Ella Paus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-06-25T13:11:19Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:11
Linje 30:		Linje 30:
	*{{Hbr1-1\|pc00000002076488\|Ella Paus}}		*{{Hbr1-1\|pc00000002076488\|Ella Paus}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Østerrike]]		[[Kategori:Østerrike]]

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 08:21

2025-02-18T08:21:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.		'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus (1881–1976)\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 08:20

2025-02-18T08:20:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 08:20
Linje 7:		Linje 7:
	==Norsk «konsulinne» i Wien==		==Norsk «konsulinne» i Wien==

	I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. [[Roald Amundsen]] var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg,<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] et portrett av Helvig Paus.<ref name=Kokkin>Kokkin, Jan (2009). ''Eilif Peterssen''. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.</ref> Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.		I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus (1881–1976)\|Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. [[Roald Amundsen]] var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg,<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] et portrett av Helvig Paus.<ref name="Kokkin">Kokkin, Jan (2009). ''Eilif Peterssen''. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.</ref> Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.

	Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''Larousse''». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=OleP>Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>		Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''Larousse''». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name="OleP">Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>

	==Til Norge==		==Til Norge==

Stigrp på 24. okt. 2024 kl. 19:16

2024-10-24T19:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 19:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund ~~2024.jpg\|Ole Paus familiegrav Oslo~~ 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.		'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.

Stigrp: oppdatert gravminnebilde

2024-10-24T19:16:20Z

oppdatert gravminnebilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 19:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus familiegrav Oslo 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus familiegrav Oslo 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.		'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.

Toreriksen på 16. okt. 2024 kl. 03:50

2024-10-16T03:50:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 03:50
Linje 7:		Linje 7:
	==Norsk «konsulinne» i Wien==		==Norsk «konsulinne» i Wien==

	I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. [[Roald Amundsen]] var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg,<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] et ~~portretter~~ av Helvig Paus.<ref name=Kokkin>Kokkin, Jan (2009). ''Eilif Peterssen''. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.</ref> Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.		I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. [[Roald Amundsen]] var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg,<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] et portrett av Helvig Paus.<ref name=Kokkin>Kokkin, Jan (2009). ''Eilif Peterssen''. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.</ref> Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.

	Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''Larousse''». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=OleP>Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>		Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''Larousse''». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=OleP>Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>

Toreriksen på 16. okt. 2024 kl. 03:39

2024-10-16T03:39:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 03:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus familiegrav Oslo 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Ole Paus familiegrav Oslo 2024.jpg\|Ella Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge som [[flyktning]] fra nazismen ~~i 1938~~. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, og hun hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse prekær, og hun ~~flyktet~~ til Norge ~~med sin datter; sønnen~~ bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt. Ellas livshistorie ~~fortelles~~ i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' av Ole Paus. ~~Hun og datteren Helvig ble malt av~~ [[Eilif Peterssen]] i 1915.		'''[[Ella Paus\|Gabriele (Ella) Paus]]''', født '''Gabriele Stein''' (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som [[flyktning]] fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien [[Thorleif Paus\|Thorleif (von) Paus]], og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna [[Ole Paus (1910–2003)\|Ole Otto Paus]] og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra [[Jødedom\|jødedommen]] til [[Katolisisme\|katolisismen]] da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt [[Den norske kirke\|lutheraner]] da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren [[Ole Paus (1947–2023)]], som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken ''[[Ole Paus (1947–2023)#Selvbiografien For en mann\|For en mann]]'' (2024) av Ole Paus. [[Eilif Peterssen]] malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter;<ref name=Kokkin/> det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Hun ble født i 1883 i Wien og var datter av ''Hof- und Gerichtsadvocat'' i Wien, dr.jur. August Stein (1852–1890) og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933). Faren var opprinnelig jøde mens moren var katolikk. Faren vokste opp i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz, og meldte seg som 25-åring i 1877 ut av det jødiske trossamfunnet.<ref>Anna Staudacher (2009). «... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten. Peter Lang. s. 8. ISBN 9783631558324.</ref> Ella og hennes brødre var «konfesjonsløse» de første årene, det vil si at de ikke formelt tilhørte noe religiøst samfunn. I 1885 ble de imidlertid katolsk døpt. ~~Faren~~ konverterte til katolisismen i 1886. Ellas farmor Karoline forble medlem av det jødiske trossamfunnet til hun døde i 1899. Graven for Ellas besteforeldre på den jødiske gravlunden i Wien finnes fremdeles.<ref>Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21</ref>		Hun ble født i 1883 i Wien og var datter av ''Hof- und Gerichtsadvocat'' – tilsvarende høyesterettsadvokat – i Wien, dr.jur. August Stein (1852–1890) og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933). Faren var opprinnelig jøde mens moren var katolikk. Faren vokste opp i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz, og meldte seg som 25-åring i 1877 ut av det jødiske trossamfunnet.<ref>Anna Staudacher (2009). «... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten. Peter Lang. s. 8. ISBN 9783631558324.</ref> Ella og hennes brødre Arthur (1878–1940) og Otto (1885–1917) vokste opp i Innere Stadt og var «konfesjonsløse» de første årene, det vil si at de ikke formelt tilhørte noe religiøst samfunn. I 1885 ble de imidlertid katolsk døpt, og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Ellas farmor Karoline forble medlem av det jødiske trossamfunnet til hun døde i 1899. Graven for Ellas besteforeldre Alois Stein (1817–84) og Karoline Stein født Koch (1817–99) på den jødiske gravlunden i Wien finnes fremdeles.<ref>Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21</ref>

