Ekrestubben 19 (Stavanger) - Sideversjonshistorikk

Arneoste på 23. des. 2025 kl. 09:20

2025-12-23T09:20:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2025 kl. 09:20
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Madla]]		[[Kategori:Madla]]
	~~[[Kategori:Madla bydel]]~~

Arneoste på 10. des. 2025 kl. 20:05

2025-12-10T20:05:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 20:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard}}		{{Infoboks gard\|navn=Borgli\|kommune=Stavanger\|fylke=Rogaland\|gnr=40\|bnr=19\|gateadr=[[Ekrestubben 19 (Stavanger)\|Ekrestubben]] 19}}
	~~Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947~~.(~~Gnr 40 Bnr 19~~) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.		Borgli, var et gardsbruk på Søre Sunde. Det er nå en boligeiendom med adresse Ekrestubben 19 (Stavanger).

	~~****~~[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]		Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.([[Borgli (Stavanger gnr 40/19]]) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.

			[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]
	SA 14.07.1951.s1.		SA 14.07.1951.s1.
	Den som idag har poteter av årets høst på middagsbordet, kan temmelig sikkert si med Herman Wildenvey. Det er Selma denne gang! Historien om Selma ligger på vårt middagsbord, har noe av eventyret over seg. Det er et eventyr som i vår historie begynner da Kaptein Arne Haraldsen kjøpte med seg en pose poteter i Hull da han var der i 1927. Eventyret ser vi ennå ikke slutten på. Men mitt foreløpige klimaks får det når ansvarlige myndigheter om kort tid sikkert vil følge en innstilling fra Madla jordstyre om å gi kaptein Haraldsen en ordentlige honnør for det initiativ han tok i 1927. Vi lar kaptein Arne Haraldsen fortelle historien om Selma : Det var altså i april 1927. Men d.s."Gardar" gikk jeg i sildefart på Hull siste året jeg drev på sjøen. Selv om jeg var skipsfører, hadde jeg også gård på Sunde i Madla. Og det var bonden i meg som våknet da jeg i HUll kom forbi en forretning som blant annet solgte settepoteter . Jeg kjøpte en pose- det var kanskje en tre liter eller noe slikt. Jeg forstod det var tidligpoteter. Potetposen fikk i land i Stavanger, selv om tolllerne nok hadde god lyst på den. Jeg visste jo det var forbudt å innføre poteter , men jeg var sikker på at potetene var kontrollerte. Derfor tok jeg sjansen. Våren 1927 kom potetene i jorda. Da var de røde av farge. Månedene gikk og det klart at året ville gi dårlig høst. Det viste seg å holde stikk. Storpartene av potetene var råtne. Men hos oss sto en enkelt for full av friske poteter. Det var Englands-potetene.Men det underlige var , syntes vi, at mens de var røde da de ble satt i jorda, var det kvite da tok dem opp. Rødfargen kommer først senere når potetene får ligge en stund. - Men navnet Selma ? - Navnet fikk potetene på Torget i Stavanger. For å skille, våre poteter fra andre sorter, ble de kalt Selma etter hun som solgte dem. Selma , det var kona til Arne Haraldsen. - Når fikk andre bønder i distriktet tak i Selma-poteten ? Allerede første året delte jeg ut frøpoteter til et par stykker. Siden er det mange som har fått.		Den som idag har poteter av årets høst på middagsbordet, kan temmelig sikkert si med Herman Wildenvey. Det er Selma denne gang! Historien om Selma ligger på vårt middagsbord, har noe av eventyret over seg. Det er et eventyr som i vår historie begynner da Kaptein Arne Haraldsen kjøpte med seg en pose poteter i Hull da han var der i 1927. Eventyret ser vi ennå ikke slutten på. Men mitt foreløpige klimaks får det når ansvarlige myndigheter om kort tid sikkert vil følge en innstilling fra Madla jordstyre om å gi kaptein Haraldsen en ordentlige honnør for det initiativ han tok i 1927. Vi lar kaptein Arne Haraldsen fortelle historien om Selma : Det var altså i april 1927. Men d.s."Gardar" gikk jeg i sildefart på Hull siste året jeg drev på sjøen. Selv om jeg var skipsfører, hadde jeg også gård på Sunde i Madla. Og det var bonden i meg som våknet da jeg i HUll kom forbi en forretning som blant annet solgte settepoteter . Jeg kjøpte en pose- det var kanskje en tre liter eller noe slikt. Jeg forstod det var tidligpoteter. Potetposen fikk i land i Stavanger, selv om tolllerne nok hadde god lyst på den. Jeg visste jo det var forbudt å innføre poteter , men jeg var sikker på at potetene var kontrollerte. Derfor tok jeg sjansen. Våren 1927 kom potetene i jorda. Da var de røde av farge. Månedene gikk og det klart at året ville gi dårlig høst. Det viste seg å holde stikk. Storpartene av potetene var råtne. Men hos oss sto en enkelt for full av friske poteter. Det var Englands-potetene.Men det underlige var , syntes vi, at mens de var røde da de ble satt i jorda, var det kvite da tok dem opp. Rødfargen kommer først senere når potetene får ligge en stund. - Men navnet Selma ? - Navnet fikk potetene på Torget i Stavanger. For å skille, våre poteter fra andre sorter, ble de kalt Selma etter hun som solgte dem. Selma , det var kona til Arne Haraldsen. - Når fikk andre bønder i distriktet tak i Selma-poteten ? Allerede første året delte jeg ut frøpoteter til et par stykker. Siden er det mange som har fått.

