Eksplosjonene på Harstad festning i 1958 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-paralell +parallell)

2026-07-22T11:06:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-paralell +parallell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:06
Linje 676:		Linje 676:
	== 6. Kapittel ==		== 6. Kapittel ==
	=== En vanskelig sak for Senja politikammer ===		=== En vanskelig sak for Senja politikammer ===
	I brev av 7. april 1959 til kontreadmiral Voltersvik beklager [[politimester Halvorsen]] at saken ennå ikke var ferdig etterforsket i det han refererte til Voltersviks brev av 31. mars 1959. Politimesteren begrunnet etterforskningsforsinkelsene blant annet med at man ikke hadde funnet ~~paralellsaker~~ og heller ikke rettssaker å støtte seg til. Dertil anførte han at politiet nyss fikk kjennskap til nye vitner «der noen skal ha sett selve ulykken og andre som skal ha andre ting av viktighet å forklare seg om». Samtidig viser det seg at etter hvert som nye opplysninger og dokumenter kom inn, fordret disse ytterligere undersøkelser. Han kunne ikke angi når etterforskningen ville bli avsluttet, men lovet å få den avsluttet «så snart råd er».		I brev av 7. april 1959 til kontreadmiral Voltersvik beklager [[politimester Halvorsen]] at saken ennå ikke var ferdig etterforsket i det han refererte til Voltersviks brev av 31. mars 1959. Politimesteren begrunnet etterforskningsforsinkelsene blant annet med at man ikke hadde funnet parallellsaker og heller ikke rettssaker å støtte seg til. Dertil anførte han at politiet nyss fikk kjennskap til nye vitner «der noen skal ha sett selve ulykken og andre som skal ha andre ting av viktighet å forklare seg om». Samtidig viser det seg at etter hvert som nye opplysninger og dokumenter kom inn, fordret disse ytterligere undersøkelser. Han kunne ikke angi når etterforskningen ville bli avsluttet, men lovet å få den avsluttet «så snart råd er».

	Likevel altså – eller derfor – får Marinekommando Nord-Norge brev fra Marinens Artilleri, som var datert Horten 16. mai 1959, der det framgår at Politimester Halvorsen først 4. mai 1959 hadde skrevet til Marinekommando Nord-Norge hvor det ble etterlyst nærmere informasjon om diverse «uklare forhold i undersøkelseskommisjonens rapport, og som altså ble avsendt til Senja Politikammer 11. oktober 1958. Dette tilsvarer en saksbehandlingstid på 26 uker før klargjørende svar på problemstillinger med relevans til tiltalebeslutningen ble etterlyst! I skrivet klargjør Marinens Artilleri at begrepet «sjef» kan ha varierende betydning relatert til forskjellige enheter innen Forsvaret – og at «I foreliggende tilfelle må Harstad Festning sees som en enhet, og festningskommandanten som sjef for enheten». I avslutningen på brevet får vi vite at angående «Undergruppe 752 - Vedlikehold av eksplosiver», så slås det fast at «Denne del av Tjenestereglementet er ennå ikke kommet ut». Brevet er signert av major E. Halvorsen, fungerende sjef for Marinens artilleri og orlogskaptein O. Tank-Nielsen, laboratoriebestyrer.		Likevel altså – eller derfor – får Marinekommando Nord-Norge brev fra Marinens Artilleri, som var datert Horten 16. mai 1959, der det framgår at Politimester Halvorsen først 4. mai 1959 hadde skrevet til Marinekommando Nord-Norge hvor det ble etterlyst nærmere informasjon om diverse «uklare forhold i undersøkelseskommisjonens rapport, og som altså ble avsendt til Senja Politikammer 11. oktober 1958. Dette tilsvarer en saksbehandlingstid på 26 uker før klargjørende svar på problemstillinger med relevans til tiltalebeslutningen ble etterlyst! I skrivet klargjør Marinens Artilleri at begrepet «sjef» kan ha varierende betydning relatert til forskjellige enheter innen Forsvaret – og at «I foreliggende tilfelle må Harstad Festning sees som en enhet, og festningskommandanten som sjef for enheten». I avslutningen på brevet får vi vite at angående «Undergruppe 752 - Vedlikehold av eksplosiver», så slås det fast at «Denne del av Tjenestereglementet er ennå ikke kommet ut». Brevet er signert av major E. Halvorsen, fungerende sjef for Marinens artilleri og orlogskaptein O. Tank-Nielsen, laboratoriebestyrer.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:09:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:09
Linje 192:		Linje 192:
	Sognepresten i Kvæfjord; [[Peder Ragnvald Berg Rolness\|Berg Rollnes]] deltok også i gudstjenesten. For øvrig var også sjefen for [[Distriktskommando Nord-Norge]], [[generalmajor H. Edland]], den fungerende sjef for Marinekommandoen, kommandør Kleppe, Harstad Festnings nestkommanderende, oberstløytnant Th. Mandt, og stabssjefen ved ØKN ([[Øverstkommanderende i Nord-Norge]]) [[kommandørkaptein Ø. Schall]] til stede. I Nordlys var og fokus på den gripende stunden, men med den forskjell at reporteren fortalte at det var kun fire kister i kirka, og at de nærmeste pårørende satt «på begge sider av alteret», samt at festningskommandanten var plassert ved prekestolen.		Sognepresten i Kvæfjord; [[Peder Ragnvald Berg Rolness\|Berg Rollnes]] deltok også i gudstjenesten. For øvrig var også sjefen for [[Distriktskommando Nord-Norge]], [[generalmajor H. Edland]], den fungerende sjef for Marinekommandoen, kommandør Kleppe, Harstad Festnings nestkommanderende, oberstløytnant Th. Mandt, og stabssjefen ved ØKN ([[Øverstkommanderende i Nord-Norge]]) [[kommandørkaptein Ø. Schall]] til stede. I Nordlys var og fokus på den gripende stunden, men med den forskjell at reporteren fortalte at det var kun fire kister i kirka, og at de nærmeste pårørende satt «på begge sider av alteret», samt at festningskommandanten var plassert ved prekestolen.

