Eksilmyndighetene under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kringkasting */ sier hvor sendingene ble sendt fra

2025-08-18T14:50:55Z

Kringkasting: sier hvor sendingene ble sendt fra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 14:50
Linje 46:		Linje 46:
	==Kringkasting==		==Kringkasting==

	Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.		Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren. Sendingene ble kringkastet fra ''Bush House'' på adressen 30 Aldwych, i dag en del av Kings College.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Stigrp: /* Rettsvesen */

2025-08-18T14:43:58Z

Rettsvesen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 14:43
Linje 31:		Linje 31:
	==Rettsvesen==		==Rettsvesen==

	{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, ~~nær~~ midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, til høyre for midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.		Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.

Cnyborg på 11. nov. 2024 kl. 10:25

2024-11-11T10:25:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:25
Linje 47:		Linje 47:

	Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.		Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.

			== Kilder og litteratur ==

			* [https://snl.no/Londonregjeringen Londonregjeringen] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Londonregjeringa\|nn}}
			* [https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig#-Norge_i_eksil Norge under andre verdenskrig, avsnittet Norge i eksil] ''Store norske leksikon''.
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 46:		Linje 46:
	==Kringkasting==		==Kringkasting==

	Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.		Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.
			{{bm}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Kallrustad på 16. nov. 2017 kl. 07:29

2017-11-16T07:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt ~~hovedkvartert~~ i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvarter i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

Kallrustad: lenke

2017-11-16T07:28:27Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

	==Londonregjeringa==		==Londonregjeringa==

Stigrp: /* Rettsvesen */ pirk

2017-11-16T01:31:21Z

Rettsvesen: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 01:31
Linje 31:		Linje 31:
	==Rettsvesen==		==Rettsvesen==

	{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.		Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.

Stigrp: lenke

2017-11-16T01:24:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 01:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [{Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

	==Londonregjeringa==		==Londonregjeringa==

Stigrp: /* Kongehuset */ utfyller det om hvor kongen bodde

2017-08-04T08:26:09Z

Kongehuset: utfyller det om hvor kongen bodde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 08:26
Linje 19:		Linje 19:
	==Kongehuset==		==Kongehuset==

	Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden.		Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde offisiell residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. Kongen bodde imidlertid ikke der, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.

	Daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.		Daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.