	~~***~~
	Nå vet vi at Selma ikke bare er kjent over hele Rogaland, hvor bøndene dyrker mer Selma tidligpoteter enn noe annet slag.- Selma-poteter er også noe spredt nordover,sørover og østover i landet. Hvor en ikke selv dyrker dette potetslaget, kan en iallfall være temmelig sikker på å finne forretninger som selger Selma-poteter dyrket i Rogaland.		Nå vet vi at Selma ikke bare er kjent over hele Rogaland, hvor bøndene dyrker mer Selma tidligpoteter enn noe annet slag.- Selma-poteter er også noe spredt nordover,sørover og østover i landet. Hvor en ikke selv dyrker dette potetslaget, kan en iallfall være temmelig sikker på å finne forretninger som selger Selma-poteter dyrket i Rogaland.
	~~***~~
	Kaptein Arne Haraldsen solgte gården sin på Sunde i 1947 og flyttet da til Tananger. Nå har han ikke noen stor jord å stelle med, men likevel nok til lå fremleis å dyrke poteter. Dessuten har sønnen et hus med noe jord på Håbakk, like nærheten av idrettshuset i Tananger. Der er det plass til en fin potetåker på tre-fire mål, og den kan vi hilse og si står fin-fin. Potetene ble satt litt sent i år sier kaptein Haraldsen. Derfor er de ennå ikke helt utvokset. Men avlingen ser ut til å bli bra. Tananger måtte være ideelt sted for en kaptein som er gått i land og i hjertet sitt har bevart kjærligheten både til jorda og til sjøen. Kaptein Haraldsen holder kontakt med jord og sjø. Vi spurte ikke om han trivdes på stedet. Vi kunne se at han gjorde det.		Kaptein Arne Haraldsen solgte gården sin på Sunde i 1947 og flyttet da til Tananger. Nå har han ikke noen stor jord å stelle med, men likevel nok til lå fremleis å dyrke poteter. Dessuten har sønnen et hus med noe jord på Håbakk, like nærheten av idrettshuset i Tananger. Der er det plass til en fin potetåker på tre-fire mål, og den kan vi hilse og si står fin-fin. Potetene ble satt litt sent i år sier kaptein Haraldsen. Derfor er de ennå ikke helt utvokset. Men avlingen ser ut til å bli bra. Tananger måtte være ideelt sted for en kaptein som er gått i land og i hjertet sitt har bevart kjærligheten både til jorda og til sjøen. Kaptein Haraldsen holder kontakt med jord og sjø. Vi spurte ikke om han trivdes på stedet. Vi kunne se at han gjorde det.

	~~{{vedlikehold Stavanger}}~~

	~~****~~
	SA 9.11-1954 s 4.		SA 9.11-1954 s 4.
	TAKK FOR SELMA.		TAKK FOR SELMA.
Linje 22:		Linje 22:
	Selma-poteter : En mann fra Raufoss sier følgende : Det blir så mye Selma-poteter at vi har mer enn nok, helt til pimpernellen kan høstes. "Som fløte smaker døm, som fløte."		Selma-poteter : En mann fra Raufoss sier følgende : Det blir så mye Selma-poteter at vi har mer enn nok, helt til pimpernellen kan høstes. "Som fløte smaker døm, som fløte."