	6. september hadde Harstad Tidende en redaksjonell lederartikkel med tittelen «Vekk med tysk-ammunisjonen» der fokus var akkurat det, Her het det også at «(…) en spesiell nedsatt kommisjon innen [[Forsvaret]] for en tid siden har tilrådd at slik ammunisjon nu blir tilintetgjort». ~~I følge~~ avisa hadde kommisjonen tilrådd dette fordi ammunisjonen nå var «gammel og ukurant», og dessuten «at den er fremstillet i krigstid, og at det derfor kan være brukt erstatningsstoffer hvis virkning etter så lang tids lagring, man ikke kjenner, og for det tredje at ammunisjonen i mange tilfeller er fremstillet i okkupert land eller av arbeidere fra tyskokkupert land og at muligheten for at det er gjort sabotasje på ammunisjonen derfor er stor». I tilknytning til at han klargjorde at det kunne sies at det var en slik destruksjon man var i ferd med, stilte [[Johan Iversen\|redaktør Iversen]] det betimelige spørsmål om det ikke kunne finnes andre og sikrere måter å få ammunisjonen destruert på.		6. september hadde Harstad Tidende en redaksjonell lederartikkel med tittelen «Vekk med tysk-ammunisjonen» der fokus var akkurat det, Her het det også at «(…) en spesiell nedsatt kommisjon innen [[Forsvaret]] for en tid siden har tilrådd at slik ammunisjon nu blir tilintetgjort». Ifølge avisa hadde kommisjonen tilrådd dette fordi ammunisjonen nå var «gammel og ukurant», og dessuten «at den er fremstillet i krigstid, og at det derfor kan være brukt erstatningsstoffer hvis virkning etter så lang tids lagring, man ikke kjenner, og for det tredje at ammunisjonen i mange tilfeller er fremstillet i okkupert land eller av arbeidere fra tyskokkupert land og at muligheten for at det er gjort sabotasje på ammunisjonen derfor er stor». I tilknytning til at han klargjorde at det kunne sies at det var en slik destruksjon man var i ferd med, stilte [[Johan Iversen\|redaktør Iversen]] det betimelige spørsmål om det ikke kunne finnes andre og sikrere måter å få ammunisjonen destruert på.

