Elgeseter gård - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 27. jun. 2025 kl. 11:10

2025-06-27T11:10:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Artikkelkoord\|63.4220645\|N\|10.3986844\|Ø}}~~

	'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.		'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.
Linje 19:		Linje 18:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|63.4220645\|N\|10.3986844\|Ø}}

Eivind Moskvil: Koord

2025-06-27T11:08:19Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{Artikkelkoord\|63.4220645\|N\|10.3986844\|Ø}}

	'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.		'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.

Janes: /* Kilder og litteratur */

2022-01-19T13:26:58Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:26
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{Trondhjems Adresseavis, 4 november 1917}}		Trondhjems Adresseavis, 4 november 1917

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 19. jan. 2022 kl. 13:26

2022-01-19T13:26:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:26
Linje 9:		Linje 9:
	I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.		I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.

	Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.		Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall. I 1850-årene ble eiendommen kjøpt av Trondheim kommune og brukt som tvangsarbeideranstalt og senere til arbeiderboliger.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{~~Trenger kilder~~}}		{{Trondhjems Adresseavis, 4 november 1917}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 19. jan. 2022 kl. 10:39

2022-01-19T10:39:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.		'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.

	I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.		I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården og dens inntekter som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.

	I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.		I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.

Kallrustad: kategorier, et par lenker, artikkelen trenger kilder

2022-01-19T07:25:04Z

kategorier, et par lenker, artikkelen trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	Elgeseter gård i Trondheim var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.		'''[[Elgeseter gård]]''' i [[Trondheim]] var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.

	I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.		I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.
Linje 5:		Linje 5:
	I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.		I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.

	Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester [[Johannes Klingenberg]]. ~~Denne~~ slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol [[Reinholt Johannes Schive]] tar over gården.		Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester [[Johannes Klingenberg]]. Han regnes som [[Klingenberg (slekt)\|Klingenberg]]-slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i tre generasjoner til 1796 da cand. theol [[Reinholt Johannes Schive]] tar over gården.

	I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.		I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.

	Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.		Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.

			== Kilder og litteratur ==
			{{Trenger kilder}}

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Janes på 18. jan. 2022 kl. 20:54

2022-01-18T20:54:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 20:54
Linje 1:		Linje 1:
	Elgeseter gård i Trondheim var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården~~, og som ble bygd i begynnelsen av det 12 århundret~~. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.		Elgeseter gård i Trondheim var en herregård av betydelig størrelse med jordegods som i katolsk tid hang sammen med det historiske [[Elgeseter kloster]] som lå på samme grunn som gården. Gårdens areal strakte seg helt til Sluppen i sør, omfattet Øya og Nidarø og hadde dessuten betydelige arealer sørøst for byen, på Singsaker og Gløshaugen.

	I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.		I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.

Janes på 18. jan. 2022 kl. 20:53

2022-01-18T20:53:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 20:53
Linje 5:		Linje 5:
	I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.		I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.

	Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester [[Johannes Klingenberg]]. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol ~~Reinholdt~~ Johannes Schive tar over gården.		Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester [[Johannes Klingenberg]]. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol [[Reinholt Johannes Schive]] tar over gården.

	I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.		I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.

	Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.		Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.

Janes på 18. jan. 2022 kl. 20:52

2022-01-18T20:52:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 20:52
Linje 5:		Linje 5:
	I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.		I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.

	Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester Johannes ~~Andreassen~~ Klingenberg. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol Reinholdt Johannes Schive tar over gården.		Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester [[Johannes Klingenberg]]. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol Reinholdt Johannes Schive tar over gården.

	I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.		I 1790-årene startet en videre utparsellering av Elgeseter. Flere av de utskilte partene ble kjøpt av byborgere til landsteder, blant disse Singsaker, Lerkendal, Gløshaugen, Paulinegård/Valgrinden, Tempe, Valøen, Valsletten, Sorgenfri, Tilfredshet, Klosterdalen, Elisefryd, Edvardsminde og Nidarø.

	Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.		Dagens bygning er fra slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall.

Janes på 18. jan. 2022 kl. 20:50

2022-01-18T20:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 20:50
Linje 3:		Linje 3:
	I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.		I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kongens tillatelse til fritt og nyte gården som påskjønnelse for sin militære innsats. Den var da fremdeles krongods.

	I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier ~~og da helt fram~~ til han dør i ~~sept.~~ 1725.		I midten av 1660-årene kommer gården første gang i privat eie. Den ble da av kronen overdratt til oberstløytnant Andreas Villichsen i København. I 1696 er sorenskriveren i Strinda, Peter Jouch eier. Han eier gården til han dør i september 1725.

	Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester Johannes Andreassen Klingenberg. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol Reinholdt Johannes Schive tar over gården.		Neste eier fra 1727 er overauditør og regimentskvartermester Johannes Andreassen Klingenberg. Denne slektens norske stamfar. Fra han er gården i denne slektens eie i 3 generasjoner til 1796 da cand. theol Reinholdt Johannes Schive tar over gården.