Eker : træk av en storbygds saga - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

2026-07-09T09:29:07Z

Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 17:		Linje 17:
	Ifølge Johnsen fungerte disse lokale bibliotekene så godt at det ikke var behov for noe kommunalt bibliotek. Først i [[1909]] ble det opprettet et folkebibliotek på [[Øvre Eiker]], som utviklet seg til dagens [[Øvre Eiker bibliotek]].		Ifølge Johnsen fungerte disse lokale bibliotekene så godt at det ikke var behov for noe kommunalt bibliotek. Først i [[1909]] ble det opprettet et folkebibliotek på [[Øvre Eiker]], som utviklet seg til dagens [[Øvre Eiker bibliotek]].

	Johnsen skriver også at skolene hadde egne barneboksamlinger, og han nevner også at [[Kongsberg provstibibliotek]] på [[1840-tallet]] var sasjonert på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]] ved [[Hokksund]].		Johnsen skriver også at skolene hadde egne barneboksamlinger, og han nevner også at [[Kongsberg provstibibliotek]] på [[1840-tallet]] var sasjonert på [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|Haug prestegård]] ved [[Hokksund]].

	== Prester på Øvre Eker ==		== Prester på Øvre Eker ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-20T08:34:32Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 08:34
Linje 30:		Linje 30:

	* Johnsen, Nils: ''Eker : træk av en storbygds saga''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}.		* Johnsen, Nils: ''Eker : træk av en storbygds saga''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}.

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:05:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 31:		Linje 31:
	* Johnsen, Nils: ''Eker : træk av en storbygds saga''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}.		* Johnsen, Nils: ''Eker : træk av en storbygds saga''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}.

	[[~~kategori~~:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[~~kategori~~:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[~~kategori~~:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 5. sep. 2023 kl. 12:08

2023-09-05T12:08:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:08
Linje 7:		Linje 7:

	Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som [[Ekers Sparebank]] og [[Buskeruds brandassuranceforening]], og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på [[Vestfossen (Eiker)\|Vestfossen]], et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.		Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som [[Ekers Sparebank]] og [[Buskeruds brandassuranceforening]], og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på [[Vestfossen (Eiker)\|Vestfossen]], et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.

			== Biblioteker ==
			«Biblioteker» er et avsnitt som står på sidene 626-631 i Nils Johnsens bygdebok. Johnsen tar for seg historien til de lokale bibliotekene, som startet med de private boksamlingene som tilhørte amtmann [[Emanuel Ravn\|Emanuel Rafn]] og sagfogd [[Hans Peter Testmann (1770-1820)\|sagfogd Testmann]]. Dette ble grunnlaget for det offentlige biblioteket som [[Selskabet for Ekers Vel]] startet i [[1838]]. Johnsen refererer vedtektene, der det går fram at bibliotekets øverste leder var sognepresten, den Eidsvollsmannen [[Lars Andreas Oftedahl]]. Fire av de fem i bestyrelsen var stortingsmenn - [[Borger Hansen Ulveland]], [[Borger Christophersen Hoen]], [[Hovel Helseth]] og stortingspresident [[Carl Valentin Falsen]]. Den siste var Oftedahls svigersønn, kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Fredrik Bassøe]], som også var bygdas ordfører.

			Utlån av bøker skjedde fra de lokale kirkene i forbindelse med gudstjenesten, og som bibliotekarer fungerte de lokale lærerne og kirkesangerne - [[Elling Jakobsen (1796-1871)\|Elling Jakobsen]] ved [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug]], [[Anders O. Liverud (1811-1889)\|Anders O. Liverud]] ved [[Fiskum kirke\|Fiskum]] og [[Peder Larsen Aas (1804-1880)\|Peder Aas]] ved [[Bakke kirke (Øvre Eiker)\|Bakke]]. I [[1846]] kom det også en egen avdeling på [[Nedre Eiker]], med lærer [[Johannes Knudsen Bjørhus]] som bestyrer.

			Fra [[1861]] bidro kommunen økonomisk til disse bibliotekene kommunal støtte, men de ble likevel innstilt i løpet av [[1870-tallet]]. Isteden kom det private leseselskaper, som også hadde eksistert tidligere parallelt med de offentlige bibliotekene. Flere av disse var tilknyttet de lokale arbeiderforeningene - [[Vestfossen Arbeiderforening]], [[Haugsund Arbeiderforening]] og [[Bakke Arbeidersamfund]] - men også de kristelige ungdomsforeningene hadde egne bibliotek for medlemmene. Sognestyret på [[Fiskum]] opprettet i [[1891]] [[Fiskum sognebibliotek]], med [[Ole Basserud (1830-1904)\|Ole Basserud]], [[Ole Nilsen Kolkind (1860-1939)\|Ole Kolkinn]] og [[Andreas Hareide\|lærer Hareide]] som bestyrelse.