	I Nordlys for 6. september fikk man opplyst at på foranledning av krav fra [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] var undersøkelseskommisjonen blitt utvidet med [[Wilhelm Borkenhagen]] (1913-1983) fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].		I Nordlys for 6. september fikk man opplyst at på foranledning av krav fra [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] var undersøkelseskommisjonen blitt utvidet med [[Wilhelm Borkenhagen]] (1913-1983) fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].
Linje 734:		Linje 734:
	Angående gjeldende sikkerhetsforanstaltninger fortalte tiltalte kaptein Jørgensen at det eneste reglement man hadde å forholde seg til var vedrørende transport av ammunisjon, noe man forholdt seg til ved flyttingen av de 6251 granatene fra Jektholtet til festninga på Trondenes. Ellers hadde man ingen reglementer. Det var alt for få fyrverkere i Kystartilleriet, og de som arbeidet med ammunisjonen lærte av de som var der før dem. Etter ulykken kom det fart i sakene. Da kom det et fellesreglement fra Forsvarets Overkommando. Først da fikk man noe å holde seg til.		Angående gjeldende sikkerhetsforanstaltninger fortalte tiltalte kaptein Jørgensen at det eneste reglement man hadde å forholde seg til var vedrørende transport av ammunisjon, noe man forholdt seg til ved flyttingen av de 6251 granatene fra Jektholtet til festninga på Trondenes. Ellers hadde man ingen reglementer. Det var alt for få fyrverkere i Kystartilleriet, og de som arbeidet med ammunisjonen lærte av de som var der før dem. Etter ulykken kom det fart i sakene. Da kom det et fellesreglement fra Forsvarets Overkommando. Først da fikk man noe å holde seg til.

	Major Tviberg kunne fortelle retten at det ikke forelå instrukser for Tøymesteren på Harstad Festning, men at det var bedt om at det måtte utarbeides slik instruks. Han mente ellers at tiltalte kaptein Jørgensen ikke kunne betraktes som ammunisjonsoffiser, denne stillingen var nemlig ikke besatt ved festningen. ~~I følge~~ vitnet utførte Jørgensen et voldsomt arbeid med å skape system i lagrene, og ryddet dessuten kraftig opp. Han skulle ikke ha det daglige arbeidet med dette, men planlegge ammunisjonstjenesten. Han skulle inspisere – ved tid og anledning. Majoren ga tiltalte kaptein Jørgensen de beste anbefalinger; han var energisk, pliktoppfyllende og en av de mest effektive offiserer man hadde i kystartilleriet. Om Olaussen sa han at denne var ammunisjonsteknisk ekspert, og ledet tjenesten på arbeidsplassen når han var til stede. Hans administrativt nærmeste foresatte var kaptein Jørgensen. Majoren hadde ellers ingen betenkeligheter med å foreta desarmering på området. Han mente at han heller ikke ville ha protestert om han var blitt forespurt om det var greit å stå under halvtaket i nettingskuret med desarmeringen.		Major Tviberg kunne fortelle retten at det ikke forelå instrukser for Tøymesteren på Harstad Festning, men at det var bedt om at det måtte utarbeides slik instruks. Han mente ellers at tiltalte kaptein Jørgensen ikke kunne betraktes som ammunisjonsoffiser, denne stillingen var nemlig ikke besatt ved festningen. Ifølge vitnet utførte Jørgensen et voldsomt arbeid med å skape system i lagrene, og ryddet dessuten kraftig opp. Han skulle ikke ha det daglige arbeidet med dette, men planlegge ammunisjonstjenesten. Han skulle inspisere – ved tid og anledning. Majoren ga tiltalte kaptein Jørgensen de beste anbefalinger; han var energisk, pliktoppfyllende og en av de mest effektive offiserer man hadde i kystartilleriet. Om Olaussen sa han at denne var ammunisjonsteknisk ekspert, og ledet tjenesten på arbeidsplassen når han var til stede. Hans administrativt nærmeste foresatte var kaptein Jørgensen. Majoren hadde ellers ingen betenkeligheter med å foreta desarmering på området. Han mente at han heller ikke ville ha protestert om han var blitt forespurt om det var greit å stå under halvtaket i nettingskuret med desarmeringen.

	=== Ansvarsforhold ===		=== Ansvarsforhold ===
Linje 770:		Linje 770:

