Eivind Stenersen Blehr (1881–1957) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Politisk ståsted */ retting av skrivefeil

2025-05-23T16:21:26Z

Politisk ståsted: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:21
Linje 42:		Linje 42:

	=== Politisk ståsted ===		=== Politisk ståsted ===
	I forhold til [[Nasjonal_Samling#Ulike_politiske_retninger\|de ulike ~~poltiske~~ retningene innen Nasjonal Samling]], var han en av de mest ~~utpregde~~ nasjonalistene. Ideologisk så han for seg et harmonisk nasjonalt fellesskap der eliten styrte, autoritært og paternalistisk, til beste for hele folket. I en viss forstand ønsket han å skru tiden tilbake til den autoritære [[embetsmannsstaten]]. Men han forkastet et sentralt element i embetsstatsideologien, nemlig liberalismen. Han mente at utviklingen hadde gått inn i gale spor etter 1884, og at dette ~~skyltes~~ hovedsakelig liberalismen.		I forhold til [[Nasjonal_Samling#Ulike_politiske_retninger\|de ulike politiske retningene innen Nasjonal Samling]], var han en av de mest utpregede nasjonalistene. Ideologisk så han for seg et harmonisk nasjonalt fellesskap der eliten styrte, autoritært og paternalistisk, til beste for hele folket. I en viss forstand ønsket han å skru tiden tilbake til den autoritære [[embetsmannsstaten]]. Men han forkastet et sentralt element i embetsstatsideologien, nemlig liberalismen. Han mente at utviklingen hadde gått inn i gale spor etter 1884, og at dette skyldtes hovedsakelig liberalismen.

	Det er lite som tyder på at Eivind Blehr regnet seg selv som noen [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]]. Han var ikke opptatt av rasetenkning, og han var ikke [[Antisemittisme\|antisemitt]]. Han viste heller ingen begeistring for førerprinsippet. Men han godtok nasjonalsosialismen som en gitt ramme å arbeide innenfor, og han ble en viktig medspiller i Nasjonal Samlings forsøk på å innføre en nasjonalsosialistisk førerstat i Norge.		Det er lite som tyder på at Eivind Blehr regnet seg selv som noen [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]]. Han var ikke opptatt av rasetenkning, og han var ikke [[Antisemittisme\|antisemitt]]. Han viste heller ingen begeistring for førerprinsippet. Men han godtok nasjonalsosialismen som en gitt ramme å arbeide innenfor, og han ble en viktig medspiller i Nasjonal Samlings forsøk på å innføre en nasjonalsosialistisk førerstat i Norge.

PaulVIF: /* Virke før krigen */

2025-05-23T11:59:00Z

Virke før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 11:59
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke før krigen ==		== Virke før krigen ==
			{{thumb\|N 11 NESØYBROA.jpg\|Den gamle trebrua fra 1920 [[Grønsund (Asker)\|Grønsund]] til [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] som Blehr fikk bygget var i bruk fram til 1957.\|[[Sigurd Gran]]\|1920-1929}}
	Etter å ha virket som dommerfullmektig i Valdres i 1903 til 1905, ble han ansatt i det nyopprettede [[Utenriksdepartementet]], og arbeidet hovedsakelig med folkerettslige spørsmål. Han virket både på kontoret i Kristiania, men også som legasjonssekretør i Haag, Paris og visekonsul i Le Havre, og tilbake i Kristiania hvor ble han byråsjef i departementet i 1913.		Etter å ha virket som dommerfullmektig i Valdres i 1903 til 1905, ble han ansatt i det nyopprettede [[Utenriksdepartementet]], og arbeidet hovedsakelig med folkerettslige spørsmål. Han virket både på kontoret i Kristiania, men også som legasjonssekretør i Haag, Paris og visekonsul i Le Havre, og tilbake i Kristiania hvor ble han byråsjef i departementet i 1913.

