Ekers Papirfabrik - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 10. nov. 2025 kl. 07:38

2025-11-10T07:38:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{Thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}		{{Thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}
	~~[[Fil:~~Bilde av Frefoss - Gammelt 1.png\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Bilde av Frefoss - Gammelt 1.png\|Frefoss.}}
	'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>		'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>

Mreiersrud på 5. nov. 2025 kl. 14:07

2025-11-05T14:07:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{Thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}		{{Thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}
			[[Fil:Bilde av Frefoss - Gammelt 1.png\|miniatyr]]
	'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>		'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>

Siri Iversen: -

2024-09-20T11:54:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 11:54
Linje 4:		Linje 4:

	==Haugianerbedriften==		==Haugianerbedriften==
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2011041822001 0315 1.jpg\|Eker papirmølle.\|Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, 1914}}~~
	Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.		Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-09-20T11:53:56Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 11:53
Linje 4:		Linje 4:

	==Haugianerbedriften==		==Haugianerbedriften==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011041822001 0315 1.jpg\|Eker papirmølle.\|Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, 1914}}
	Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.		Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:47:57Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}		{{Thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}
	'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>		'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:27:54Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:27
Linje 35:		Linje 35:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}


			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
Linje 43:		Linje 46:
	[[Kategori:Opphør i 1879]]		[[Kategori:Opphør i 1879]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]

	~~{{F2}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T14:06:51Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 14:06
Linje 33:		Linje 33:
	* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19		* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19
	* [[Ek, Bent]]: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51		* [[Ek, Bent]]: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51
	~~<br />~~{{Eiker Leksikon}}~~<br />~~		{{Eiker Leksikon}}

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:46

2023-11-30T08:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:46
Linje 18:		Linje 18:

	==Fra klutepapir til treforedling==		==Fra klutepapir til treforedling==
	I [[1867]] startet en omfattende modernisering av papirmølla. Først ble det gamle ~~vannhjulet~~ erstattet av en [[Girard-turbin]] fra [[Myrens verksted\|Myrens Mek. Verksted]], og året etter begynte en å ta i bruk mekanisk tremasse som råstoff istedenfor de tradisjonelle tøyfillene. Deretter ble det anskaffet en papirmaskin, som antagelig kom i drift først i 1874. Det var en [[rundsiebermaskin]] fra [[Stroebel]] i Chemnitz, som kunne brukes til å framstille papp og pakkepapir. Fabrikken tok dermed skrittet fra håndlaget til maskinprodusert papir.		I [[1867]] startet en omfattende modernisering av papirmølla. Først ble det gamle [[vannhjul]]et erstattet av en [[Girard-turbin]] fra [[Myrens verksted\|Myrens Mek. Verksted]], og året etter begynte en å ta i bruk mekanisk tremasse som råstoff istedenfor de tradisjonelle tøyfillene. Deretter ble det anskaffet en papirmaskin, som antagelig kom i drift først i 1874. Det var en [[rundsiebermaskin]] fra [[Stroebel]] i Chemnitz, som kunne brukes til å framstille papp og pakkepapir. Fabrikken tok dermed skrittet fra håndlaget til maskinprodusert papir.

	Lyche og Kjøsterud-brødrene hadde på denne tida fått en ny kompanjong, [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]], og han spilte trolig en sentral rolle i denne fornyelsesprosessen. I 1872 kjøpte interessentskapet [[Geithusfossen]] på [[Modum kommune\|Modum]], og året etter ble selskapet «[[Eker & Gjethus Papirfabriker\|Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker]]» dannet. Papirmølla på Hedenstad ble innlemmet i det nye selskapet, som imidlertid prioriterte anleggelse av en ny fabrikk på [[Geithus]], der papirproduksjonen kom i gang i [[1876]]. Da den gamle Ekers Papirfabrik brant i [[1879]], ble den ikke gjenreist. På samme sted lå imidlertid [[Ekers Chemiske Fabrik]] og seinere [[Fredfoss Uldvarefabrikk]].		Lyche og Kjøsterud-brødrene hadde på denne tida fått en ny kompanjong, [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]], og han spilte trolig en sentral rolle i denne fornyelsesprosessen. I 1872 kjøpte interessentskapet [[Geithusfossen]] på [[Modum kommune\|Modum]], og året etter ble selskapet «[[Eker & Gjethus Papirfabriker\|Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker]]» dannet. Papirmølla på Hedenstad ble innlemmet i det nye selskapet, som imidlertid prioriterte anleggelse av en ny fabrikk på [[Geithus]], der papirproduksjonen kom i gang i [[1876]]. Da den gamle Ekers Papirfabrik brant i [[1879]], ble den ikke gjenreist. På samme sted lå imidlertid [[Ekers Chemiske Fabrik]] og seinere [[Fredfoss Uldvarefabrikk]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{Q2}}» til «{{F2}}»

2023-11-26T18:55:07Z

Teksterstatting – «{{Q2}}» til «{{F2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 18:55
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]

	{{Q2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:03:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:03
Linje 35:		Linje 35:
	<br />{{Eiker Leksikon}}<br />		<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]