eirik Magnusson		\| navn = Eirik Magnusson