PaulVIF: /* Virke før krigen */

2025-05-23T11:55:47Z

Virke før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 11:55
Linje 12:		Linje 12:
	Etter å ha virket som dommerfullmektig i Valdres i 1903 til 1905, ble han ansatt i det nyopprettede [[Utenriksdepartementet]], og arbeidet hovedsakelig med folkerettslige spørsmål. Han virket både på kontoret i Kristiania, men også som legasjonssekretør i Haag, Paris og visekonsul i Le Havre, og tilbake i Kristiania hvor ble han byråsjef i departementet i 1913.		Etter å ha virket som dommerfullmektig i Valdres i 1903 til 1905, ble han ansatt i det nyopprettede [[Utenriksdepartementet]], og arbeidet hovedsakelig med folkerettslige spørsmål. Han virket både på kontoret i Kristiania, men også som legasjonssekretør i Haag, Paris og visekonsul i Le Havre, og tilbake i Kristiania hvor ble han byråsjef i departementet i 1913.

	Han tok avskjed fra departementet i 1918 etter å ha kjøpt [[Nesøya (Asker gnr 40)\|Nesøya hovedgård]] og [[Gyssestad (Bærum gnr 53)\|Gyssestad]] i 1916 og sørget for å få bygget trebrua [[Nesøybroa (Asker)\|Nesøybroa]] over [[Grønsund (Asker)\|Grønsund]] til [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i 1920. Denne var i bruk helt til den ble erstattet av dagens betongbru i 1957.		Han tok avskjed fra departementet i 1918 etter å ha kjøpt [[Nesøya (Asker gnr 40)\|Nesøya hovedgård]] og den nærliggende [[Gyssestad (Bærum gnr 53)\|Gyssestad]] i 1916 og sørget for å få bygget trebrua [[Nesøybroa (Asker)\|Nesøybroa]] over [[Grønsund (Asker)\|Grønsund]] til [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i 1920. Denne var i bruk helt til den ble erstattet av dagens betongbru i 1957.

	I tiden etter han hadde vært i Utenriksdepartementet, vie han sin tid til driften av Nesøya hovedgård og forretningsvirksomhet i Paris. Han tok også flere folkerettslige oppdrag, blant annet som generalinspektør for Folkeforbundet under folkeavstemningen i Saar i 1935.		I tiden etter han hadde vært i Utenriksdepartementet, vie han sin tid til driften av Nesøya hovedgård og forretningsvirksomhet i Paris. Han tok også flere folkerettslige oppdrag, blant annet som generalinspektør for Folkeforbundet under folkeavstemningen i Saar i 1935.

PaulVIF på 23. mai 2025 kl. 11:54

2025-05-23T11:54:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Blehr.jpg\|Eivind Blehr.\|[[Riksarkivet]]\|1942-1944}}		{{thumb\|Eivind Blehr.jpg\|Eivind Blehr.\|[[Riksarkivet]]\|1942-1944}}
	'''[[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Stenersen Blehr]]''' (født 20. januar 1881 i [[Lærdal kommune\|Lærdal]], død 27. juli 1957 i [[Asker kommune\|Asker]]) var folkerettsjurist og NS-politiker.		'''[[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Stenersen Blehr]]''' (født 20. januar 1881 i [[Lærdal kommune\|Lærdal]], død 27. juli 1957 i [[Asker kommune\|Asker]]) var folkerettsjurist og NS-politiker og satt i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Vidkun Quislings regjering]] fra 1. februar 1942 til 12. juni 1944.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Politisk ståsted */

2025-05-23T11:52:53Z

Politisk ståsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 11:52
Linje 41:		Linje 41:

	=== Politisk ståsted ===		=== Politisk ståsted ===
			I forhold til [[Nasjonal_Samling#Ulike_politiske_retninger\|de ulike poltiske retningene innen Nasjonal Samling]], var han en av de mest utpregde nasjonalistene. Ideologisk så han for seg et harmonisk nasjonalt fellesskap der eliten styrte, autoritært og paternalistisk, til beste for hele folket. I en viss forstand ønsket han å skru tiden tilbake til den autoritære [[embetsmannsstaten]]. Men han forkastet et sentralt element i embetsstatsideologien, nemlig liberalismen. Han mente at utviklingen hadde gått inn i gale spor etter 1884, og at dette skyltes hovedsakelig liberalismen.

			Det er lite som tyder på at Eivind Blehr regnet seg selv som noen [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]]. Han var ikke opptatt av rasetenkning, og han var ikke [[Antisemittisme\|antisemitt]]. Han viste heller ingen begeistring for førerprinsippet. Men han godtok nasjonalsosialismen som en gitt ramme å arbeide innenfor, og han ble en viktig medspiller i Nasjonal Samlings forsøk på å innføre en nasjonalsosialistisk førerstat i Norge.

