Elenore Ingegerd Galtung (1916–2004) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: kat

2026-03-18T13:58:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 13:58
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori: Oslo kommune]]		[[Kategori: Oslo kommune]]
	[[Kategori: journalister]]		[[Kategori: journalister]]
			[[Kategori:Fødsler i 1916]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2004]]

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 19:09

2026-03-02T19:09:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 19:09
Linje 37:		Linje 37:

	== Pensjonist og dødsfall ==		== Pensjonist og dødsfall ==
	Ingegerd Galtung døde av kreft i 2004, 88 år gammel. I nekrologen opplyses det om at hun hadde vært aktiv i Seniorklubben for journalister og redaktører helt inntil hun ble syk. Nekrologen inneholder for øvrig flere utfyllende detaljer omkring hennes langvarige karriere, inkludert at hun mønstret på som fjerdestyrmann på et lasteskip for å kunne reise til Thailand og ~~intervjuet~~ kongeparet.<ref>''Aftenposten'', 7. januar 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050107_146_10_1}}.</ref>		Ingegerd Galtung døde av kreft i 2004, 88 år gammel. I nekrologen opplyses det om at hun hadde vært aktiv i Seniorklubben for journalister og redaktører helt inntil hun ble syk. Nekrologen inneholder for øvrig flere utfyllende detaljer omkring hennes langvarige karriere, inkludert at hun mønstret på som fjerdestyrmann på et lasteskip for å kunne reise til Thailand og intervjue kongeparet.<ref>''Aftenposten'', 7. januar 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050107_146_10_1}}.</ref>

	== Personlighet og fremferd ==		== Personlighet og fremferd ==

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 19:07

2026-03-02T19:07:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 19:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Elenore Ingegerd Galtung (1916–2004)\|Elenore Ingegerd Galtung]]''' (f. 15. september 1916 i Kristiania, død 29. desember 2004 i Oslo) var en norsk journalist og mangeårig utenrikskorrespondent for ''Morgenbladet'' og ''Aftenposten''. Hun gjorde seg bemerket for sine femten år som FN-korrespondent.		'''[[Elenore Ingegerd Galtung (1916–2004)\|Elenore Ingegerd Galtung]]''' (f. 15. september 1916 i Kristiania, død 29. desember 2004 i Oslo) var en norsk journalist og mangeårig utenrikskorrespondent for ''Morgenbladet'' og ''Aftenposten''. Hun gjorde seg bemerket for sine femten år som FN-korrespondent.
	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Sverige under andre verdenskrig.jpg\|~~Ingeborg~~ Galtung portrettert som flyktning i Sverige under andre verdenskrig. Foto: faksimile fra flyktningkontorets arkiv.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Sverige under andre verdenskrig.jpg\|Ingegerd Galtung portrettert som flyktning i Sverige under andre verdenskrig. Foto: faksimile fra flyktningkontorets arkiv.}}

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 19:06

2026-03-02T19:06:14Z

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:57

2026-03-02T18:57:02Z

@@ Linje 44: / Linje 44: @@
 Etter et langt liv ute i verden ble Ingegerd Galtung bisatt i samme kirke som hun var døpt: Frogner kirke. Ingen blomster var ønsket for Galtungs begravelse: «i stedet for blomster ønskes en støtte til flomofrene i Sørøst Asia» via Røde Kors.<ref>''Aftenposten'', 10. januar 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050110_146_14_1}}.</ref>
 == Referanser ==
@@ Linje 58: / Linje 52: @@
 *Galtung, Johan: ''Johan uten land: på fredsveien gjennom verden''. Oslo: Aschehoug, 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030506185}}.

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:50

2026-03-02T18:50:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:50
Linje 27:		Linje 27:
	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}
	Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>		Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>
	Selv mente Galtung, ~~ved spørsmål~~ fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.		Selv mente Galtung, på oppfordring fra ''Morgenbladet'', at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.

	Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>		Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>

	Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.		Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet'', 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.

	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973.jpg\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973.jpg\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:47

2026-03-02T18:47:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:47
Linje 33:		Linje 33:
	Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.		Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.

