Elgeseter kloster - Sideversjonshistorikk

Janes på 31. jan. 2026 kl. 16:39

2026-01-31T16:39:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Elgeseter kloster]]''' var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.		'''[[Elgeseter kloster]]''' var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya. Benevnt på latin som «monasterium sancta sedes». Det hellige sete.

	Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.		Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Etter klostertiden som oftest benevnt som Helgisetr og Helgesetr. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.

	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:06:50Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Elgeseter kloster]]''' var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.		'''[[Elgeseter kloster]]''' var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre fra middelalderen» til «Kategori:Kloster fra middelalderen»

2023-11-14T09:59:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre fra middelalderen» til «Kategori:Kloster fra middelalderen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:59
Linje 26:		Linje 26:


	[[Kategori:~~Klostre~~ fra middelalderen]]		[[Kategori:Kloster fra middelalderen]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre før reformasjonen» til «Kategori:Klostre fra middelalderen»

2023-11-14T09:58:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre før reformasjonen» til «Kategori:Klostre fra middelalderen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:58
Linje 26:		Linje 26:


	[[Kategori:Klostre ~~før reformasjonen~~]]		[[Kategori:Klostre fra middelalderen]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre» til «»

2023-11-14T09:56:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:56
Linje 25:		Linje 25:
	* {{kulturminne\|84084}}		* {{kulturminne\|84084}}

	~~[[Kategori:Klostre]]~~
	[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]		[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 17. apr. 2022 kl. 10:26

2022-04-17T10:26:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 10:26
Linje 6:		Linje 6:
	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.

	Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som ~~han~~ da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].		Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som disse da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].

	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.

PaulVIF på 17. apr. 2022 kl. 10:26

2022-04-17T10:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 10:26
Linje 6:		Linje 6:
	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.

	Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].		Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].

	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.

Kallrustad på 29. okt. 2021 kl. 06:57

2021-10-29T06:57:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 06:57
Linje 9:		Linje 9:

	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.


	==Galleri==		==Galleri==

Janes på 28. okt. 2021 kl. 17:19

2021-10-28T17:19:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 17:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Elgeseter kloster]]''' ~~(også kalt '''Helgeseter''')~~ var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.		'''[[Elgeseter kloster]]''' var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.

	Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.		Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.

Janes på 28. okt. 2021 kl. 17:18

2021-10-28T17:18:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}		{{thumb høyre\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline\|Cato Edvardsen}}}}
	'''[[Elgeseter kloster]]''' (også kalt '''Helgeseter''') var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.		'''[[Elgeseter kloster]]''' (også kalt '''Helgeseter''') var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]] på Øya.

			Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.

	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.
Linje 8:		Linje 10:
	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.

	Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim.

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 10:26
Linje 6:		Linje 6:
	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.

	Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som ~~han~~ da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].		Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som disse da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].

	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 10:26
Linje 6:		Linje 6:
	Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.		Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson\|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen.

	Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].		Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]].

	Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.		Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer\|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)\|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47.