	=== Flere «sentrale» årsakssammenhenger ===		=== Flere «sentrale» årsakssammenhenger ===
	Tross purringer som ifølge avisa ble sendt «kreti og pleti», ble det ikke ordnede forhold i Kystartilleriet før ulykken på Trondenes fort hadde vekket alle – fra øverst til nederst. Først etter ulykken ble det orden på systemene og organisasjonen innen våpenet. Det var her at årsaken var å finne, mente Major Bøe, som hadde fulgt utviklingen i Kystartilleriet på nært hold – innenfra. ~~I følge~~ politimesterens politirapport til aktor var det sendt brev om forholdene ved Harstad Festning til «Generalinspektøren for Hæren, sjefen for Kystartilleriet, Marinens Artilleri, til fagmyndigheter og sentrale myndigheter» som fortalte om forholdene ved Harstad Festning før ulykken. Det skal ha vært så mange av disse brevene at politimesteren (Haraldsen) valgte å ta utdrag bare fra noen av dem som vedlegg til politirapporten:		Tross purringer som ifølge avisa ble sendt «kreti og pleti», ble det ikke ordnede forhold i Kystartilleriet før ulykken på Trondenes fort hadde vekket alle – fra øverst til nederst. Først etter ulykken ble det orden på systemene og organisasjonen innen våpenet. Det var her at årsaken var å finne, mente Major Bøe, som hadde fulgt utviklingen i Kystartilleriet på nært hold – innenfra. Ifølge politimesterens politirapport til aktor var det sendt brev om forholdene ved Harstad Festning til «Generalinspektøren for Hæren, sjefen for Kystartilleriet, Marinens Artilleri, til fagmyndigheter og sentrale myndigheter» som fortalte om forholdene ved Harstad Festning før ulykken. Det skal ha vært så mange av disse brevene at politimesteren (Haraldsen) valgte å ta utdrag bare fra noen av dem som vedlegg til politirapporten:

	I et av brevene fra festningen til Generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet våren 1953 pekte man på vanskelige arbeids- og lagringsforhold, der man avskriver seg ethvert ansvar. Samme år skal Forsvarsdepartementet ha blitt gjort oppmerksom på at man manglet magasiner og at forholdene var slette. – Så seint som 27. juli 1958 ble det sendt «bønn» til Marinens Artilleri om å få instruks for ammunisjonsarbeiderne. Harstad Festning sendte og skriv til Generalinspektøren og til sjefen for Kystartilleriet om manglende målsetting for artilleriet, manglende magasiner, manglende arbeidshus, mangel på fyrverkere og fagarbeidere - og endelig - ansamling av dårlig og farlig ammunisjon. En rapport fra en inspeksjon som ble foretatt først i august 1958 sa at forholdene ved Harstad Festning rett og slett var kriminelle og med fullstendig uforsvarlige ansamlinger av livsfarlige høyeksplosive granater.		I et av brevene fra festningen til Generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet våren 1953 pekte man på vanskelige arbeids- og lagringsforhold, der man avskriver seg ethvert ansvar. Samme år skal Forsvarsdepartementet ha blitt gjort oppmerksom på at man manglet magasiner og at forholdene var slette. – Så seint som 27. juli 1958 ble det sendt «bønn» til Marinens Artilleri om å få instruks for ammunisjonsarbeiderne. Harstad Festning sendte og skriv til Generalinspektøren og til sjefen for Kystartilleriet om manglende målsetting for artilleriet, manglende magasiner, manglende arbeidshus, mangel på fyrverkere og fagarbeidere - og endelig - ansamling av dårlig og farlig ammunisjon. En rapport fra en inspeksjon som ble foretatt først i august 1958 sa at forholdene ved Harstad Festning rett og slett var kriminelle og med fullstendig uforsvarlige ansamlinger av livsfarlige høyeksplosive granater.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:51:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:51
Linje 712:		Linje 712:
	[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25.05.1961.jpg\|miniatyr\|I en pause under rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25. mai 1961 viste major [[Mathias Løvstuhagen]] fra [[Sjøforsvarets artilleris ammunisjonslaboratorium]] hvordan man skal bruke spesialtanga for å trekke ut overdrageren i 8.8 cm. tyske luftverngranater.]]		[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25.05.1961.jpg\|miniatyr\|I en pause under rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25. mai 1961 viste major [[Mathias Løvstuhagen]] fra [[Sjøforsvarets artilleris ammunisjonslaboratorium]] hvordan man skal bruke spesialtanga for å trekke ut overdrageren i 8.8 cm. tyske luftverngranater.]]
	Det var reist tiltale mot kaptein Einar Jørgensen og sersjant Jens Olaussen som skulle forsvares av henholdsvis høyesterettsadvokat [[Jac Ivar Kind]] (1900-1980) og overrettssakfører [[Ole Chr. Kind]] (1891-1969). Aktoratet skulle bestyres av krigsadvokat i Nord-Norge, M. Rørvik og retten ville bli administrert av sorenskriver [[Alf Haaland]].		Det var reist tiltale mot kaptein Einar Jørgensen og sersjant Jens Olaussen som skulle forsvares av henholdsvis høyesterettsadvokat [[Jac Ivar Kind]] (1900-1980) og overrettssakfører [[Ole Chr. Kind]] (1891-1969). Aktoratet skulle bestyres av krigsadvokat i Nord-Norge, M. Rørvik og retten ville bli administrert av sorenskriver [[Alf Haaland]].
	Avisene fortalte og at tiltalte Olaussen hadde deltatt i redningsarbeidet med fare for eget liv. Oberstløytnant Mandt var også langt framme i faresonen under redningsaksjonene, kunne Nordlys fortelle. Harstad Tidende slo opp at deler av forhandlingene var «hemmelig» og skulle gå for lukkede dører. Dette var i de tilfelle diverse sakkyndiges rapporter skulle behandles. Kaptein Jørgensen og sersjant Olaussen var ~~i følge~~ Harstad Tidende begge tiltalt for å ha utvist skjødesløshet og uaktsomhet, «som i den militære straffelov fastsetter straffer hvor dette fører til betydelig skade og noens død». Leserne fikk også vite at etterforskningen hadde vært omfattende og at i forhandlingene ville 19 vitner og fem sakkyndige bli framstilt for å kaste lys over forholdene ved Trondenes fort, både før og ved ulykken, som i tillegg til at fem mann døde, også «forvoldte store materielle skader».		Avisene fortalte og at tiltalte Olaussen hadde deltatt i redningsarbeidet med fare for eget liv. Oberstløytnant Mandt var også langt framme i faresonen under redningsaksjonene, kunne Nordlys fortelle. Harstad Tidende slo opp at deler av forhandlingene var «hemmelig» og skulle gå for lukkede dører. Dette var i de tilfelle diverse sakkyndiges rapporter skulle behandles. Kaptein Jørgensen og sersjant Olaussen var ifølge Harstad Tidende begge tiltalt for å ha utvist skjødesløshet og uaktsomhet, «som i den militære straffelov fastsetter straffer hvor dette fører til betydelig skade og noens død». Leserne fikk også vite at etterforskningen hadde vært omfattende og at i forhandlingene ville 19 vitner og fem sakkyndige bli framstilt for å kaste lys over forholdene ved Trondenes fort, både før og ved ulykken, som i tillegg til at fem mann døde, også «forvoldte store materielle skader».
	[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 29.05.1961(1).jpg\|miniatyr\|Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 ble dette granat-brannrøret vist fram av aktor og fotografert av Harstad Tidende. Vi ser tydelige merker etter meisel - men kunne dette vært påført brannrøret før det kom til Trondenes? Harstad Tidende 29. mai 1961]]		[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 29.05.1961(1).jpg\|miniatyr\|Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 ble dette granat-brannrøret vist fram av aktor og fotografert av Harstad Tidende. Vi ser tydelige merker etter meisel - men kunne dette vært påført brannrøret før det kom til Trondenes? Harstad Tidende 29. mai 1961]]
	Fra domsslutningen finner vi at tiltalen mot kaptein Einar Johan Jørgensen i korthet lød på prinsipalt, «overtredelse av mil. straffelovs § 77, 1. ledd. Jfr. 2. ledd, subsidiært § 78 1., 2. og 3. ledd mv. som med visse nyanser betød at han skulle ha unnlatt å utføre sin tjenesteplikt (…) gjort seg skyldig i forsømmelighet eller skjødesløshet under utførelsen av sine tjenesteplikter – hvorved betydelig skade var voldt.		Fra domsslutningen finner vi at tiltalen mot kaptein Einar Johan Jørgensen i korthet lød på prinsipalt, «overtredelse av mil. straffelovs § 77, 1. ledd. Jfr. 2. ledd, subsidiært § 78 1., 2. og 3. ledd mv. som med visse nyanser betød at han skulle ha unnlatt å utføre sin tjenesteplikt (…) gjort seg skyldig i forsømmelighet eller skjødesløshet under utførelsen av sine tjenesteplikter – hvorved betydelig skade var voldt.
Linje 770:		Linje 770:

	=== Flere «sentrale» årsakssammenhenger ===		=== Flere «sentrale» årsakssammenhenger ===
	Tross purringer som ~~i følge~~ avisa ble sendt «kreti og pleti», ble det ikke ordnede forhold i Kystartilleriet før ulykken på Trondenes fort hadde vekket alle – fra øverst til nederst. Først etter ulykken ble det orden på systemene og organisasjonen innen våpenet. Det var her at årsaken var å finne, mente Major Bøe, som hadde fulgt utviklingen i Kystartilleriet på nært hold – innenfra. I følge politimesterens politirapport til aktor var det sendt brev om forholdene ved Harstad Festning til «Generalinspektøren for Hæren, sjefen for Kystartilleriet, Marinens Artilleri, til fagmyndigheter og sentrale myndigheter» som fortalte om forholdene ved Harstad Festning før ulykken. Det skal ha vært så mange av disse brevene at politimesteren (Haraldsen) valgte å ta utdrag bare fra noen av dem som vedlegg til politirapporten:		Tross purringer som ifølge avisa ble sendt «kreti og pleti», ble det ikke ordnede forhold i Kystartilleriet før ulykken på Trondenes fort hadde vekket alle – fra øverst til nederst. Først etter ulykken ble det orden på systemene og organisasjonen innen våpenet. Det var her at årsaken var å finne, mente Major Bøe, som hadde fulgt utviklingen i Kystartilleriet på nært hold – innenfra. I følge politimesterens politirapport til aktor var det sendt brev om forholdene ved Harstad Festning til «Generalinspektøren for Hæren, sjefen for Kystartilleriet, Marinens Artilleri, til fagmyndigheter og sentrale myndigheter» som fortalte om forholdene ved Harstad Festning før ulykken. Det skal ha vært så mange av disse brevene at politimesteren (Haraldsen) valgte å ta utdrag bare fra noen av dem som vedlegg til politirapporten:

	I et av brevene fra festningen til Generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet våren 1953 pekte man på vanskelige arbeids- og lagringsforhold, der man avskriver seg ethvert ansvar. Samme år skal Forsvarsdepartementet ha blitt gjort oppmerksom på at man manglet magasiner og at forholdene var slette. – Så seint som 27. juli 1958 ble det sendt «bønn» til Marinens Artilleri om å få instruks for ammunisjonsarbeiderne. Harstad Festning sendte og skriv til Generalinspektøren og til sjefen for Kystartilleriet om manglende målsetting for artilleriet, manglende magasiner, manglende arbeidshus, mangel på fyrverkere og fagarbeidere - og endelig - ansamling av dårlig og farlig ammunisjon. En rapport fra en inspeksjon som ble foretatt først i august 1958 sa at forholdene ved Harstad Festning rett og slett var kriminelle og med fullstendig uforsvarlige ansamlinger av livsfarlige høyeksplosive granater.		I et av brevene fra festningen til Generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet våren 1953 pekte man på vanskelige arbeids- og lagringsforhold, der man avskriver seg ethvert ansvar. Samme år skal Forsvarsdepartementet ha blitt gjort oppmerksom på at man manglet magasiner og at forholdene var slette. – Så seint som 27. juli 1958 ble det sendt «bønn» til Marinens Artilleri om å få instruks for ammunisjonsarbeiderne. Harstad Festning sendte og skriv til Generalinspektøren og til sjefen for Kystartilleriet om manglende målsetting for artilleriet, manglende magasiner, manglende arbeidshus, mangel på fyrverkere og fagarbeidere - og endelig - ansamling av dårlig og farlig ammunisjon. En rapport fra en inspeksjon som ble foretatt først i august 1958 sa at forholdene ved Harstad Festning rett og slett var kriminelle og med fullstendig uforsvarlige ansamlinger av livsfarlige høyeksplosive granater.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:18Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 781:		Linje 781:
	Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.		Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.

	Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et beløp ~~omlag~~ 14 ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).		Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et beløp om lag 14 ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).
	Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.		Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2816749 av Rool 3. april 2026 13:32:41

2026-04-09T09:06:30Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2816749 av Rool 3. april 2026 13:32:41

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 781:		Linje 781:
	Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.		Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.

	Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et ~~beløpom lag14~~ ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).		Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et beløp omlag 14 ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).
	Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.		Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:01:05Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:01
Linje 781:		Linje 781:
	Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.		Aktor, krigsadvokat Rørvik la ned påstand om seks måneders fengsel for begge tiltalte i tillegg til at de skulle betale erstatning – «etter rettens skjønn» - samt betale saksomkostningene. Han mente altså å ha funnet det bevist at begge var skyldige etter tiltalen.

	Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et ~~beløp omlag 14~~ ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).		Men hvordan rimer seks måneders fengsel med å ha «voldt noens død»? Det virker å være en noe mild straff om de var skyldige etter tiltalen – som for kaptein Jørgensens del altså lød på å ha unnlatt sin tjenesteplikt slik at betydelige skader ble voldt. – Og her snakket man om skader for millioner av 1961-kroner, som per 2021 ville beløpt seg til et beløpom lag14 ganger høyere. (8.8 cm granatene alene ville kommet opp i godt og vel 40 millioner kroner).
	Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.		Når de så – begge – fikk betinget dom på 60 dagers heftelse – etter å ha blitt kjent skyldige etter tiltalen, må det nødvendigvis ligge noe under her.