	~~***~~
	Etter at Selma-poteten kom økte avlingen på Sunde gårdene med 17%.		Etter at Selma-poteten kom økte avlingen på Sunde gårdene med 17%.

	~~****~~
	Kaptein Arne Kristian Haraldsen født 25.08.1878 Død : 1955 (77 år). Selma Bertine Haraldsen født 19.07.1881 Død : 21.02.1968 (86 år) Sønnen Harald Haraldsen født 05.08.1918 Død: 29.01.1968 (49 år). Moren Selma Haraldsen døde ca 3 uker etter sønnen.		Kaptein Arne Kristian Haraldsen født 25.08.1878 Død : 1955 (77 år). Selma Bertine Haraldsen født 19.07.1881 Død : 21.02.1968 (86 år) Sønnen Harald Haraldsen født 05.08.1918 Død: 29.01.1968 (49 år). Moren Selma Haraldsen døde ca 3 uker etter sønnen.
	Fra Vaula familien ble det sagt at Harald Haraldsen hadde tæring og Alf Vaula måtte defisere hele huset for at det skulle være bakterie fri i huset før familien flyttet inn gården på Sunde. (Gnr 40 Bnr19)		Fra Vaula familien ble det sagt at Harald Haraldsen hadde tæring og Alf Vaula måtte defisere hele huset for at det skulle være bakterie fri i huset før familien flyttet inn gården på Sunde. (Gnr 40 Bnr19)



	~~*********************~~
	BRUK 19, ERGÅ.		BRUK 19, ERGÅ.
	Arne Haraldsen hadde bruk 8, huslyd 4 , før han kjøpte dette , nr 19. Skjøte er tinglyst 20.5-1913. Han var skipper, fra Nore Sunde, bruk 41 , huslyd 2.2, og kona hans var Selma Amundsen fra Søre Sunde, bruk 11, huslyd 2,6. De vært vigde i New York i 1903.		Arne Haraldsen hadde bruk 8, huslyd 4 , før han kjøpte dette , nr 19. Skjøte er tinglyst 20.5-1913. Han var skipper, fra Nore Sunde, bruk 41 , huslyd 2.2, og kona hans var Selma Amundsen fra Søre Sunde, bruk 11, huslyd 2,6. De vært vigde i New York i 1903.
	Barn :		Barn :
	~~1. Sigrid f. 29.03.1904, Madla, gift med murer og gardbruker Kristen Birkedal fra Madla, Bruk 26, huslyd 2.1~~
	~~2. Ragnhild, f. 4.11.1909 , Døde 9 måneder gammel.~~
	~~3. Ragnhild f.24.6-1912, Tananger, senere USA, gift med Roal Vatne fra Meland, Tananger.~~
	~~4. Harald f 5.8-1918 , Søre Sunde, senere Tananger,gardbruker , ugift.~~
	~~5. Thomas f. 24.6-1920 Søre Sunde , lastebiltransport, gift med Berta Karlsen fra Stavanger.~~






			# Sigrid f. 29.03.1904, Madla, gift med murer og gardbruker Kristen Birkedal fra Madla, Bruk 26, huslyd 2.1
			#Ragnhild, f. 4.11.1909 , Døde 9 måneder gammel.
			#Ragnhild f.24.6-1912, Tananger, senere USA, gift med Roal Vatne fra Meland, Tananger.
			# Harald f 5.8-1918 , Søre Sunde, senere Tananger,gardbruker , ugift.
			#Thomas f. 24.6-1920 Søre Sunde , lastebiltransport, gift med Berta Karlsen fra Stavanger

			==Litteratur og kilder==
			*Refheim, Sigurd. ''Gard og ætt i Madla''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307051\|side=95}}.

	{{Vedlikehold Stavanger}}		{{Vedlikehold Stavanger}}
	.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Madla]]
			[[Kategori:Madla bydel]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til kategorien Stavanger kommune

2024-04-04T08:35:00Z

Robot: Legger til kategorien Stavanger kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2024 kl. 08:35
Linje 51:		Linje 51:
	.		.
	{{Bm}}		{{Bm}}

			[[Kategori:Stavanger kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Infoboks gard}}

2024-04-04T08:32:28Z

Robot: Legger til {{Infoboks gard}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2024 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard}}
	Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.		Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:34:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
			Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.
	Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.