			Ifølge Johnsen fungerte disse lokale bibliotekene så godt at det ikke var behov for noe kommunalt bibliotek. Først i [[1909]] ble det opprettet et folkebibliotek på [[Øvre Eiker]], som utviklet seg til dagens [[Øvre Eiker bibliotek]].

			Johnsen skriver også at skolene hadde egne barneboksamlinger, og han nevner også at [[Kongsberg provstibibliotek]] på [[1840-tallet]] var sasjonert på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]] ved [[Hokksund]].

	== Prester på Øvre Eker ==		== Prester på Øvre Eker ==

Cnyborg på 5. sep. 2023 kl. 11:02

2023-09-05T11:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:02
Linje 7:		Linje 7:

	Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som [[Ekers Sparebank]] og [[Buskeruds brandassuranceforening]], og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på [[Vestfossen (Eiker)\|Vestfossen]], et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.		Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som [[Ekers Sparebank]] og [[Buskeruds brandassuranceforening]], og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på [[Vestfossen (Eiker)\|Vestfossen]], et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.

			== Prester på Øvre Eker ==
			[[Prester paa Øvre Eker (i Johnsen 1914: Eker. Træk av en storbygds saga)\|«Prester paa Øvre Eker»]] er et avsnitt på drøyt en side i Nils Johnsens bygdebok.<ref>Johnsen 1914: 587–588.</ref> Det består av en oversikt over prestene i de tre sognene [[Haug sogn (Eiker)\|Haug]], [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum]] og [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke]] i [[Eiker prestegjeld]], fra 1840-tallet og fram til 1914. Fødsles- og dødsår er oppgitt, men ingen andre opplysninger.

			For en samlet oversikt over prester på [[Eiker]] - se artikkelen [[Eiker prestegjeld]].

			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Eker. Træk av en storbygds saga til Eker : træk av en storbygds saga

2019-04-25T08:56:10Z

Cnyborg flyttet siden Eker. Træk av en storbygds saga til Eker : træk av en storbygds saga

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 25. apr. 2019 kl. 08:56

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Eker - træk av en storbygds saga tittelblad.JPG|Bokas tittelblad.}} '''''Eker : træk av en storbygds saga''''' er ei bygdebok for Eiker i Buskerud, skrevet av Nil…

2019-04-25T08:56:06Z

Ny side: {{thumb|Eker - træk av en storbygds saga tittelblad.JPG|Bokas tittelblad.}} '''''Eker : træk av en storbygds saga''''' er ei bygdebok for Eiker i Buskerud, skrevet av Nil…

Ny side

{{thumb|Eker - træk av en storbygds saga tittelblad.JPG|Bokas tittelblad.}}
'''''[[Eker : træk av en storbygds saga]]''''' er ei bygdebok for [[Eiker]] i [[Buskerud]], skrevet av [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] (1868–1932) og utgitt i 1914. Den ble utgitt med støtte fra [[Eiker kommune]], som tilsvarer de senere [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] kommuner.

Forfatteren la inn et kortfatta forord:

{{sitat|Boken blir stor, større end beregnet, skjønt omtrent en<br/>tredjepart er skaaret væk. Men stoffet har vært rikt, og nu<br/>er det ikke tid til yderligere beskjæring.<br/>Al slegtshistorie er uteladt, da den vel nærmest har privat<br/>interesse.}}

Johnsen hadde helt rett i at det ble en stor bok. Den er på 654 sider og er delt inn i 48 kapitler. Boka begynner med en kort beskrivelse av området, fulgt av naturgeografien, fauna og flora. Deretter kommer en oversikt over gårder og gårdsnavn, fulgt av bygdas eldre historie. Han tok så for seg forskjellige næringsveier fra de eldste tider fram til sin egen tid. Så følger beskrivelser av kommunale og kirkelige forhold, og delinger av både kommune og prestegjeld. Han tar også for seg noen foretak, som [[Ekers Sparebank]] og [[Buskeruds brandassuranceforening]], og enkelte spesielle hendelser som flommen i 1860, brannen på [[Vestfossen (Eiker)|Vestfossen]], et jordras og Eiker i ufredstider. Stortingsrepresentanter fra Eiker har også fått et kapittel.

==Litteratur og kilder==

* Johnsen, Nils: ''Eker : træk av en storbygds saga''. Kristiania. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}.

[[kategori:Bygdebøker]]
[[kategori:Bokomtaler]]
[[kategori:Eiker]]
{{bm}}