Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 15. sep. 2025 kl. 14:12

2025-09-15T14:12:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 14:12
Linje 34:		Linje 34:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
	* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178–197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.		*Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178–197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258–259, 296, 415–416, 514. ISBN 9788203267512.		*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258–259, 296, 415–416, 514. ISBN 9788203267512.
	*von Knorring, Göran: ''Utan kvinnorna hade det inte gått : Norge-Sverige 1940–1945.'' Furudal International : Svensk-norskt kulturcentrum, 2008, s. 35–42, 67. ISBN 9789163325939.		*von Knorring, Göran: ''Utan kvinnorna hade det inte gått : Norge-Sverige 1940–1945.'' Furudal International : Svensk-norskt kulturcentrum, 2008, s. 35–42, 67. ISBN 9789163325939.

Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2009]]		[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
			[[Kategori:Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

EvaRogneflåten: /* Videre lesing */

2025-09-15T14:07:35Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 14:07
Linje 36:		Linje 36:
	* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178–197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.		* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178–197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258–259, 296, 415–416, 514. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258–259, 296, 415–416, 514. ISBN 9788203267512.
			*von Knorring, Göran: ''Utan kvinnorna hade det inte gått : Norge-Sverige 1940–1945.'' Furudal International : Svensk-norskt kulturcentrum, 2008, s. 35–42, 67. ISBN 9789163325939.

	{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}		{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}

Rool på 25. mai 2025 kl. 22:59

2025-05-25T22:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 22:59
Linje 11:		Linje 11:
	Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i [[Justisdepartementet]] rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig i årene 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige [[Leksikon:skifteforvalter\|skifteforvalter]].		Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i [[Justisdepartementet]] rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig i årene 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige [[Leksikon:skifteforvalter\|skifteforvalter]].

	Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative ~~Studentforening~~ og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.		Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studenterforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

	I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per Bortens regjering]], en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i [[Den Konservative ~~Studentforening~~]], og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for [[Høyre]].		I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per Bortens regjering]], en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i [[Den Konservative Studenterforening]], og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for [[Høyre]].

	I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.		I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.

Rool på 25. mai 2025 kl. 22:57

2025-05-25T22:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 22:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Elisabeth Schweigaard Selmer var datter av soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968)~~, og ble gift i~~ 1950 med jurist [[Knut Sejersted Selmer]] (1924–2009), sønn av språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (~~1880-1971~~). Hun var brorsønns sønnedatter av [[Anton Martin Schweigaard]] (1808–1870).		Elisabeth Schweigaard Selmer var datter av soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968). I 1950 giftet hun seg med jurist [[Knut Sejersted Selmer]] (1924–2009), sønn av språkforsker [[Ernst Westerlund Selmer]] (1880–1971). Hun var brorsønns sønnedatter av [[Anton Martin Schweigaard]] (1808–1870).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 9:		Linje 9:
	Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.		Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.

	Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i ~~Lovavdelingen~~ i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.		Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i [[Justisdepartementet]] rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig i årene 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige [[Leksikon:skifteforvalter\|skifteforvalter]].

	Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.		Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

	I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per Bortens regjering]], en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening, og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for Høyre.		I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per Bortens regjering]], en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i [[Den Konservative Studentforening]], og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for [[Høyre]].

	I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.		I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.

	Elisabeth Schweigaard Selmer hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av rådet for [[Norges Hjemmefrontmuseum]], varamedlem i [[Nobelkomiteen]] 1982–1990 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973 og medlem av styret for [[Norsk folkemuseum]] ~~1974-1981~~. Hun ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1980.		Elisabeth Schweigaard Selmer hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av rådet for [[Norges Hjemmefrontmuseum]], varamedlem i [[Nobelkomiteen]] 1982–1990 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973 og medlem av styret for [[Norsk folkemuseum]] 1974–1981. Hun ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1980.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 34:		Linje 34:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
	* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. ~~178-197~~. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.		* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178–197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, ~~258-259~~, 296, ~~415-416~~, 514. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258–259, 296, 415–416, 514. ISBN 9788203267512.

	{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}		{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}

Simen1995: /* Liv og virke */ retting av skrivefeil og linker

2025-05-25T22:16:12Z

Liv og virke: retting av skrivefeil og linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 22:16
Linje 9:		Linje 9:
	Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.		Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.

	Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ~~ved~~ Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.		Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.

	Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.		Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

Simen1995 på 25. mai 2025 kl. 16:15

2025-05-25T16:15:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 16:15
Linje 9:		Linje 9:
	Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.		Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.

	Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.		Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.

	Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.		Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

Stigrp: /* Liv og virke */ skifter faksimile

2024-10-27T09:12:04Z

Liv og virke: skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2024 kl. 09:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Regjeringen Borten faksimile ~~første statsråd Aftenposten~~ 1965.jpg\|~~Faksimile fra Aftenposten 13. oktober 1965, utsnitt fra artikkel om regjeringen~~ Bortens første statsråd på Slottet ~~dagen før~~. Elisabeth Schweigaard Selmer ses som nr. fire til venstre.}}		{{thumb\|Regjeringen Borten faksimile Samhold 1965.jpg\|Regjeringen Bortens første statsråd på [[Slottet]]. Elisabeth Schweigaard Selmer ses som nr. fire til venstre på bildet.\|Faksimile fra ''[[Samhold (avis)\|Samhold/Velgeren]]'' 13. oktober 1965}}
	Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.		Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.

Marianne Wiig: Videre lesing

2024-02-01T09:57:06Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 09:57
Linje 31:		Linje 31:
	*Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]].		*Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]].
	*[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{hbr1-1\|pc00000002637781\|Elisabeth Schweigaard Selmer}}.

			== Videre lesing ==
	* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178-197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.		* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178-197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258-259, 296, 415-416, 514. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258-259, 296, 415-416, 514. ISBN 9788203267512.
	* {{hbr1-1\|pc00000002637781\|Elisabeth Schweigaard Selmer}}.

	{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}		{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}}

EvaRogneflåten: /* Kilder og referanser */

2024-01-12T10:42:24Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 10:42
Linje 31:		Linje 31:
	*Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]].		*Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]].
	*[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178-197. ISBN 9788203293023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}.
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258-259, 296, 415-416, 514. ISBN 9788203267512.
	* {{hbr1-1\|pc00000002637781\|Elisabeth Schweigaard Selmer}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002637781\|Elisabeth Schweigaard Selmer}}.

EvaRogneflåten på 12. jan. 2024 kl. 10:38

2024-01-12T10:38:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Elisabeth Schweigaard Selmer foto 1965.jpg\|Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i 1965.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum}}		{{thumb\|Elisabeth Schweigaard Selmer foto 1965.jpg\|Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i 1965.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum}}
	'''[[Elisabeth Schweigaard Selmer\|Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer]]''' (født 18. oktober 1923 i [[Kristiania]], død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker ([[Høyre]]). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i [[Per Bortens regjering\|regjeringen Borten]] 1965–1970), og var deretter høyesterettsdommer i 20 år.		'''[[Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009)\|Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer]]''' (født 18. oktober 1923 i [[Kristiania]], død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker ([[Høyre]]). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i [[Per Bortens regjering\|regjeringen Borten]] 1965–1970), og var deretter høyesterettsdommer i 20 år.

	== Familie ==		== Familie ==