Eksonym og endonym - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:41Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 31:		Linje 31:
	* {{WP-lenke\|Eksonym og endonym\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Eksonym og endonym\|nb}}.
	* [https://snl.no/eksonym Eksonym] i ''Store norske leksikon.''		* [https://snl.no/eksonym Eksonym] i ''Store norske leksikon.''

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Navn]]		[[Kategori:Navn]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig)

2024-11-11T10:17:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Forøvrig +For øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 17:		Linje 17:
	I enkelte tilfeller har også historiske eksonymer som ligger lettere for oss festa seg i språket, f.eks. ''Vest-Pommern'' for ''Zachodniopomorskie''. Når det gjelder Polen er det også mange som bruker tyske navn på enkelte byer, som ''Stettin'' for ''Szczecin'' og ''Danzig'' for ''Gdansk''. Dette er spesielle tilfeller; i og med at de tyske formene brukes uendra, vil de være endonymer når man omtaler perioden da de var under tysk kontroll, men eksonymer om man omtaler dagens byer – og i det siste tilfellet potensielt fornærmende for polakker.		I enkelte tilfeller har også historiske eksonymer som ligger lettere for oss festa seg i språket, f.eks. ''Vest-Pommern'' for ''Zachodniopomorskie''. Når det gjelder Polen er det også mange som bruker tyske navn på enkelte byer, som ''Stettin'' for ''Szczecin'' og ''Danzig'' for ''Gdansk''. Dette er spesielle tilfeller; i og med at de tyske formene brukes uendra, vil de være endonymer når man omtaler perioden da de var under tysk kontroll, men eksonymer om man omtaler dagens byer – og i det siste tilfellet potensielt fornærmende for polakker.

	Det finnes også eksempler på at eksonymer for steder kan være problematiske. I Norge gjelder dette ikke minst samiske stedsnavn, som i mange tilfeller har fått norske eksonymer. ''Sameland'' er et eksonym for den kulturelle regionen samene lever i, mens ''Sápmi'' er endonymet for det samme området. ~~Forøvrig~~ gjelder det samme den andre veien, der det er laget samiske eksonymer for steder som ikke har noe opprinnelig samisk stedsnavn. For eksempel er ''Fuassko'' og ''Fuossko'' samiske eksonymer for ''Fauske'', som er et gårdsnavn av norrøn opprinnelse.		Det finnes også eksempler på at eksonymer for steder kan være problematiske. I Norge gjelder dette ikke minst samiske stedsnavn, som i mange tilfeller har fått norske eksonymer. ''Sameland'' er et eksonym for den kulturelle regionen samene lever i, mens ''Sápmi'' er endonymet for det samme området. For øvrig gjelder det samme den andre veien, der det er laget samiske eksonymer for steder som ikke har noe opprinnelig samisk stedsnavn. For eksempel er ''Fuassko'' og ''Fuossko'' samiske eksonymer for ''Fauske'', som er et gårdsnavn av norrøn opprinnelse.

	==Eksonymer for norske stedsnavn==		==Eksonymer for norske stedsnavn==

Cnyborg på 11. nov. 2024 kl. 10:10

2024-11-11T10:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Eksonym og endonym]]''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede for de som omtales, og de kan i en del tilfeller være nedsettende betegnelser.		'''[[Eksonym og endonym]]''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede for de som omtales, og de kan i en del tilfeller være nedsettende betegnelser.

	==For folkegrupper==		==For folkegrupper==
Linje 26:		Linje 26:

	Felles for eksonym og endonym er andreleddet -onym, fra gresk ''onyma'', som betyr 'navn'. Førsteleddene er også greske; ekso- betyr 'utenfor' og endo- betyr 'innvendig/innafor'.		Felles for eksonym og endonym er andreleddet -onym, fra gresk ''onyma'', som betyr 'navn'. Førsteleddene er også greske; ekso- betyr 'utenfor' og endo- betyr 'innvendig/innafor'.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Eksonym og endonym\|nb}}.
			* [https://snl.no/eksonym Eksonym] i ''Store norske leksikon.''

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:05:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[~~kategori~~:Navn]]		[[Kategori:Navn]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Marianne Wiig: kat

2023-05-15T10:55:21Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 10:55
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[kategori:Navn]]		[[kategori:Navn]]
	~~[[Kategori:Språk]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 6. feb. 2019 kl. 14:10

2019-02-06T14:10:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 14:10
Linje 3:		Linje 3:
	==For folkegrupper==		==For folkegrupper==

	To tydelige eksempler på forskjellen mellom eksonym og endonym i Norge er eksonymene ''tater'' og ''signøyer'', som er storsamfunnets navn på henholdsvis [[romanifolk]] og [[rom]]. I begge tilfeller har gruppene flere endonymer, egne navn, på folkegruppene.		To tydelige eksempler på forskjellen mellom eksonym og endonym i Norge er eksonymene ''tater'' og ''signøyer'', som er storsamfunnets navn på henholdsvis [[romanifolk]] og [[rom]]. I begge tilfeller har gruppene flere endonymer, egne navn, på folkegruppene.