	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973.jpg\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}

	Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>		Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:47

2026-03-02T18:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:47
Linje 25:		Linje 25:

	I mars 1952 gikk Galtung ombord i D/S Stavangerfjord, med kurs for New York. Da var hun blitt registrert som emigrant med hensikt å «Bosette seg» i Amerika.<ref>Oslo politidistrikt, emigrantprotokoll for 1938–1955, i [https://www.digitalarkivet.no/em20100218670224 Digitalarkivet].</ref> I Amerika, skrev ''Aftenposten'' bare at Galtung skulle holde foredrag «i de fleste statene» om Den internasjonale flyktningorganisasjonen, som Galtung hadde jobbet for i Tyskland i tre år. Foredragsturnéen skulle vare frem til juni det året.<ref>''Ukens nytt: Aftenposten'', 11. mars 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19520311_63_30_1}}.</ref> Hun virker å ha blitt engasjert av ''Morgenbladet'' helt fra starten av. Reportasjen som beskrev hennes hjemreise i 1972, omtalte hennes 15 år med tjeneste for avisa. Da var hun omtalt som «Morgenbladets FN-korrespondent». Akkurat når og hvordan Galtung hadde blitt engasjert som journalist, er usikkert, men det kommer frem av reportasjen at hun også var sterkt engasjert i FNs virke:<blockquote>		I mars 1952 gikk Galtung ombord i D/S Stavangerfjord, med kurs for New York. Da var hun blitt registrert som emigrant med hensikt å «Bosette seg» i Amerika.<ref>Oslo politidistrikt, emigrantprotokoll for 1938–1955, i [https://www.digitalarkivet.no/em20100218670224 Digitalarkivet].</ref> I Amerika, skrev ''Aftenposten'' bare at Galtung skulle holde foredrag «i de fleste statene» om Den internasjonale flyktningorganisasjonen, som Galtung hadde jobbet for i Tyskland i tre år. Foredragsturnéen skulle vare frem til juni det året.<ref>''Ukens nytt: Aftenposten'', 11. mars 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19520311_63_30_1}}.</ref> Hun virker å ha blitt engasjert av ''Morgenbladet'' helt fra starten av. Reportasjen som beskrev hennes hjemreise i 1972, omtalte hennes 15 år med tjeneste for avisa. Da var hun omtalt som «Morgenbladets FN-korrespondent». Akkurat når og hvordan Galtung hadde blitt engasjert som journalist, er usikkert, men det kommer frem av reportasjen at hun også var sterkt engasjert i FNs virke:<blockquote>
			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}
	Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>		Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>
	Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.		Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.

	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}

	Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>		Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>

	Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.		Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.

			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}

	Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>		Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:43

2026-03-02T18:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:43
Linje 27:		Linje 27:
	Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>		Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>
	Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.		Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.

			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}

	Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>		Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>

Henrikom på 2. mar. 2026 kl. 18:37

2026-03-02T18:37:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	Elenore Ingegerd Galtung (f. 15. september 1916 i Kristiania, død 29. desember 2004 i Oslo)		Elenore Ingegerd Galtung (f. 15. september 1916 i Kristiania, død 29. desember 2004 i Oslo)
			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Sverige under andre verdenskrig.jpg\|Ingeborg Galtung portrettert som flyktning i Sverige under andre verdenskrig. Foto: faksimile fra flyktningkontorets arkiv.}}

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:50
Linje 27:		Linje 27:
	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}
	Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>		Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>
	Selv mente Galtung, ~~ved spørsmål~~ fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.		Selv mente Galtung, på oppfordring fra ''Morgenbladet'', at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.

	Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>		Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>

	Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.		Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet'', 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.

	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973.jpg\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}		{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973.jpg\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:47
Linje 25:		Linje 25:

	I mars 1952 gikk Galtung ombord i D/S Stavangerfjord, med kurs for New York. Da var hun blitt registrert som emigrant med hensikt å «Bosette seg» i Amerika.<ref>Oslo politidistrikt, emigrantprotokoll for 1938–1955, i [https://www.digitalarkivet.no/em20100218670224 Digitalarkivet].</ref> I Amerika, skrev ''Aftenposten'' bare at Galtung skulle holde foredrag «i de fleste statene» om Den internasjonale flyktningorganisasjonen, som Galtung hadde jobbet for i Tyskland i tre år. Foredragsturnéen skulle vare frem til juni det året.<ref>''Ukens nytt: Aftenposten'', 11. mars 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19520311_63_30_1}}.</ref> Hun virker å ha blitt engasjert av ''Morgenbladet'' helt fra starten av. Reportasjen som beskrev hennes hjemreise i 1972, omtalte hennes 15 år med tjeneste for avisa. Da var hun omtalt som «Morgenbladets FN-korrespondent». Akkurat når og hvordan Galtung hadde blitt engasjert som journalist, er usikkert, men det kommer frem av reportasjen at hun også var sterkt engasjert i FNs virke:<blockquote>		I mars 1952 gikk Galtung ombord i D/S Stavangerfjord, med kurs for New York. Da var hun blitt registrert som emigrant med hensikt å «Bosette seg» i Amerika.<ref>Oslo politidistrikt, emigrantprotokoll for 1938–1955, i [https://www.digitalarkivet.no/em20100218670224 Digitalarkivet].</ref> I Amerika, skrev ''Aftenposten'' bare at Galtung skulle holde foredrag «i de fleste statene» om Den internasjonale flyktningorganisasjonen, som Galtung hadde jobbet for i Tyskland i tre år. Foredragsturnéen skulle vare frem til juni det året.<ref>''Ukens nytt: Aftenposten'', 11. mars 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19520311_63_30_1}}.</ref> Hun virker å ha blitt engasjert av ''Morgenbladet'' helt fra starten av. Reportasjen som beskrev hennes hjemreise i 1972, omtalte hennes 15 år med tjeneste for avisa. Da var hun omtalt som «Morgenbladets FN-korrespondent». Akkurat når og hvordan Galtung hadde blitt engasjert som journalist, er usikkert, men det kommer frem av reportasjen at hun også var sterkt engasjert i FNs virke:<blockquote>
			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}
	Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>		Ingegerd Galtung var usedvanlig vel innarbeidet i FN-miljøet. Den veritable serie av avskjedsselskaper som ambassadører og andre venner gav henne før avreisen sier noe om det. Og hennes mangeårige plass i FN-korrespondentenes styre – som det knytter seg adskillig prestisje (og arbeide) til – bekrefter det. Norge – og Morgenbladet – er blitt mer kjent, og mer respektert viden om takket være Ingegerd Galtungs femtenårige virksomhet i FN-miljøet. Hennes efterhvert nære forbindelser med flere lands delegasjoner, særlig da i Syd-Øst-Asia, involverte henne til tider sterkt i deres anliggender, slik at hun også måtte tre til som konsulent i kulissene.<ref>''Morgenbladet'', 29. mars 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19720329_154_75_1}}.</ref></blockquote>
	Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.		Selv mente Galtung, ved spørsmål fra ''Morgenbladet'' at blant hennes «mange journalistiske bragder» måtte «intervjuet med kongen og dronningen i Thailand i 1960» kanskje trekkes frem.

	{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1972.jpg\|Ingegerd Galtung fant seg i løpet av sin periode som FN-korrespondent på hils med både kjente og ukjente høytstående politikere, diplomater og andre. Her takker U Thant for hilsener som Galtung viderebrakte ham fra hans mor i Rangoon.}}

	Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>		Selv om Galtung bodde i Amerika i 15 år, var hun tilbake i Norge i alle fall i en omgang. Norske aviser fra 1957 vitner om en storstilt foredragsvirksomhet i hjemlandet. ''Fredriksstad Blad'' rapporterte om foredraget hun hadde holdt i Kråkerøy Folkeakademi. Her kom det frem at Galtung året før hadde blitt «sendt som Aftenpostens medarbeider» til flyktningleiren i Østerrike, en reise som hun nå foredro over.<ref>''Fredriksstad Blad'', 7. februar 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19570207_69_32_1}}.</ref>

	Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.		Som FN-korrespondent, ser Galtung ut til å ha reist over store deler av verden. I 1965 rapporterte hun fra Alger i Algerie.<ref>''Morgenbladet, 3. juli 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19650703_147_150_1}}.</ref> Men også etter en liten stund i hjemlandet fra 1972 av ser hun ut til å ha blitt rastløs. I 1973 var Galtung i Guinnea-Bassau, som «den første norske journalist» etter frigjøringen fra Portugal.<ref>''Morgenbladet'', 24. januar 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19730124_155_20_1}}.</ref> Noen år senere har Galtung kommet tilbake fra «et lengre opphold i Østen» og skriver om restaureringen av tempelet Borodubur på Java i Indonesia.<ref>''Morgenbladet'', 19. mars 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19760319_158_67_1}}.</ref> I 1977 var Galtung på besøk hos «tidligere hodejegere» i Borneo,<ref>''Morgenbladet'', 27. januar 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770127_159_22_1}}.</ref> og noen måneder senere rapporterte hun fra Ile de la Réunion utenfor Madagaskar.<ref>''Morgenbladet'', 22. juni 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19770622_159_140_1}}.</ref> Da var Galtung blitt 61 år.

			{{thumb\|Ingegerd Galtung i Morgenbladet 1973\|Som journalist reiste Ingegerd Galtung verden rundt og rapporterte fra verdensbegivenhetene, her under frigjøringen av Guinea-Bissau. Foto: faksimile fra Morgenbladet, 24. januar 1973.}}

	Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>		Til tross for sine mange reiser, og for en fremdeles skjult grad av politisk medvirkning som journalist i FN, forble Galtung først og fremst kjent for å ha beskrevet heller enn for å ha endret internasjonal politikk. Mot slutten av sin karriere ga Galtung ut en antologi om det norske diplomativesenet, ''Fra diplomatiets verden'', der hun selv bidro med historiske riss og reportasjer.<ref>Galtung og Bjercke 1983.</ref>