Elgetun (Eidsberg gnr. 204/1) - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 20. feb. 2026 kl. 09:25

2026-02-20T09:25:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 09:25
Linje 168:		Linje 168:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.54941\|N\|11.50516\|Ø}}
	{{Vedlikehold Eidsberg}}		{{Vedlikehold Eidsberg}}

Kallrustad på 5. des. 2024 kl. 11:46

2024-12-05T11:46:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Elgetun'''~~		{{Sjanger}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform =		\| målform =
Linje 77:		Linje 77:
	Det skal ha skjedd at en ettermiddag på forsommeren 1754 at det kom en svensk mann ved navn Hans Fisker til Graverholt på vei til [[Skillingmark]]. Han var tørst og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger hjem fra Hverven, også han noe beskjenket, og det oppsto slagsmål mellom de to. Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund etter kom to svensker til Graverholt. De mente at Hans hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok svensken igjen en fierdingsvei ved «Buemosen» vest for Graverholt, på vei mot Kinnestad. Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo ham i hjel.		Det skal ha skjedd at en ettermiddag på forsommeren 1754 at det kom en svensk mann ved navn Hans Fisker til Graverholt på vei til [[Skillingmark]]. Han var tørst og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger hjem fra Hverven, også han noe beskjenket, og det oppsto slagsmål mellom de to. Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund etter kom to svensker til Graverholt. De mente at Hans hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok svensken igjen en fierdingsvei ved «Buemosen» vest for Graverholt, på vei mot Kinnestad. Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo ham i hjel.

	~~Rettsaken~~ mot Berger Claussen ble ført 11/7 og 11/8 1754. Da ble han dømt til døden: «At Berger Claussen for sitt begagne ukristelige røveri av Hans Fisker andre ligesinnede ugudelige Menneskers skrekk og avsky bør miste sitt hoved ved en øks. Hovedet å settes på en stake og legemet legges på steile og hjul.» Videre skulle han føres til retterstedet i de klær han hadde hatt i arresten med blottet hode og sammenbundne hender. Denne siste grusomme turen ble riktignok Berger spart for, men straffen ble sikkert streng nok. Han døde som «livsslave» på Akershus festning i 1770.		Rettssaken mot Berger Claussen ble ført 11/7 og 11/8 1754. Da ble han dømt til døden: «At Berger Claussen for sitt begagne ukristelige røveri av Hans Fisker andre ligesinnede ugudelige Menneskers skrekk og avsky bør miste sitt hoved ved en øks. Hovedet å settes på en stake og legemet legges på steile og hjul.» Videre skulle han føres til retterstedet i de klær han hadde hatt i arresten med blottet hode og sammenbundne hender. Denne siste grusomme turen ble riktignok Berger spart for, men straffen ble sikkert streng nok. Han døde som «livsslave» på Akershus festning i 1770.
	Underlig er det at det er først i 1761 at futen Rested gjør krav i Høytomt på vegne av «Hans Majestets Casse» for å dekke hva Berger Graverholt var «hjemfallen for det begagne røveri.» Her ble holdt auksjon, og Bergers krav på 2 daler mot Thor Elgetun kom for dagen og ble forsøkt innkrevd. Men Thor mente at han fikk en dårligere hest tilbake enn den han leverte, og han hadde reist 2 turer på 5 mil til Graverholt i sakens anledning, og han hadde hatt utlegg for havn til sorenskriver Krag, slik at han mente at de 2 daler var tilfulle godtgjort. Han nekter å betale.		Underlig er det at det er først i 1761 at futen Rested gjør krav i Høytomt på vegne av «Hans Majestets Casse» for å dekke hva Berger Graverholt var «hjemfallen for det begagne røveri.» Her ble holdt auksjon, og Bergers krav på 2 daler mot Thor Elgetun kom for dagen og ble forsøkt innkrevd. Men Thor mente at han fikk en dårligere hest tilbake enn den han leverte, og han hadde reist 2 turer på 5 mil til Graverholt i sakens anledning, og han hadde hatt utlegg for havn til sorenskriver Krag, slik at han mente at de 2 daler var tilfulle godtgjort. Han nekter å betale.
	Dette ble mange ord om to daler, men det viser et tidsbilde med tilknytning til Elgetun og Hedemarken.		Dette ble mange ord om to daler, men det viser et tidsbilde med tilknytning til Elgetun og Hedemarken.

Marianne Wiig på 3. jul. 2024 kl. 12:46

2024-07-03T12:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:46
Linje 168:		Linje 168:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Vedlikehold Eidsberg}}

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Østfold»

2024-02-07T09:33:04Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Østfold»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:33
Linje 13:		Linje 13:
	\| sokn = [[Hærland (Eidsberg)]]		\| sokn = [[Hærland (Eidsberg)]]
	\| kommune = [[Eidsberg]]		\| kommune = [[Eidsberg]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Østfold fylke\|Østfold]]
	\| gnr = 204		\| gnr = 204
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-02T10:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 10:42
Linje 161:		Linje 161:
	27. april 2001 hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:		27. april 2001 hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:
	«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»		«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»
	[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Kulturminner]]
			[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]
			[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]
			[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Vidariv på 27. mar. 2022 kl. 15:52

2022-03-27T15:52:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 15:52
Linje 158:		Linje 158:
	Med Theodor og Maren er det på plass det Elgetun som gammelt folk husker som stort og ryddig tun med smie i bakken — store, blanke hester og renskurt kjøretøy. — Grunnleggende nøktern velstand.		Med Theodor og Maren er det på plass det Elgetun som gammelt folk husker som stort og ryddig tun med smie i bakken — store, blanke hester og renskurt kjøretøy. — Grunnleggende nøktern velstand.