	****[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]		****[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]
Linje 50:		Linje 49:
	{{Vedlikehold Stavanger}}		{{Vedlikehold Stavanger}}
	.		.
			{{Bm}}

Ovepalmer på 30. des. 2023 kl. 12:45

2023-12-30T12:45:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2023 kl. 12:45
Linje 31:		Linje 31:


			*********************
			BRUK 19, ERGÅ.
			Arne Haraldsen hadde bruk 8, huslyd 4 , før han kjøpte dette , nr 19. Skjøte er tinglyst 20.5-1913. Han var skipper, fra Nore Sunde, bruk 41 , huslyd 2.2, og kona hans var Selma Amundsen fra Søre Sunde, bruk 11, huslyd 2,6. De vært vigde i New York i 1903.
			Barn :
			1. Sigrid f. 29.03.1904, Madla, gift med murer og gardbruker Kristen Birkedal fra Madla, Bruk 26, huslyd 2.1
			2. Ragnhild, f. 4.11.1909 , Døde 9 måneder gammel.
			3. Ragnhild f.24.6-1912, Tananger, senere USA, gift med Roal Vatne fra Meland, Tananger.
			4. Harald f 5.8-1918 , Søre Sunde, senere Tananger,gardbruker , ugift.
			5. Thomas f. 24.6-1920 Søre Sunde , lastebiltransport, gift med Berta Karlsen fra Stavanger.


Linje 38:		Linje 47:



	2

	{{Vedlikehold Stavanger}}		{{Vedlikehold Stavanger}}
			.

Ovepalmer på 30. nov. 2023 kl. 20:45

2023-11-30T20:45:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 20:45
Linje 27:		Linje 27:
	****		****
	Kaptein Arne Kristian Haraldsen født 25.08.1878 Død : 1955 (77 år). Selma Bertine Haraldsen født 19.07.1881 Død : 21.02.1968 (86 år) Sønnen Harald Haraldsen født 05.08.1918 Død: 29.01.1968 (49 år). Moren Selma Haraldsen døde ca 3 uker etter sønnen.		Kaptein Arne Kristian Haraldsen født 25.08.1878 Død : 1955 (77 år). Selma Bertine Haraldsen født 19.07.1881 Død : 21.02.1968 (86 år) Sønnen Harald Haraldsen født 05.08.1918 Død: 29.01.1968 (49 år). Moren Selma Haraldsen døde ca 3 uker etter sønnen.
	Fra Vaula familien ble det sagt at Harald Haraldsen hadde tæring og Alf Vaula ~~sprøyte~~ hele huset for om det skulle være bakterie fri i huset før familien flyttet inn gården på Sunde. (Gnr 40 Bnr19)		Fra Vaula familien ble det sagt at Harald Haraldsen hadde tæring og Alf Vaula måtte defisere hele huset for at det skulle være bakterie fri i huset før familien flyttet inn gården på Sunde. (Gnr 40 Bnr19)

Cnyborg på 29. nov. 2023 kl. 08:32

2023-11-29T08:32:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 08:32
Linje 10:		Linje 10:
	***		***
	Kaptein Arne Haraldsen solgte gården sin på Sunde i 1947 og flyttet da til Tananger. Nå har han ikke noen stor jord å stelle med, men likevel nok til lå fremleis å dyrke poteter. Dessuten har sønnen et hus med noe jord på Håbakk, like nærheten av idrettshuset i Tananger. Der er det plass til en fin potetåker på tre-fire mål, og den kan vi hilse og si står fin-fin. Potetene ble satt litt sent i år sier kaptein Haraldsen. Derfor er de ennå ikke helt utvokset. Men avlingen ser ut til å bli bra. Tananger måtte være ideelt sted for en kaptein som er gått i land og i hjertet sitt har bevart kjærligheten både til jorda og til sjøen. Kaptein Haraldsen holder kontakt med jord og sjø. Vi spurte ikke om han trivdes på stedet. Vi kunne se at han gjorde det.		Kaptein Arne Haraldsen solgte gården sin på Sunde i 1947 og flyttet da til Tananger. Nå har han ikke noen stor jord å stelle med, men likevel nok til lå fremleis å dyrke poteter. Dessuten har sønnen et hus med noe jord på Håbakk, like nærheten av idrettshuset i Tananger. Der er det plass til en fin potetåker på tre-fire mål, og den kan vi hilse og si står fin-fin. Potetene ble satt litt sent i år sier kaptein Haraldsen. Derfor er de ennå ikke helt utvokset. Men avlingen ser ut til å bli bra. Tananger måtte være ideelt sted for en kaptein som er gått i land og i hjertet sitt har bevart kjærligheten både til jorda og til sjøen. Kaptein Haraldsen holder kontakt med jord og sjø. Vi spurte ikke om han trivdes på stedet. Vi kunne se at han gjorde det.

