Ejner von Ejnersen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble generalmajor Georg Fr. von Krogh og generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5. september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble generalmajor Georg Fr. von Krogh og generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

PaulVIF på 18. apr. 2024 kl. 10:52

2024-04-18T10:52:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 10:52
Linje 6:		Linje 6:
	== Karriere ==		== Karriere ==
	{{thumb\|85 Trondhjem Munkholmen - no-nb digifoto 20150622 00084 bldsa PK17079.jpg\|Ejnersen var kommandant på Munkholmen i årene 1767 til 1786.\|[[Conrad Alfred Erichsen]]\|1920-åra}}		{{thumb\|85 Trondhjem Munkholmen - no-nb digifoto 20150622 00084 bldsa PK17079.jpg\|Ejnersen var kommandant på Munkholmen i årene 1767 til 1786.\|[[Conrad Alfred Erichsen]]\|1920-åra}}
	Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i [[Christiania]] som 25 åring og tjenestegjorde som [[~~Leksikon:Konstabel\|~~konstabel]] ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye.		Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i [[Christiania]] som 25 åring og tjenestegjorde som [[konstabel]] ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye.

	I 1755 bodde han på Tronhusbakken på [[Vang (Hedmark)\|Vang]] da han ble [[premierløytnant]] i [[Lesja kompani]] i [[Oppland_Regiment#1718 - 1764 1. (Østre) Oplandske regiment\|Det første Opplandske nationale regiment]].		I 1755 bodde han på Tronhusbakken på [[Vang (Hedmark)\|Vang]] da han ble [[premierløytnant]] i [[Lesja kompani]] i [[Oppland_Regiment#1718 - 1764 1. (Østre) Oplandske regiment\|Det første Opplandske nationale regiment]].

Marianne Wiig: pirk

2024-02-01T10:21:55Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:21
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble ~~Generalmajor~~ Georg Fr. von Krogh og ~~Generalveimester~~ Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble generalmajor Georg Fr. von Krogh og generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.
Linje 24:		Linje 24:

	Han var gift og hadde flere barn med Anna Andersdatter Berntzen, men de bodde ikke sammen. Hans etterlatte testamente opplyser at han hadde med sin forlengst avdøde hustru hadde fått flere barn som var døde uten å ha etterlatt seg livsarvinger, foruten hans eneste arving som var live, datteren Anne Maria, enke etter klokkeren i Gausdal, Johannes Schultz. Hun hadde to døtre, Maria (gift med Torsten Stenersen Kalstadrud) og Anne Mathea (gift med Ole Baardsen Reistad), begge boende i Gausdal. Videre nevnes i testamentet hans fattige halvsøsken, halvbroren Arne Gulbrandsen Berger, snekker i Christiania, og halvsøsteren Kirsti Gulbrandsdatter Berger.		Han var gift og hadde flere barn med Anna Andersdatter Berntzen, men de bodde ikke sammen. Hans etterlatte testamente opplyser at han hadde med sin forlengst avdøde hustru hadde fått flere barn som var døde uten å ha etterlatt seg livsarvinger, foruten hans eneste arving som var live, datteren Anne Maria, enke etter klokkeren i Gausdal, Johannes Schultz. Hun hadde to døtre, Maria (gift med Torsten Stenersen Kalstadrud) og Anne Mathea (gift med Ole Baardsen Reistad), begge boende i Gausdal. Videre nevnes i testamentet hans fattige halvsøsken, halvbroren Arne Gulbrandsen Berger, snekker i Christiania, og halvsøsteren Kirsti Gulbrandsdatter Berger.

			== Fotnoter ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Janes: /* Kilder */

2024-01-31T18:35:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:35
Linje 29:		Linje 29:
	* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]		* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/25248/524 Skiftet etter Ejner von Ejnersen], her opplyses det at han døde 21. desember 1788.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/25248/524 Skiftet etter Ejner von Ejnersen], her opplyses det at han døde 21. desember 1788.
			* Adresseavisen no. 37, 1777.

	{{DEFAULTSORT:Ejnersen, Ejner von}}		{{DEFAULTSORT:Ejnersen, Ejner von}}

Janes: /* Karriere */

2024-01-31T18:33:58Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:33
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. ~~Detvar~~ et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

Janes: /* Karriere */

2024-01-31T18:23:27Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:23
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Detvar et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

Janes: /* Karriere */

2024-01-31T18:22:43Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:22
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele~~. Midlene ble tatt~~ fra Thomas Angells legat.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

Janes: /* Karriere */

2024-01-31T18:21:34Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:21
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele.		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele. Midlene ble tatt fra Thomas Angells legat.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

Janes: /* Karriere */

2024-01-31T18:13:32Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 18:13
Linje 12:		Linje 12:
	I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.		I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under [[Sjuårskrigen]]. Da han kom hjem ble han i 1760 [[Kaptein (Forsvaret)\|kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

	I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra ~~Skansen~~ til ~~vannkummen~~ på torvet~~, der stiftsamtmann~~ [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd ~~og trompeter~~ fra [[Kristiansten festning]].		I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken [[Johan Daniel Berlin]] som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann [[Johan Wibe von der Osten]] sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra [[Kristiansten festning]] og trompeter. I takketalen etterpå ble Generalmajor Georg Fr. von Krogh og Generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele.

	Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.		Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til [[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] på [[Rena (tettsted)\|Rena]], der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed [[Johan Peter Rust]] i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.<ref>K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.</ref> Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:51:26Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:51
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Eyvind Lillevold\|Lillevold, Eyvind]]: ''Åmot bygdebok. 2: Garder og slekter'', side 600-602, Elverum 1971. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008100\|side=600}}		* [[Eyvind Lillevold\|Lillevold, Eyvind]]: ''Åmot bygdebok. 2: Garder og slekter'', side 600-602, Elverum 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008100\|side=600}}
	* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]		* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/25248/524 Skiftet etter Ejner von Ejnersen], her opplyses det at han døde 21. desember 1788.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/25248/524 Skiftet etter Ejner von Ejnersen], her opplyses det at han døde 21. desember 1788.