Elise Sofie Aubert (1837–1909) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: 150 portretter

2024-10-16T11:12:01Z

Robot: Erstatter mal: 150 portretter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:12
Linje 31:		Linje 31:
	* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.
	* Lindbæk, Bente: [https://www.dagbladet.no/kultur/mine-forunderlig-sterke-formodre/66188917 ''Mine forunderlig sterke formødre.''] Dagbladet, 26. februar 2006. Besøkt 19.12.2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20060226_138_56_1}}		* Lindbæk, Bente: [https://www.dagbladet.no/kultur/mine-forunderlig-sterke-formodre/66188917 ''Mine forunderlig sterke formødre.''] Dagbladet, 26. februar 2006. Besøkt 19.12.2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20060226_138_56_1}}
	* {{~~150 portretter~~}}.		* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner: 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. [Oslo]. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}..
	* Szacinski, L.: ''Elise Sofie Aubert'', portrett. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20160916_00177_bldsa_fPORTRETT_0226}}		* Szacinski, L.: ''Elise Sofie Aubert'', portrett. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20160916_00177_bldsa_fPORTRETT_0226}}
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:53:01Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:53
Linje 30:		Linje 30:

	* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.
	* Lindbæk, Bente: [https://www.dagbladet.no/kultur/mine-forunderlig-sterke-formodre/66188917 ''Mine forunderlig sterke formødre.''] Dagbladet, 26. februar 2006. Besøkt 19.12.2019. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20060226_138_56_1}}		* Lindbæk, Bente: [https://www.dagbladet.no/kultur/mine-forunderlig-sterke-formodre/66188917 ''Mine forunderlig sterke formødre.''] Dagbladet, 26. februar 2006. Besøkt 19.12.2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20060226_138_56_1}}
	* {{150 portretter}}.		* {{150 portretter}}.
	* Szacinski, L.: ''Elise Sofie Aubert'', portrett. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digifoto_20160916_00177_bldsa_fPORTRETT_0226}}		* Szacinski, L.: ''Elise Sofie Aubert'', portrett. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20160916_00177_bldsa_fPORTRETT_0226}}
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:08:05Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:08
Linje 36:		Linje 36:

	{{DEFAULTSORT:Aubert, Elise Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Aubert, Elise Sofie}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]

EvaRogneflåten på 20. des. 2019 kl. 08:05

2019-12-20T08:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2019 kl. 08:05
Linje 30:		Linje 30:

	* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.
			* Lindbæk, Bente: [https://www.dagbladet.no/kultur/mine-forunderlig-sterke-formodre/66188917 ''Mine forunderlig sterke formødre.''] Dagbladet, 26. februar 2006. Besøkt 19.12.2019. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20060226_138_56_1}}
	* {{150 portretter}}.		* {{150 portretter}}.
			* Szacinski, L.: ''Elise Sofie Aubert'', portrett. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digifoto_20160916_00177_bldsa_fPORTRETT_0226}}
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg på 29. sep. 2017 kl. 10:46

2017-09-29T10:46:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 10:46
Linje 19:		Linje 19:
	I sine memoarer, brev og dagbøker skildret hun blant embetsmennenes liv med stadig flytting til nye steder, prestegårdene, følelsen for naturen, hovedstadslivet, bevissthet om litteratur og unge kvinners ønske om selsvstendighet. I disse tekstene framstår hun som en dyktig kulturhistorisk formidler, og for flere av temaene er hun av få i sin samtid som bringer inn et kvinneperspektiv.		I sine memoarer, brev og dagbøker skildret hun blant embetsmennenes liv med stadig flytting til nye steder, prestegårdene, følelsen for naturen, hovedstadslivet, bevissthet om litteratur og unge kvinners ønske om selsvstendighet. I disse tekstene framstår hun som en dyktig kulturhistorisk formidler, og for flere av temaene er hun av få i sin samtid som bringer inn et kvinneperspektiv.