			{{vedlikehold Stavanger}}

	****		****

Kallrustad på 29. nov. 2023 kl. 07:44

2023-11-29T07:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:44
Linje 38:		Linje 38:

	2		2

			{{Vedlikehold Stavanger}}

Ovepalmer på 28. nov. 2023 kl. 19:09

2023-11-28T19:09:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 19:09
Linje 1:		Linje 1:

	Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.		Kaptein Arne Haraldsen eide denne eiendommen og solgt den i 1947.(Gnr 40 Bnr 19) Han er mannen som tok med potetene som ble kalt "Selma". Alf Vaula kjøpte eiendommen i 1947 og Selma og kaptein Arne Haraldsen flyttet til Tananger. Senere overtok sønnen Ivar Vaula eiendommen i 1980 og idag er det datteren Margrethe Vaula Indreberg som eier eiendommen. Historien om Selma : En pose poteter fra HULL i 1927 ga oss Selma på middagsbord.

			****[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]
	SA 14.07.1951.s1.		SA 14.07.1951.s1.
	Den som idag har poteter av årets høst på middagsbordet, kan temmelig sikkert si med Herman Wildenvey. Det er Selma denne gang! Historien om Selma ligger på vårt middagsbord, har noe av eventyret over seg. Det er et eventyr som i vår historie begynner da Kaptein Arne Haraldsen kjøpte med seg en pose poteter i Hull da han var der i 1927. Eventyret ser vi ennå ikke slutten på. Men mitt foreløpige klimaks får det når ansvarlige myndigheter om kort tid sikkert vil følge en innstilling fra Madla jordstyre om å gi kaptein Haraldsen en ordentlige honnør for det initiativ han tok i 1927. Vi lar kaptein Arne Haraldsen fortelle historien om Selma : Det var altså i april 1927. Men d.s."Gardar" gikk jeg i sildefart på Hull siste året jeg drev på sjøen. Selv om jeg var skipsfører, hadde jeg også gård på Sunde i Madla. Og det var bonden i meg som våknet da jeg i HUll kom forbi en forretning som blant annet solgte settepoteter . Jeg kjøpte en pose- det var kanskje en tre liter eller noe slikt. Jeg forstod det var tidligpoteter. Potetposen fikk i land i Stavanger, selv om tolllerne nok hadde god lyst på den. Jeg visste jo det var forbudt å innføre poteter , men jeg var sikker på at potetene var kontrollerte. Derfor tok jeg sjansen. Våren 1927 kom potetene i jorda. Da var de røde av farge. Månedene gikk og det klart at året ville gi dårlig høst. Det viste seg å holde stikk. Storpartene av potetene var råtne. Men hos oss sto en enkelt for full av friske poteter. Det var Englands-potetene.Men det underlige var , syntes vi, at mens de var røde da de ble satt i jorda, var det kvite da tok dem opp. Rødfargen kommer først senere når potetene får ligge en stund. - Men navnet Selma ? - Navnet fikk potetene på Torget i Stavanger. For å skille, våre poteter fra andre sorter, ble de kalt Selma etter hun som solgte dem. Selma , det var kona til Arne Haraldsen. - Når fikk andre bønder i distriktet tak i Selma-poteten ? Allerede første året delte jeg ut frøpoteter til et par stykker. Siden er det mange som har fått.		Den som idag har poteter av årets høst på middagsbordet, kan temmelig sikkert si med Herman Wildenvey. Det er Selma denne gang! Historien om Selma ligger på vårt middagsbord, har noe av eventyret over seg. Det er et eventyr som i vår historie begynner da Kaptein Arne Haraldsen kjøpte med seg en pose poteter i Hull da han var der i 1927. Eventyret ser vi ennå ikke slutten på. Men mitt foreløpige klimaks får det når ansvarlige myndigheter om kort tid sikkert vil følge en innstilling fra Madla jordstyre om å gi kaptein Haraldsen en ordentlige honnør for det initiativ han tok i 1927. Vi lar kaptein Arne Haraldsen fortelle historien om Selma : Det var altså i april 1927. Men d.s."Gardar" gikk jeg i sildefart på Hull siste året jeg drev på sjøen. Selv om jeg var skipsfører, hadde jeg også gård på Sunde i Madla. Og det var bonden i meg som våknet da jeg i HUll kom forbi en forretning som blant annet solgte settepoteter . Jeg kjøpte en pose- det var kanskje en tre liter eller noe slikt. Jeg forstod det var tidligpoteter. Potetposen fikk i land i Stavanger, selv om tolllerne nok hadde god lyst på den. Jeg visste jo det var forbudt å innføre poteter , men jeg var sikker på at potetene var kontrollerte. Derfor tok jeg sjansen. Våren 1927 kom potetene i jorda. Da var de røde av farge. Månedene gikk og det klart at året ville gi dårlig høst. Det viste seg å holde stikk. Storpartene av potetene var råtne. Men hos oss sto en enkelt for full av friske poteter. Det var Englands-potetene.Men det underlige var , syntes vi, at mens de var røde da de ble satt i jorda, var det kvite da tok dem opp. Rødfargen kommer først senere når potetene får ligge en stund. - Men navnet Selma ? - Navnet fikk potetene på Torget i Stavanger. For å skille, våre poteter fra andre sorter, ble de kalt Selma etter hun som solgte dem. Selma , det var kona til Arne Haraldsen. - Når fikk andre bønder i distriktet tak i Selma-poteten ? Allerede første året delte jeg ut frøpoteter til et par stykker. Siden er det mange som har fått.

