Eldorado kino - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:50Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 8:		Linje 8:
	[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma ~~omlag~~ 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma om lag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.

	Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2644940 av Aslak Kittelsen 11. juni 2025 10:53:54

2026-04-09T09:05:34Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2644940 av Aslak Kittelsen 11. juni 2025 10:53:54

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 8:		Linje 8:
	[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som ~~rommaom lag2000~~ personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.

	Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:18Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 8:		Linje 8:
	[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som ~~romma omlag 2000~~ personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som rommaom lag2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.

	Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>

Aslak Kittelsen: Rydder i fotnoter, litteratur og døde lenker

2025-06-11T10:53:54Z

Rydder i fotnoter, litteratur og døde lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 10:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:		'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:

	{{sitat\|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are ~~Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget~~, ~~Oslo 1998. Side~~ 109 - 10. </ref>}}		{{sitat\|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvø 1998, side 109-10.</ref>}}

	==Varieteteater og privat kinodrift==		==Varieteteater og privat kinodrift==
	[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]		[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]
	[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119. I Lise ~~Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis~~ byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.
	~~Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål.~~
	<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>

	I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>~~Lise~~ Lyche~~. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag~~, ~~Asker 1991. S.~~ 156.</ref>		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>

			I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lyche 1991, side 156.</ref>

	{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}		{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}
	Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:		Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:
	{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>~~Victor~~ Bernau ~~''Med vennlig hilsen Victor Bernau''~~, ~~Fabritius, Oslo 1937~~. ~~s. 49~~</ref>}}		{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Bernau 1937, side 49.</ref>}}

	I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrøms teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] «Samfundets støtter».		I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrøms teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] «Samfundets støtter».
	{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.		{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.
	I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>~~Victor~~ Bernau ~~''Med vennlig hilsen Victor Bernau''~~, ~~Fabritius, Oslo 1937. s.~~ 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref>		I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Bernau 1937, side 58 og 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref>
	{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 29. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}		{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 29. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}

	==Kommunal lydkino==		==Kommunal lydkino==
	I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco\|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt\|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref>		I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco\|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt\|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref>

	I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>~~"Eldorado"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s.~~ 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.		I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>«Eldorado» i ''Oslo byleksikon'' 1987, side 153-154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.

	==Ombygging i 1986==		==Ombygging i 1986==
Linje 39:		Linje 39:
	{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
			* Bernau, Victor. ''Med vennlig hilsen''. Utg. Fabritius. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041401002}}.
			* Kalvø, Are: ''Absolutt Oslo''. Utg. Samlaget. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009120100075}}.
			* Lyche, Lise. ''Norges teaterhistorie''. Utg. Tell forlag. Asker. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027}}.
			* ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}.
			* ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}.
			* Vanberg, Vidar. ''Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten''. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111506036}}.

	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]

Aslak Kittelsen: døde lenker

2025-06-11T10:37:15Z

døde lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 10:37
Linje 39:		Linje 39:
	{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
	*[http://www.oslokino.no/incoming/article1061217.ece Eldorado stengt, Oslo kino].
	* [http://www.oslokino.no/article46233.ece Eldorado kinos historikk på oslokino.no]

Cnyborg på 21. nov. 2024 kl. 12:56

2024-11-21T12:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 12:56
Linje 33:		Linje 33:
	I 2000 ble kinoen nok engang oppgradert til en mer komfortabel standard, med plass til skarve 1000 gjester, og med større avstand mellom radene.<ref>Kristoffer Hatteland Endresen. "[http://oslopuls.aftenposten.no/film/article329089.eceBill.mrk.: Kino til salgs]" i Aftenposten på nett, 16.01.10. Oppsøkt 25. november 2010.</ref>		I 2000 ble kinoen nok engang oppgradert til en mer komfortabel standard, med plass til skarve 1000 gjester, og med større avstand mellom radene.<ref>Kristoffer Hatteland Endresen. "[http://oslopuls.aftenposten.no/film/article329089.eceBill.mrk.: Kino til salgs]" i Aftenposten på nett, 16.01.10. Oppsøkt 25. november 2010.</ref>

	==~~Utgående lenker~~==		==Referanser==
			<references/>

			==Kilder og litteratur==
	{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
Linje 39:		Linje 42:
	* [http://www.oslokino.no/article46233.ece Eldorado kinos historikk på oslokino.no]		* [http://www.oslokino.no/article46233.ece Eldorado kinos historikk på oslokino.no]

	~~==Noter==~~
	~~<references/>~~

	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]

Stigrp: korrigerer dato

2024-11-09T20:36:29Z

korrigerer dato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 20:36
Linje 34:		Linje 34:

	==Utgående lenker==		==Utgående lenker==
	{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
	*[http://www.oslokino.no/incoming/article1061217.ece Eldorado stengt, Oslo kino].		*[http://www.oslokino.no/incoming/article1061217.ece Eldorado stengt, Oslo kino].

