Eligerte menn - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:19

2023-05-08T09:19:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:19
Linje 4:		Linje 4:
	Men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen, og de eligerte menn ble en nærmest selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. Etter hvert som deres innflytelse økte, ble imidlertid representativiteten svekket og ble i stadig større grad dominert av det øvre borgerskapet. Som magistraten var de eligerte menn underlagt [[stiftamtmann]]en og vervet var ulønnet. Etter 1800 ble eligerte menn ofte kalt '''formannsskap'''.		Men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen, og de eligerte menn ble en nærmest selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. Etter hvert som deres innflytelse økte, ble imidlertid representativiteten svekket og ble i stadig større grad dominert av det øvre borgerskapet. Som magistraten var de eligerte menn underlagt [[stiftamtmann]]en og vervet var ulønnet. Etter 1800 ble eligerte menn ofte kalt '''formannsskap'''.

	De eligerte menn skulle bistå kongens embetsmenn med de kommunale sakene, men etter hvert		De eligerte menn skulle bistå kongens embetsmenn med de kommunale sakene, men etter hvert fikk utvalget, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med brannvesenet og [[borgervæpning]]en. [[Stadshauptmann]]en var gjerne leder for de eligerte menn og ble utpekt av dem.
	fikk utvalget, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med brannvesenet og [[borgervæpning]]en. [[Stadshauptmann]]en var gjerne leder for de eligerte menn og ble utpekt av dem.

	Prosessen med overgang til embetsstyre av kommunene hadde pågått før eneveldets innføring. Dette skjedde gjennom ulike kongelige utvalg for å ta seg av kommunale oppgaver som for eksempel [[taksérborgere]]. Flere steder i landet kan en se taksérborgere som forløpere for eliegerte menn, for eksempel i [[Bergen]] hvor byens 16 taksérborgere ble etterfulgt av 16 eligerte menn i 1670-årene.		Prosessen med overgang til embetsstyre av kommunene hadde pågått før eneveldets innføring. Dette skjedde gjennom ulike kongelige utvalg for å ta seg av kommunale oppgaver som for eksempel [[taksérborgere]]. Flere steder i landet kan en se taksérborgere som forløpere for eliegerte menn, for eksempel i [[Bergen]] hvor byens 16 taksérborgere ble etterfulgt av 16 eligerte menn i 1670-årene.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:40:00Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:40
Linje 4:		Linje 4:
	Men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen, og de eligerte menn ble en nærmest selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. Etter hvert som deres innflytelse økte, ble imidlertid representativiteten svekket og ble i stadig større grad dominert av det øvre borgerskapet. Som magistraten var de eligerte menn underlagt [[stiftamtmann]]en og vervet var ulønnet. Etter 1800 ble eligerte menn ofte kalt '''formannsskap'''.		Men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen, og de eligerte menn ble en nærmest selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. Etter hvert som deres innflytelse økte, ble imidlertid representativiteten svekket og ble i stadig større grad dominert av det øvre borgerskapet. Som magistraten var de eligerte menn underlagt [[stiftamtmann]]en og vervet var ulønnet. Etter 1800 ble eligerte menn ofte kalt '''formannsskap'''.

	De eligerte menn skulle bistå kongens embetsmenn med de kommunale sakene, men ~~etterhvert~~ fikk utvalget, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med brannvesenet og [[borgervæpning]]en. [[Stadshauptmann]]en var gjerne leder for de eligerte menn og ble utpekt av dem.		De eligerte menn skulle bistå kongens embetsmenn med de kommunale sakene, men etter hvert
			fikk utvalget, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med brannvesenet og [[borgervæpning]]en. [[Stadshauptmann]]en var gjerne leder for de eligerte menn og ble utpekt av dem.

	Prosessen med overgang til embetsstyre av kommunene hadde pågått før eneveldets innføring. Dette skjedde gjennom ulike kongelige utvalg for å ta seg av kommunale oppgaver som for eksempel [[taksérborgere]]. Flere steder i landet kan en se taksérborgere som forløpere for eliegerte menn, for eksempel i [[Bergen]] hvor byens 16 taksérborgere ble etterfulgt av 16 eligerte menn i 1670-årene.		Prosessen med overgang til embetsstyre av kommunene hadde pågått før eneveldets innføring. Dette skjedde gjennom ulike kongelige utvalg for å ta seg av kommunale oppgaver som for eksempel [[taksérborgere]]. Flere steder i landet kan en se taksérborgere som forløpere for eliegerte menn, for eksempel i [[Bergen]] hvor byens 16 taksérborgere ble etterfulgt av 16 eligerte menn i 1670-årene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 18:		Linje 18:
	* [https://snl.no/eligerte_menn Eligerte menn] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/eligerte_menn Eligerte menn] i ''[[Store norske leksikon]]''

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Opphør i 1837]]		[[Kategori:Opphør i 1837]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: Fjernet omdirigering til Leksikon:Eligerte menn

2020-03-15T09:50:05Z

Fjernet omdirigering til Leksikon:Eligerte menn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~[[Leksikon:Eligerte menn]]		{{thumb\|De eligerte menns skap.jpg\|Replika av «De eligerte menns skap» i [[Garmanngården]] i [[Oslo]].\|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]\|1991}}
			'''[[Eligerte menn]]''' fra [[latin\|la.]]: «utvelge»), også kalt de «tolv eligerte menn», «tolvmenn», «sekstenmenn», «byens deputerte menn» var et rådgivende utvalg som deltok i styret av de største norske og danske byene fra det kommunale embetsstyret ble innført med [[eneveldet]] i 1660 og fram til [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] ble innført i 1838. Den første tiden ble de eligerte mennene valgt av [[magistrat]]en og byens [[borgerskap]] i fellesskap og slik ble det bevart et element av borgerlig representativitet i styringen av byen.

			Men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen, og de eligerte menn ble en nærmest selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. Etter hvert som deres innflytelse økte, ble imidlertid representativiteten svekket og ble i stadig større grad dominert av det øvre borgerskapet. Som magistraten var de eligerte menn underlagt [[stiftamtmann]]en og vervet var ulønnet. Etter 1800 ble eligerte menn ofte kalt '''formannsskap'''.

			De eligerte menn skulle bistå kongens embetsmenn med de kommunale sakene, men etterhvert fikk utvalget, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med brannvesenet og [[borgervæpning]]en. [[Stadshauptmann]]en var gjerne leder for de eligerte menn og ble utpekt av dem.

			Prosessen med overgang til embetsstyre av kommunene hadde pågått før eneveldets innføring. Dette skjedde gjennom ulike kongelige utvalg for å ta seg av kommunale oppgaver som for eksempel [[taksérborgere]]. Flere steder i landet kan en se taksérborgere som forløpere for eliegerte menn, for eksempel i [[Bergen]] hvor byens 16 taksérborgere ble etterfulgt av 16 eligerte menn i 1670-årene.

			Antallet eligerte menn kunne variere, gjerne utfra lokale forhold og tradisjoner, også over tid.

			== Se også ==
			* [[Leksikon:Eligerte menn]]
			* [[Leksikon:Magistrat]]
			* [[Leksikon:Taksérborgere]]

			== Kilder ==
			* [https://snl.no/eligerte_menn Eligerte menn] i ''[[Store norske leksikon]]''

			[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
			[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
			[[Kategori:Opphør i 1837]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: Omdirigerer til Leksikon:Eligerte menn

2015-09-16T08:21:11Z

Omdirigerer til Leksikon:Eligerte menn

Ny side

#OMDIRIGERING[[Leksikon:Eligerte menn]]