	****[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]
	***		***
	Nå vet vi at Selma ikke bare er kjent over hele Rogaland, hvor bøndene dyrker mer Selma tidligpoteter enn noe annet slag.- Selma-poteter er også noe spredt nordover,sørover og østover i landet. Hvor en ikke selv dyrker dette potetslaget, kan en iallfall være temmelig sikker på å finne forretninger som selger Selma-poteter dyrket i Rogaland.		Nå vet vi at Selma ikke bare er kjent over hele Rogaland, hvor bøndene dyrker mer Selma tidligpoteter enn noe annet slag.- Selma-poteter er også noe spredt nordover,sørover og østover i landet. Hvor en ikke selv dyrker dette potetslaget, kan en iallfall være temmelig sikker på å finne forretninger som selger Selma-poteter dyrket i Rogaland.
Linje 17:		Linje 18:
	Som vi tidligere har fortalt, var det Madla kommune og Rogaland landbruksselskap som hadde vedtatt å hedre kaptein Haraldsen og igår overrakte ordfører Johs. Rege i Madla kommune en pokal og landbrukssjef Johan Askeland et diplom. Til stede ved høytideligheten var også to medlemmer av Madla jordstyre,og formannen Thore Jørpeland og Torleiv Schive Bore.		Som vi tidligere har fortalt, var det Madla kommune og Rogaland landbruksselskap som hadde vedtatt å hedre kaptein Haraldsen og igår overrakte ordfører Johs. Rege i Madla kommune en pokal og landbrukssjef Johan Askeland et diplom. Til stede ved høytideligheten var også to medlemmer av Madla jordstyre,og formannen Thore Jørpeland og Torleiv Schive Bore.

	****[[Fil:Kaptein Arne Haraldsen.jpg\|miniatyr\|Kaptein Arne Haraldsen]]
	Selma-poteter : En mann fra Raufoss sier følgende : Det blir så mye Selma-poteter at vi har mer enn nok, helt til pimpernellen kan høstes. "Som fløte smaker døm, som fløte."		Selma-poteter : En mann fra Raufoss sier følgende : Det blir så mye Selma-poteter at vi har mer enn nok, helt til pimpernellen kan høstes. "Som fløte smaker døm, som fløte."