	~~'''~~Oldtidsfunn~~'''~~		===Oldtidsfunn===
			27. april 2001 hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:
	~~For en tid tilbake~~ hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:
	«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»		«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»
	[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Eidsberg]][[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Østfold» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:10:29Z

Teksterstatting – «fylke = Østfold» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:10
Linje 13:		Linje 13:
	\| sokn = [[Hærland (Eidsberg)]]		\| sokn = [[Hærland (Eidsberg)]]
	\| kommune = [[Eidsberg]]		\| kommune = [[Eidsberg]]
	\| fylke = [[~~Østfold~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 204		\| gnr = 204
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eidsberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

2020-01-02T10:49:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:49
Linje 162:		Linje 162:
	For en tid tilbake hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:		For en tid tilbake hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen:
	«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»		«Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»
	[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]][[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]][[Kategori:Garder]]

ReidunSkaug på 27. nov. 2018 kl. 11:47

2018-11-27T11:47:09Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Elgetun'''
+{{Infoboks gard
 Av Kjell Undrum	Hentet fra <<Langs slorene>>  2015

Inga Helene Juul på 17. nov. 2018 kl. 23:29

2018-11-17T23:29:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2018 kl. 23:29
Linje 53:		Linje 53:
	Det fører oss fullstendig «på viddene», men vi velger likevel å fortelle historien, ettersom den har tilknytning til både Elgetun og Hedemarken, og for såvidt også til Høytomt. Før 1761 var Thor Olsen flyttet til Hedemarken, men det var mens han bodde på Elgetun at han bytta hest med Berger Clausen, som den gang eide en del av Høytomt, som han hadde kjøpt i 1752. De kom ikke helt klar av oppgjøret, slik at Berger mente at han hadde 2 daler til gode av Thor. Nå bodde Berger på Graverholt — i dag et skogområde mellom tettbebyggelsen på Setskog og svenskegrensen. Han hadde flyttet dit i 1753 med sin kone Marthe og fem døtre. Allerede året etter døde Marthe, og det er ved skiftet etter henne 18/6 1754 at vi får høre en trist historie. Enkemannen Berger sitter i arrest hos lensmannen mistenkt for å ha slått ihjel en svensk mann. Litt av en situasjon for fem småjenter.		Det fører oss fullstendig «på viddene», men vi velger likevel å fortelle historien, ettersom den har tilknytning til både Elgetun og Hedemarken, og for såvidt også til Høytomt. Før 1761 var Thor Olsen flyttet til Hedemarken, men det var mens han bodde på Elgetun at han bytta hest med Berger Clausen, som den gang eide en del av Høytomt, som han hadde kjøpt i 1752. De kom ikke helt klar av oppgjøret, slik at Berger mente at han hadde 2 daler til gode av Thor. Nå bodde Berger på Graverholt — i dag et skogområde mellom tettbebyggelsen på Setskog og svenskegrensen. Han hadde flyttet dit i 1753 med sin kone Marthe og fem døtre. Allerede året etter døde Marthe, og det er ved skiftet etter henne 18/6 1754 at vi får høre en trist historie. Enkemannen Berger sitter i arrest hos lensmannen mistenkt for å ha slått ihjel en svensk mann. Litt av en situasjon for fem småjenter.

	Det skal ha skjedd at en ettermiddag på forsommeren 1754 at det kom en svensk mann ved navn Hans Fisker til Graverholt på vei til Skillingmark. Han var tørst og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger hjem fra Hverven, også han noe beskjenket, og det oppsto slagsmål mellom de to. Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund etter kom to svensker til Graverholt. De mente at Hans hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok svensken igjen en fierdingsvei ved «Buemosen» vest for Graverholt, på vei mot Kinnestad. Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo ham i hjel.		Det skal ha skjedd at en ettermiddag på forsommeren 1754 at det kom en svensk mann ved navn Hans Fisker til Graverholt på vei til [[Skillingmark]]. Han var tørst og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger hjem fra Hverven, også han noe beskjenket, og det oppsto slagsmål mellom de to. Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund etter kom to svensker til Graverholt. De mente at Hans hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok svensken igjen en fierdingsvei ved «Buemosen» vest for Graverholt, på vei mot Kinnestad. Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo ham i hjel.

	Rettsaken mot Berger Claussen ble ført 11/7 og 11/8 1754. Da ble han dømt til døden: «At Berger Claussen for sitt begagne ukristelige røveri av Hans Fisker andre ligesinnede ugudelige Menneskers skrekk og avsky bør miste sitt hoved ved en øks. Hovedet å settes på en stake og legemet legges på steile og hjul.» Videre skulle han føres til retterstedet i de klær han hadde hatt i arresten med blottet hode og sammenbundne hender. Denne siste grusomme turen ble riktignok Berger spart for, men straffen ble sikkert streng nok. Han døde som «livsslave» på Akershus festning i 1770.		Rettsaken mot Berger Claussen ble ført 11/7 og 11/8 1754. Da ble han dømt til døden: «At Berger Claussen for sitt begagne ukristelige røveri av Hans Fisker andre ligesinnede ugudelige Menneskers skrekk og avsky bør miste sitt hoved ved en øks. Hovedet å settes på en stake og legemet legges på steile og hjul.» Videre skulle han føres til retterstedet i de klær han hadde hatt i arresten med blottet hode og sammenbundne hender. Denne siste grusomme turen ble riktignok Berger spart for, men straffen ble sikkert streng nok. Han døde som «livsslave» på Akershus festning i 1770.