	Hennes mann døde i 1896, og i [[folketellinga 1900]] finner vi henne som enke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 19, sammen med døtrene Thekla og Sofie.<ref>{{folketelling\|pf01037045219444\|Elise Aubert\|1900\|~~Krsitiania~~ kjøpstad}}.</ref>		Hennes mann døde i 1896, og i [[folketellinga 1900]] finner vi henne som enke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 19, sammen med døtrene Thekla og Sofie.<ref>{{folketelling\|pf01037045219444\|Elise Aubert\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Hun ble gravlagt sammen med sin mann på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)\|Vår Frelsers gravlund]].		Hun ble gravlagt sammen med sin mann på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)\|Vår Frelsers gravlund]].
Linje 29:		Linje 29:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01037045219444\|Elise Sofie Aubert}}.
			* {{150 portretter}}.
	* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg på 29. sep. 2017 kl. 09:45

2017-09-29T09:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ludvig Aubert gravminne.jpg\|Elise Aubert er gravlagt sammen med sin mann på Vår Frelsers gravlund.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Elise Sofie Aubert (1837–1909)\|Elise Sofie Aubert]]''' f. Aars (født [[8. februar]] [[1837]] i [[Lier kommune\|Lier]], død [[30. november]] [[1909]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter, og er særlig kjent for sine brev og memoarer med kulturhistoriske observasjoner. Hun skrev også underholdningslitteratur og artikler, blant annet om kvinners rett til utdanning.		'''[[Elise Sofie Aubert (1837–1909)\|Elise Sofie Aubert]]''' f. Aars (født [[8. februar]] [[1837]] i [[Lier kommune\|Lier]], død [[30. november]] [[1909]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter, og er særlig kjent for sine brev og memoarer med kulturhistoriske observasjoner. Hun skrev også underholdningslitteratur og artikler, blant annet om kvinners rett til utdanning.

Linje 19:		Linje 20:

	Hennes mann døde i 1896, og i [[folketellinga 1900]] finner vi henne som enke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 19, sammen med døtrene Thekla og Sofie.<ref>{{folketelling\|pf01037045219444\|Elise Aubert\|1900\|Krsitiania kjøpstad}}.</ref>		Hennes mann døde i 1896, og i [[folketellinga 1900]] finner vi henne som enke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 19, sammen med døtrene Thekla og Sofie.<ref>{{folketelling\|pf01037045219444\|Elise Aubert\|1900\|Krsitiania kjøpstad}}.</ref>

			Hun ble gravlagt sammen med sin mann på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)\|Vår Frelsers gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 29. sep. 2017 kl. 09:43

2017-09-29T09:43:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 09:43
Linje 11:		Linje 11:

	Elise Sofie Aars var tredje eldst i en søskenflokk på seksten. Faren var sokneprest, og det førte til at hun fikk sin oppvekst flere steder i landet: I fødebygda Lier, [[Alta kommune\|Alta]] og [[Lom kommune\|Lom]]. Det var særlig på [[Lom prestegård]] at hun fikk sin interesse for kultur. Det var et attraktivt turområde, der blant annet [[Eilert Sundt]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Henrik Ibsen]] kom innom. Til og med engelske turister og kongelige var på besøk på prestegården. I hjemmet hadde de flere kasser med bøker, og senere kunne hun fortelle i sin memoarbok ''Fra de gamle Prestegaarde'' at særlig [[Camilla Collett]]s ''Amtmandens Døtre'' var til stor inspirasjon for henne. Hun ble også kjent med verker av andre kvinnelige forfattere som søstrene Brontë.		Elise Sofie Aars var tredje eldst i en søskenflokk på seksten. Faren var sokneprest, og det førte til at hun fikk sin oppvekst flere steder i landet: I fødebygda Lier, [[Alta kommune\|Alta]] og [[Lom kommune\|Lom]]. Det var særlig på [[Lom prestegård]] at hun fikk sin interesse for kultur. Det var et attraktivt turområde, der blant annet [[Eilert Sundt]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Henrik Ibsen]] kom innom. Til og med engelske turister og kongelige var på besøk på prestegården. I hjemmet hadde de flere kasser med bøker, og senere kunne hun fortelle i sin memoarbok ''Fra de gamle Prestegaarde'' at særlig [[Camilla Collett]]s ''Amtmandens Døtre'' var til stor inspirasjon for henne. Hun ble også kjent med verker av andre kvinnelige forfattere som søstrene Brontë.