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:41Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 929:		Linje 929:
	* Bergens Tidende 26. mai 1961.		* Bergens Tidende 26. mai 1961.
	* NOU 1990:7 – Forsvarets arkiver: Utredning fra et utvalg oppnevnt av Forsvarsdepartementet 11. november 1987. Avgitt i desember 1989, Oslo 1990.		* NOU 1990:7 – Forsvarets arkiver: Utredning fra et utvalg oppnevnt av Forsvarsdepartementet 11. november 1987. Avgitt i desember 1989, Oslo 1990.
	* [[Johansen, Geir-Otto]] cand. jur.: ''MILITÆRJURIDISKE SMÅSKRIFTER NR. 12: Generaladvokaten og det militære rettsvesen. En historisk oversikt''. Udatert (1997).		* [[Johansen, Geir-Otto]] cand.jur.: ''MILITÆRJURIDISKE SMÅSKRIFTER NR. 12: Generaladvokaten og det militære rettsvesen. En historisk oversikt''. Udatert (1997).

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Kallrustad på 28. aug. 2025 kl. 07:42

2025-08-28T07:42:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Harstad Tidendes forside 02.09.1958.jpg\|[[Harstad Tidende]] 02. september 1958.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Harstad Tidendes forside 02.09.1958.jpg\|[[Harstad Tidende]] 02. september 1958.}}
	'''[[Eksplosjonene på ~~Trondenes~~ festning i 1958]]''' martret alt omkring seg på [[Trondenes]] ved [[Harstad]], og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.		'''[[Eksplosjonene på Harstad festning i 1958]]''' martret alt omkring seg på [[Trondenes]] ved [[Harstad]], og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.

	Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.		Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 til Eksplosjonene på Harstad festning i 1958

2025-08-28T07:42:38Z

Kallrustad flyttet siden Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 til Eksplosjonene på Harstad festning i 1958

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 07:42

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:02:27Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:02
Linje 169:		Linje 169:

	«Ved halv åttetiden var Harstad Tidendes medarbeidere og fotograf med fly over området. Det var da ingen store eksplosjoner å se», skrev reporteren før han avsluttet med at Harstad sykehus rapporterte at det etter måten sto bra til med Leif Lorentzen. Han var nokså medtatt etter granatsplintene han hadde fått i seg og dessuten hadde han fått sjokk.		«Ved halv åttetiden var Harstad Tidendes medarbeidere og fotograf med fly over området. Det var da ingen store eksplosjoner å se», skrev reporteren før han avsluttet med at Harstad sykehus rapporterte at det etter måten sto bra til med Leif Lorentzen. Han var nokså medtatt etter granatsplintene han hadde fått i seg og dessuten hadde han fått sjokk.
	Avisa [[Nordlys]] sitt førstesideoppslag den samme dagen lød: «Fem drepte ved eksplosjonskatastrofe i Harstad», [[Aftenposten]]s aftenutgave slo saken opp slik: «Stadig eksplosjoner på Trondenes. Første patrulje i området kl. 11.» og «En av de omkomne funnet i formiddag», med ingressen: «Årsaken fremdeles ukjent. Første skildring av ulykkesstedet. Fire brakker helt forsvunnet.» Dette sammen med portrettfotografier av to av de omkomne; Godtlieb Sandvik og Peder Johnsen. [[Arbeiderbladet]] sa det slik i sitt hovedoppslag: «Inferno av eksploderende granater over Harstad. 5 fryktes omkommet.» med ingressen: «Splinter haglet ned over bebyggelsen – umulig for brannvesen å forsere.» [[Halden Arbeiderblad]] slo saken opp slik: «Fem arbeidere savnet etter eksplosjonen i Trondenes fort.» fulgt av ingressen: «Uhyggelig ulykke som rammet Harstad i går». I [[Rana Blad]] het det: «Fem savnet etter voldsom eksplosjon i ammunisjonslager på Trondenes festning».		Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] sitt førstesideoppslag den samme dagen lød: «Fem drepte ved eksplosjonskatastrofe i Harstad», [[Aftenposten]]s aftenutgave slo saken opp slik: «Stadig eksplosjoner på Trondenes. Første patrulje i området kl. 11.» og «En av de omkomne funnet i formiddag», med ingressen: «Årsaken fremdeles ukjent. Første skildring av ulykkesstedet. Fire brakker helt forsvunnet.» Dette sammen med portrettfotografier av to av de omkomne; Godtlieb Sandvik og Peder Johnsen. [[Arbeiderbladet]] sa det slik i sitt hovedoppslag: «Inferno av eksploderende granater over Harstad. 5 fryktes omkommet.» med ingressen: «Splinter haglet ned over bebyggelsen – umulig for brannvesen å forsere.» [[Halden Arbeiderblad]] slo saken opp slik: «Fem arbeidere savnet etter eksplosjonen i Trondenes fort.» fulgt av ingressen: «Uhyggelig ulykke som rammet Harstad i går». I [[Rana Blad]] het det: «Fem savnet etter voldsom eksplosjon i ammunisjonslager på Trondenes festning».
	Onsdag 3. september skrev Harstad Tidende blant annet: «Tysk 8,8 cm. granat årsaken til ulykken.» med ingressen: «Fire av de fem omkomne funnet igår etter uhyre farefull leting. Et under at Leif Lorentzen slapp fra ulykken med livet i behold.» «Harstad Tidendes medarbeider» var ikke kommet seg inn til sentrum av ulykken da han var der kl. 0800, men måtte se på fra utkanten, det var «et skrekkelig syn». En ram eim av karbid lå over plassen. «Alt var ødelagt, der lå forvridde metallrester, ødelagte lastebiler, lyskastere, lyskasteraggregater.» Brakkene i området fantes det ikke spor etter. Rundt om lå granater – sprengte og ueksploderte. Særlig var det mange bombekastergranater og håndgranater. Man måtte nøye granske marka foran seg når man beveget seg i området.		Onsdag 3. september skrev Harstad Tidende blant annet: «Tysk 8,8 cm. granat årsaken til ulykken.» med ingressen: «Fire av de fem omkomne funnet igår etter uhyre farefull leting. Et under at Leif Lorentzen slapp fra ulykken med livet i behold.» «Harstad Tidendes medarbeider» var ikke kommet seg inn til sentrum av ulykken da han var der kl. 0800, men måtte se på fra utkanten, det var «et skrekkelig syn». En ram eim av karbid lå over plassen. «Alt var ødelagt, der lå forvridde metallrester, ødelagte lastebiler, lyskastere, lyskasteraggregater.» Brakkene i området fantes det ikke spor etter. Rundt om lå granater – sprengte og ueksploderte. Særlig var det mange bombekastergranater og håndgranater. Man måtte nøye granske marka foran seg når man beveget seg i området.