	Vi finner det samme når det gjelder samer, der norsk ord som ''lapp'' og ''finn'' ofte er brukt om samene.		Vi finner det samme når det gjelder samer, der norsk ord som ''lapp'' og ''finn'' ofte er brukt om samene.

	Av respekt for forskjellige folkegrupper er det i dag vanlig at man enten bruker endonymet eller et nytt eksonym som er basert på endonymet.		Mange eksonymer for folkegrupper har rasistiske undertoner, eller må sies å være direkte rasistiske. Av respekt for forskjellige folkegrupper er det i dag vanlig at man enten bruker endonymet eller et nytt eksonym som er basert på endonymet, dersom eksonymet er krenkende.

	==For steder==		==For steder==

Cnyborg: Ny side: '''Eksonym og endonym''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede f...

2019-02-06T14:09:36Z

Ny side: '''Eksonym og endonym''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede f...

Ny side

'''[[Eksonym og endonym]]''' er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede for de som omtales, og de kan i en del tilfeller være nedsettende betegnelser.

==For folkegrupper==

To tydelige eksempler på forskjellen mellom eksonym og endonym i Norge er eksonymene ''tater'' og ''signøyer'', som er storsamfunnets navn på henholdsvis [[romanifolk]] og [[rom]]. I begge tilfeller har gruppene flere endonymer, egne navn, på folkegruppene.

Vi finner det samme når det gjelder samer, der norsk ord som ''lapp'' og ''finn'' ofte er brukt om samene.

Av respekt for forskjellige folkegrupper er det i dag vanlig at man enten bruker endonymet eller et nytt eksonym som er basert på endonymet.

==For steder==

Mange eksonymer er helt nøytrale, og må tolkes som tilpasninger av stedsnavn til andre språk. På norsk er det i mindre grad enn i mange andre språk tradisjon for å fornorske stedsnavn i andre land, men vi har eksempler som ''Themsen'' for ''The Thames''. Tidligere var det også vanlig å bruke danske endonymer på norsk, som ''Venedig'' for ''Venezia'', ''Neapel'' for ''Napoli'' og så videre.

For landsnavn er det noe vanligere med eksonymer på norsk, f.eks. ''Tyskland'' for ''Deutschland'' og ''Storbritannia'' for ''Great Britain''. Det er også vanlig at navneledd med spesiell betydning oversettes, f.eks. ''Folkerepublikken Kina'' og ''Den tyske demokratiske republikk'' (der forkortelsen DDR ble brukt parallelt).

I enkelte tilfeller har også historiske eksonymer som ligger lettere for oss festa seg i språket, f.eks. ''Vest-Pommern'' for ''Zachodniopomorskie''. Når det gjelder Polen er det også mange som bruker tyske navn på enkelte byer, som ''Stettin'' for ''Szczecin'' og ''Danzig'' for ''Gdansk''. Dette er spesielle tilfeller; i og med at de tyske formene brukes uendra, vil de være endonymer når man omtaler perioden da de var under tysk kontroll, men eksonymer om man omtaler dagens byer – og i det siste tilfellet potensielt fornærmende for polakker.

Det finnes også eksempler på at eksonymer for steder kan være problematiske. I Norge gjelder dette ikke minst samiske stedsnavn, som i mange tilfeller har fått norske eksonymer. ''Sameland'' er et eksonym for den kulturelle regionen samene lever i, mens ''Sápmi'' er endonymet for det samme området. Forøvrig gjelder det samme den andre veien, der det er laget samiske eksonymer for steder som ikke har noe opprinnelig samisk stedsnavn. For eksempel er ''Fuassko'' og ''Fuossko'' samiske eksonymer for ''Fauske'', som er et gårdsnavn av norrøn opprinnelse.

==Eksonymer for norske stedsnavn==

Det finnes eksempler på at man i andre språk har eksonymer for norske stedsnavn. Under [[andre verdenskrig]] ble det produsert kart og veiskilt med det tyske eksonymet ''Drontheim'' for ''Trondheim'', og også enkelte andre stedsnavn som var vanskelige å uttale på tysk ble tilpassa.

==Etymologi==

Felles for eksonym og endonym er andreleddet -onym, fra gresk ''onyma'', som betyr 'navn'. Førsteleddene er også greske; ekso- betyr 'utenfor' og endo- betyr 'innvendig/innafor'.

[[Kategori:Stedsnavn]]
[[kategori:Navn]]
[[Kategori:Språk]]
{{bm}}