			Da hun ble gift i 1864 flytta hun til Christiania. I [[folketellinga 1865]] finner vi paret Aubert på [[Munkedammen (løkke)\|Munkedammen]].<ref>{{folketelling\|pf01038027035163\|Elise Sofie Aubert f Aars\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1875 bodde de i [[Ullevålsveien]] 16c,<ref>{{folketelling\|pf01052055051821\|Elise Sofie Aubert\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> og i 1885 i [[Bjerregaards gate]] 4.<ref>{{folketelling\|pf01053257053351\|Elise Aubert\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1870-åra skrev hun særlig artikler og fortellinger, som ble publisert enten med pseudonymet «Tante Dorthe» eller signaturen «E-e». Hun begynte også å engasjere seg konkret i kvinnesak ved å stifte [[Læseforening for Kvinder]] i 1874. I 1877 fikk hun inn en føljetong i ''[[Aftenbladet]]''. Føljetonger i avisene hadde ofte mange lesere, og denne ble så godt mottatt av den i 1892 ble utgitt i bokform under tittelen ''Fra Hovedstaden i Syttiaarene''. Da hadde hun ti år tidligere begynt å skrive under eget navn, med romanen ''Dagny'' fra 1882 som debut. Da denne kom ut vedkjente hun seg også sitt tidligere forfatterskap – på tittelbladet til ''Dagny'' sto det «Forf. til Hjemmefra, Kirsten, Et Juleminde». I ''Dagny'' forsvarte hun kvinners rett til å delta i arbeidslivet, og hun angrep også dobbeltmoralen fra en overklasse som foraktet butikkjomfruene mens de selv var nær fallitt. Hun tok opp igjen samme tema i ''Stedbarnet'', og i ''Bølgeslag'' tok hun for seg problemet med at mange kvinner så på ekteskapet som en økonomisk transaksjon, og dermed bidro til sin egen mangel på frihet. Motsetningen mellom by og land er også et gjennomgangstema, der hun kan trekke fram positive sider ved byen og dens kulturtilbud, men samtidig vise at bylivet ble tomt og overfladisk.		I 1870-åra skrev hun særlig artikler og fortellinger, som ble publisert enten med pseudonymet «Tante Dorthe» eller signaturen «E-e». Hun begynte også å engasjere seg konkret i kvinnesak ved å stifte [[Læseforening for Kvinder]] i 1874. I 1877 fikk hun inn en føljetong i ''[[Aftenbladet]]''. Føljetonger i avisene hadde ofte mange lesere, og denne ble så godt mottatt av den i 1892 ble utgitt i bokform under tittelen ''Fra Hovedstaden i Syttiaarene''. Da hadde hun ti år tidligere begynt å skrive under eget navn, med romanen ''Dagny'' fra 1882 som debut. Da denne kom ut vedkjente hun seg også sitt tidligere forfatterskap – på tittelbladet til ''Dagny'' sto det «Forf. til Hjemmefra, Kirsten, Et Juleminde». I ''Dagny'' forsvarte hun kvinners rett til å delta i arbeidslivet, og hun angrep også dobbeltmoralen fra en overklasse som foraktet butikkjomfruene mens de selv var nær fallitt. Hun tok opp igjen samme tema i ''Stedbarnet'', og i ''Bølgeslag'' tok hun for seg problemet med at mange kvinner så på ekteskapet som en økonomisk transaksjon, og dermed bidro til sin egen mangel på frihet. Motsetningen mellom by og land er også et gjennomgangstema, der hun kan trekke fram positive sider ved byen og dens kulturtilbud, men samtidig vise at bylivet ble tomt og overfladisk.

	I sine memoarer, brev og dagbøker skildret hun blant embetsmennenes liv med stadig flytting til nye steder, prestegårdene, følelsen for naturen, hovedstadslivet, bevissthet om litteratur og unge kvinners ønske om selsvstendighet. I disse tekstene framstår hun som en dyktig kulturhistorisk formidler, og for flere av temaene er hun av få i sin samtid som bringer inn et kvinneperspektiv.		I sine memoarer, brev og dagbøker skildret hun blant embetsmennenes liv med stadig flytting til nye steder, prestegårdene, følelsen for naturen, hovedstadslivet, bevissthet om litteratur og unge kvinners ønske om selsvstendighet. I disse tekstene framstår hun som en dyktig kulturhistorisk formidler, og for flere av temaene er hun av få i sin samtid som bringer inn et kvinneperspektiv.

			Hennes mann døde i 1896, og i [[folketellinga 1900]] finner vi henne som enke i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 19, sammen med døtrene Thekla og Sofie.<ref>{{folketelling\|pf01037045219444\|Elise Aubert\|1900\|Krsitiania kjøpstad}}.</ref>

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Elise Sofie Aubert (1837–1909)|''' f. Aars (født 8. februar 1837 i Lier, død 30. november 1909 i Kristiania) var forfatter, og er sæ...