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==

PaulVIF: /* Krigen */

2025-05-23T11:43:16Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 11:43
Linje 35:		Linje 35:

	Selv om han hadde en sentral statsrådspost, var han ikke en del av eller deltok i de innerste sirklene i NS-ledelsen. Han hadde personlig et avmålt forhold til Quisling. Viktigst for Blehr var å arbeide for norske næringsinteresser. Av sosialradikale krefter i og rundt den NS-styrte [[Landsorganisasjonen]] ble han oppfattet som en reaksjonær representant for kapitalistenes interesser.		Selv om han hadde en sentral statsrådspost, var han ikke en del av eller deltok i de innerste sirklene i NS-ledelsen. Han hadde personlig et avmålt forhold til Quisling. Viktigst for Blehr var å arbeide for norske næringsinteresser. Av sosialradikale krefter i og rundt den NS-styrte [[Landsorganisasjonen]] ble han oppfattet som en reaksjonær representant for kapitalistenes interesser.

			Som folkerettsekspert arbeidet han også med et utkast til fredsavtale mellom Tyskland og Norge, som var et av Quislings sentrale politiske prosjekter, men som aldri ble realisert.

	12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann i Oslo/Akershus, en stilling han beholdt til frigjøringen.		12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann i Oslo/Akershus, en stilling han beholdt til frigjøringen.

PaulVIF på 23. mai 2025 kl. 10:34

2025-05-23T10:34:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 10:34
Linje 27:		Linje 27:

	Da Quisling etter [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 dannet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]], ble Blehr sjef for Handelsdepartementet og [[Forsyningsdepartementet NS (1940–1943)\|Forsyningsdepartementet]]. Etter en omorganisering 1. april 1943 ble disse departementene slått sammen under navnet [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].		Da Quisling etter [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 dannet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]], ble Blehr sjef for Handelsdepartementet og [[Forsyningsdepartementet NS (1940–1943)\|Forsyningsdepartementet]]. Etter en omorganisering 1. april 1943 ble disse departementene slått sammen under navnet [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].

			Blehr var av NS-ministrene den mest uredde og egenrådige, særlig overfor de tyske makthaverne. Dette ble også bekreftet i landssvikdommen moit ham, hvor det heter at han som minister «inntok en stram og uredd holdning overfor tyskerne», og at han gikk «med energi og ikke uten dyktighet inn for Norges interesser – til dels med godt resultat».

			Han arbeidet med handelsavtaler med Tyskland og tyskokkuperte land. Den såkalte Blehr-Backe-avtalen med Tyskland fra mars 1942, sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonstiden.

			Hans motstand mot tyske forordninger han mente ikke tjente norske interesser kom særlig fram i [[Kirkekampen#Kampen_for_kirkeklokkene\|striden om kirkeklokkene]], da tyskerne ville beslaglegge disse og smelte dem om til rustningsindustrien. Dette sørget Blehr for at ikke skjedde.

			Selv om han hadde en sentral statsrådspost, var han ikke en del av eller deltok i de innerste sirklene i NS-ledelsen. Han hadde personlig et avmålt forhold til Quisling. Viktigst for Blehr var å arbeide for norske næringsinteresser. Av sosialradikale krefter i og rundt den NS-styrte [[Landsorganisasjonen]] ble han oppfattet som en reaksjonær representant for kapitalistenes interesser.

	12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann i Oslo/Akershus, en stilling han beholdt til frigjøringen.		12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann i Oslo/Akershus, en stilling han beholdt til frigjøringen.

PaulVIF: /* Krigen */

2025-05-23T10:19:05Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 10:19
Linje 23:		Linje 23:

	=== Krigen ===		=== Krigen ===
	{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|~~Fra~~ en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] Vidkun Quisling, og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], Eivind Blehr og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}		{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Blehr (nærmest kameraet) under en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] Vidkun Quisling, og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], Eivind Blehr og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	Etter at Norge hadde blitt okkupert av Tyskland, meldte han seg i 1941 inn i NS igjen. Her fikk med en gang høye posisjoner i NS-styret, allerede fra september 1941 var han fylkesmann i Oslo/Akershus.		Etter at Norge hadde blitt okkupert av Tyskland, meldte han seg i 1941 inn i NS igjen. Her fikk med en gang høye posisjoner i NS-styret, allerede fra september 1941 var han fylkesmann i Oslo/Akershus.