Linje 708:		Linje 708:

	=== Rettssaken ===		=== Rettssaken ===
	[[Fil:Avisklipp fra Nordlys om Trondenesulykka 1958 - 23.05. 1961.jpg\|miniatyr\|Første reportasje fra rettssaken i avisa [[Nordlys]] 23. mai 1961.]]		[[Fil:Avisklipp fra Nordlys om Trondenesulykka 1958 - 23.05. 1961.jpg\|miniatyr\|Første reportasje fra rettssaken i avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] 23. mai 1961.]]
	Avisenes referat fra da saken startet i [[Trondenes tingrett]] 23. mai [[1961]], var i all hovedsak ganske like, men hadde likevel små nyanseforskjeller. I Nordlys fortalte man litt om Leif Lorentzens mirakuløse redning, som endte med et lengre sykehusopphold der han ble «lappet sammen» etter å ha fått fjernet granatsplinter og fått den fornødne pleie i dagene som fulgte.		Avisenes referat fra da saken startet i [[Trondenes tingrett]] 23. mai [[1961]], var i all hovedsak ganske like, men hadde likevel små nyanseforskjeller. I Nordlys fortalte man litt om Leif Lorentzens mirakuløse redning, som endte med et lengre sykehusopphold der han ble «lappet sammen» etter å ha fått fjernet granatsplinter og fått den fornødne pleie i dagene som fulgte.
	[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25.05.1961.jpg\|miniatyr\|I en pause under rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25. mai 1961 viste major [[Mathias Løvstuhagen]] fra [[Sjøforsvarets artilleris ammunisjonslaboratorium]] hvordan man skal bruke spesialtanga for å trekke ut overdrageren i 8.8 cm. tyske luftverngranater.]]		[[Fil:Fra rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25.05.1961.jpg\|miniatyr\|I en pause under rettssaken om Trondenesulykka 1958 i Harstad Tidende 25. mai 1961 viste major [[Mathias Løvstuhagen]] fra [[Sjøforsvarets artilleris ammunisjonslaboratorium]] hvordan man skal bruke spesialtanga for å trekke ut overdrageren i 8.8 cm. tyske luftverngranater.]]