2017-09-29T09:37:01Z

Ny side: '''Elise Sofie Aubert (1837–1909)''' f. Aars (født 8. februar 1837 i Lier, død 30. november 1909 i Kristiania) var forfatter, og er sæ...

Ny side

'''[[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Elise Sofie Aubert]]''' f. Aars (født [[8. februar]] [[1837]] i [[Lier kommune|Lier]], død [[30. november]] [[1909]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter, og er særlig kjent for sine brev og memoarer med kulturhistoriske observasjoner. Hun skrev også underholdningslitteratur og artikler, blant annet om kvinners rett til utdanning.

==Slekt og familie==

Hun var datter av sokneprest [[Nils Fredrik Julius Aars (1807–1865)|Nils Fredrik Julius Aars]] (1807–1865) og [[Sofie Elisabeth Stabel (1813–1886)|Sofie Elisabeth Stabel]] (1813–1886) fra slektene [[Aars]] og [[Stabel (slekt)|Stabel]].

Den 24. november 1864 ble hun gift med statsråd og professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)|Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] (1838–1896), som var sønn av professor [[Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–1887)|Ludvig Cæsar Martin Aubert]] fra slekta [[Aubert]] og [[Ida Dorothea Mariboe (1811–1900)|Ida Dorothea Mariboe]].

==Liv og virke==

Elise Sofie Aars var tredje eldst i en søskenflokk på seksten. Faren var sokneprest, og det førte til at hun fikk sin oppvekst flere steder i landet: I fødebygda Lier, [[Alta kommune|Alta]] og [[Lom kommune|Lom]]. Det var særlig på [[Lom prestegård]] at hun fikk sin interesse for kultur. Det var et attraktivt turområde, der blant annet [[Eilert Sundt]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Henrik Ibsen]] kom innom. Til og med engelske turister og kongelige var på besøk på prestegården. I hjemmet hadde de flere kasser med bøker, og senere kunne hun fortelle i sin memoarbok ''Fra de gamle Prestegaarde'' at særlig [[Camilla Collett]]s ''Amtmandens Døtre'' var til stor inspirasjon for henne. Hun ble også kjent med verker av andre kvinnelige forfattere som søstrene Brontë.

I 1870-åra skrev hun særlig artikler og fortellinger, som ble publisert enten med pseudonymet «Tante Dorthe» eller signaturen «E-e». Hun begynte også å engasjere seg konkret i kvinnesak ved å stifte [[Læseforening for Kvinder]] i 1874. I 1877 fikk hun inn en føljetong i ''[[Aftenbladet]]''. Føljetonger i avisene hadde ofte mange lesere, og denne ble så godt mottatt av den i 1892 ble utgitt i bokform under tittelen ''Fra Hovedstaden i Syttiaarene''. Da hadde hun ti år tidligere begynt å skrive under eget navn, med romanen ''Dagny'' fra 1882 som debut. Da denne kom ut vedkjente hun seg også sitt tidligere forfatterskap – på tittelbladet til ''Dagny'' sto det «Forf. til Hjemmefra, Kirsten, Et Juleminde». I ''Dagny'' forsvarte hun kvinners rett til å delta i arbeidslivet, og hun angrep også dobbeltmoralen fra en overklasse som foraktet butikkjomfruene mens de selv var nær fallitt. Hun tok opp igjen samme tema i ''Stedbarnet'', og i ''Bølgeslag'' tok hun for seg problemet med at mange kvinner så på ekteskapet som en økonomisk transaksjon, og dermed bidro til sin egen mangel på frihet. Motsetningen mellom by og land er også et gjennomgangstema, der hun kan trekke fram positive sider ved byen og dens kulturtilbud, men samtidig vise at bylivet ble tomt og overfladisk.

I sine memoarer, brev og dagbøker skildret hun blant embetsmennenes liv med stadig flytting til nye steder, prestegårdene, følelsen for naturen, hovedstadslivet, bevissthet om litteratur og unge kvinners ønske om selsvstendighet. I disse tekstene framstår hun som en dyktig kulturhistorisk formidler, og for flere av temaene er hun av få i sin samtid som bringer inn et kvinneperspektiv.

==Litteratur og kilder==

* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Elise_Aubert Elise Aubert] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Aubert, Elise Sofie}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}