	Da Quisling etter [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 dannet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]], ble Blehr sjef for Handelsdepartementet og [[Forsyningsdepartementet NS (1940–1943)\|Forsyningsdepartementet]]. Etter en omorganisering 1. april 1943 ble disse departementene slått sammen under navnet [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].		Da Quisling etter [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 dannet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]], ble Blehr sjef for Handelsdepartementet og [[Forsyningsdepartementet NS (1940–1943)\|Forsyningsdepartementet]]. Etter en omorganisering 1. april 1943 ble disse departementene slått sammen under navnet [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].

	12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann, en stilling han beholdt til frigjøringen.		12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann i Oslo/Akershus, en stilling han beholdt til frigjøringen.

	=== Politisk ståsted ===		=== Politisk ståsted ===

PaulVIF på 23. mai 2025 kl. 10:16

2025-05-23T10:16:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eivind Blehr.jpg\|Eivind Blehr.\|[[Riksarkivet]]\|1942-1944}}		{{thumb\|Eivind Blehr.jpg\|Eivind Blehr.\|[[Riksarkivet]]\|1942-1944}}
	{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] Vidkun Quisling, og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], Eivind Blehr og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	'''[[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Stenersen Blehr]]''' (født 20. januar 1881 i [[Lærdal kommune\|Lærdal]], død 27. juli 1957 i [[Asker kommune\|Asker]]) var folkerettsjurist og NS-politiker.		'''[[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Stenersen Blehr]]''' (født 20. januar 1881 i [[Lærdal kommune\|Lærdal]], død 27. juli 1957 i [[Asker kommune\|Asker]]) var folkerettsjurist og NS-politiker.

Linje 24:		Linje 23:

	=== Krigen ===		=== Krigen ===
			{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] Vidkun Quisling, og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], Eivind Blehr og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
			Etter at Norge hadde blitt okkupert av Tyskland, meldte han seg i 1941 inn i NS igjen. Her fikk med en gang høye posisjoner i NS-styret, allerede fra september 1941 var han fylkesmann i Oslo/Akershus.

			Da Quisling etter [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 dannet [[Vidkun Quislings andre regjering\|sin regjering]], ble Blehr sjef for Handelsdepartementet og [[Forsyningsdepartementet NS (1940–1943)\|Forsyningsdepartementet]]. Etter en omorganisering 1. april 1943 ble disse departementene slått sammen under navnet [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].

			12. juni 1944 ble han presset ut av regjeringen på grunn av sin motstand overfor tyskerne og gikk tilbake til stillingen som fylkesmann, en stilling han beholdt til frigjøringen.

	=== Politisk ståsted ===		=== Politisk ståsted ===

PaulVIF: /* Før krigen */

2025-05-23T10:06:41Z

Før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 10:06
Linje 19:		Linje 19:
	== Politiker ==		== Politiker ==
	=== Før krigen ===		=== Før krigen ===
			I motsetning til sin far, som var sentral i innføringen av [[parlamentarisme]]n i 1884, hadde Eivind Blehr en voksende mistro til det parlamentariske demokratiet. En slik skepsis var ganske utbredt i tiden rundt og etter [[første verdenskrig]], og han var som mange andre særlig bekymret for utviklingen av en revolusjonær [[Arbeiderbevegelsen\|arbeiderbevegelse]]. Han ønsket å integrere denne i det norske samfunnet gjennom sosiale reformer.

			Han følte seg imidlertid ikke hjemme i farens parti [[Venstre]] på grunn av deres frihandelsvennlige politikk. Han var også en sterk motstander av nedbyggingen av [[forsvaret]] i [[mellomkrigstiden]]. Disse standpunktene gjorde at han i 1933 meldte seg inn i [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]] (NS) da det ble stiftet dette året. Han var imidlertid ikke videre aktiv, og gled ut av partiet året etter.

	=== Krigen ===		=== Krigen ===