Stigrp på 9. nov. 2024 kl. 20:24

2024-11-09T20:24:20Z

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:53:06Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Eldoradobynight.jpg\|Eldorado i 2010.\|Truus, Bob & Jan too!}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Eldoradobynight.jpg\|Eldorado i 2010.\|Truus, Bob & Jan too!}}
	'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:		'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:

Linje 19:		Linje 19:
	{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.		{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.
	I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>		I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>
	{{~~thumb høyre~~\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 28. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}		{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 28. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}

	==Kommunal lydkino==		==Kommunal lydkino==
Linje 32:		Linje 32:

	==Utgående lenker==		==Utgående lenker==
	{{~~thumb høyre~~\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 9. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
	*[http://www.oslokino.no/incoming/article1061217.ece Eldorado stengt, Oslo kino].		*[http://www.oslokino.no/incoming/article1061217.ece Eldorado stengt, Oslo kino].

Olve Utne: {{bm}}

2024-02-01T12:05:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 49:		Linje 49:
	{{artikkelkoord\|59.91396\|N\|10.74784\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91396\|N\|10.74784\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 10:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:		'''[[Eldorado kino\|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino\|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998:

	{{sitat\|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are ~~Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget~~, ~~Oslo 1998. Side~~ 109 - 10. </ref>}}		{{sitat\|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvø 1998, side 109-10.</ref>}}

	==Varieteteater og privat kinodrift==		==Varieteteater og privat kinodrift==
	[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]		[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]
	[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119. I Lise ~~Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis~~ byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119. Lise Lyche oppgir byggeåret som 1890 på side 156 i sin teaterhistorie.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.
	~~Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål.~~
	<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>

	I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>~~Lise~~ Lyche~~. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag~~, ~~Asker 1991. S.~~ 156.</ref>		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» framført på landsmål. <ref>Seland, Hans. ''Hikstorier''. Utg. Huseby. Kristiania. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031103020}}.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vanberg 2005.</ref>

			I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lyche 1991, side 156.</ref>

	{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}		{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}
	Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:		Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:
	{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>~~Victor~~ Bernau ~~''Med vennlig hilsen Victor Bernau''~~, ~~Fabritius, Oslo 1937~~. ~~s. 49~~</ref>}}		{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Bernau 1937, side 49.</ref>}}

	I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrøms teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] «Samfundets støtter».		I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrøms teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] «Samfundets støtter».
	{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.		{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.
	I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>~~Victor~~ Bernau ~~''Med vennlig hilsen Victor Bernau''~~, ~~Fabritius, Oslo 1937. s.~~ 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref>		I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Bernau 1937, side 58 og 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref>
	{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 29. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}		{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 29. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}

	==Kommunal lydkino==		==Kommunal lydkino==
	I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco\|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt\|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>~~"Eldorado kino"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s.~~ 119.</ref>		I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco\|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt\|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>«Eldorado kino» i ''Oslo byleksikon'' 2000, side 119.</ref>

	I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>~~"Eldorado"~~ i ''Oslo byleksikon'', ~~tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s.~~ 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.		I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>«Eldorado» i ''Oslo byleksikon'' 1987, side 153-154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.

	==Ombygging i 1986==		==Ombygging i 1986==
Linje 39:		Linje 39:
	{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}		{{Thumb\|Faksimile Aftenposten 1896 Fram Eldorado.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 8. september 1896: Annonse for forestilling på Eldorado i anledning polarskipet "Fram"s hjemkomst til Kristiania samme dag.}}
	* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]		* [http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=20615907 Eldorado kino til salgs på finn.no]
			* Bernau, Victor. ''Med vennlig hilsen''. Utg. Fabritius. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041401002}}.
			* Kalvø, Are: ''Absolutt Oslo''. Utg. Samlaget. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009120100075}}.
			* Lyche, Lise. ''Norges teaterhistorie''. Utg. Tell forlag. Asker. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027}}.
			* ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}.
			* ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}.
			* Vanberg, Vidar. ''Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten''. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111506036}}.

	[[Kategori:Kinoer]]		[[Kategori:Kinoer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 20:24
Linje 5:		Linje 5:

	==Varieteteater og privat kinodrift==		==Varieteteater og privat kinodrift==
	[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].		[[Bilde:Eldorado1892.jpg\|Eldorado teater i 1892. {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]
			[[Bilde:Eldorado1895.jpg\|Byggets fasade i [[1895]] {{byline\|Olaf Martin Peder Væring}}\|250px\|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)\|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].

	Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.		Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers-Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.
	Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål.		Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål.
	<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>		<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>
Linje 13:		Linje 14:
	I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref>		I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm\|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)\|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref>

	{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:		{{thumb\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg\|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935\|Ukjent fotograf/Oslo museum}}
			Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:
	{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}}		{{sitat\|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}}

Linje 19:		Linje 21:
	{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.		{{sitat\|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.
	I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>		I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>
	{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 28. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}		{{Thumb\| Eldorado teater 1899 annonse.JPG\| Faksimile fra Aftenposten 29. januar 1899, annonse for forestillinger på Eldorado Teater.}}

	==Kommunal lydkino==		==Kommunal lydkino==