	==Norsk «konsulinne» i Wien==		==Norsk «konsulinne» i Wien==

	I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg, og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] portretter av ~~Ella og hennes datter~~ Helvig Paus. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.		I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien [[Thorleif Paus]], kalt Thorleif von Paus i Østerrike.<ref>[https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/2395681 Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien]. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.»</ref> Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. [[Roald Amundsen]] var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo [[Ole Paus (1846–1931)]], en fetter av [[Henrik Ibsen]]. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg,<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref> og hun ble i stedet medlem av [[Den norske kirke]]. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre [[Fridtjof Nansen]] (i 1912) og [[Roald Amundsen]] (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo.<ref>Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4</ref><ref>«Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.</ref> I 1915 malte [[Eilif Peterssen]] et portretter av Helvig Paus.<ref name=Kokkin>Kokkin, Jan (2009). ''Eilif Peterssen''. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.</ref> Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.

	==~~Flyktning fra nazismen~~==		Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien ''For en mann'' skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet ''Larousse''». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=OleP>Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>
	Mot slutten av første verdenskrig ble hun skilt og ~~ektemannen~~ flyttet tilbake til Norge. Ella ble igjen i Wien med de to barna [[Ole Otto Paus]], den senere generalen, og Helvig Paus. I 1938 rykket nazistene inn i Østerrike. Samme år forlot Ella landet sammen med sin datter, og flyttet til Oslo, der de bodde i Frederik Stangs gate 40 på Frogner frem til 1954~~. Sønnen~~ hadde ~~dratt~~ til ~~Norge allerede~~ i ~~1929~~. ~~Bare to år etter~~ at ~~hun flyktet~~ fra nazismen i Østerrike var hun likevel fanget under nazistisk styre i Norge~~, og var på nytt i en prekær situasjon~~. Alt tyder på at hun holdt sin jødiske bakgrunn skjult under krigen, men levde i frykt for hva fremtiden ville bringe. Hennes tidligere ektemann var gift på nytt med en jødisk kvinne fra Danmark som også het Ella, som da var enke etter en dansk greve (Erik [[Moltke]]), og flyttet i 1930-årene til Sverige der han eide Kvesarums slott. Sønnen var under krigen i London og jobbet for Etterretningstjenesten i Forsvarets overkommando.
			==Til Norge==
			Mot slutten av første verdenskrig ble hun skilt og Thorleif flyttet tilbake til Norge. Han ble gift på nytt med operasangeren Dagny Schjelderup fra 1921 og deretter med en jødisk kvinne fra Danmark som også het Ella, som da var enke etter en dansk greve (Erik [[Moltke]]), og flyttet i 1930-årene til Sverige der han eide Kvesarums slott.

			Ella ble igjen i Wien med de to barna [[Ole Otto Paus]], den senere generalen, og Helvig Paus. Sønnen flyttet til Norge i 1929 for å bli offiser, men hadde da brutt med faren, og kunne ikke et ord norsk. I 1938 rykket nazistene inn i Østerrike. Samme år forlot Ella landet sammen med sin datter, og flyttet til Oslo, der de bodde i Frederik Stangs gate 40 på Frogner frem til 1954, i en leilighet som tilhørte hennes eksmann Thorleif som hadde flyttet til sitt slott i Sverige i 1936. Ole Paus skriver at han er usikker på om flyttingen til Norge var en flukt fra nazismen, men erkjenner at han vet svært lite om hennes bakgrunn og en familie som aldri ble nevnt.<ref name=OleP/> Det synes imidlertid åpenbart i lys av tidspunktet og at hun i Østerrike ville bli regnet som «halvjøde», og den stadig mer eskalerende antisemittismen i Tyskland i årene før. Bare to år senere var hun likevel fanget under nazistisk styre i Norge. Alt tyder på at hun holdt sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Sønnen var under krigen i London og jobbet for Etterretningstjenesten i Forsvarets overkommando.

	I 1954 flyttet hun til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i Flyveien 15 på Hovseter, et nytt bygg tegnet av Erling Viksjø. Barnebarna Peter og Ole Paus bodde hos henne i flere år, ettersom de hadde mistet moren sin i 1951, samtidig som faren var flere år i utlandet på militære oppdrag. Ellas leilighet var et Wien i miniatyr. Ole Paus sa om farmoren:		I 1954 flyttet hun til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i Flyveien 15 på Hovseter, et nytt bygg tegnet av Erling Viksjø. Barnebarna Peter og Ole Paus bodde hos henne i flere år, ettersom de hadde mistet moren sin i 1951, samtidig som faren var flere år i utlandet på militære oppdrag. Ellas leilighet var et Wien i miniatyr. Ole Paus sa om farmoren:
Linje 16:		Linje 20:
	:''Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.''		:''Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.''

	Ellas livshistorie ~~fortelles~~ i boken ''For en mann'' av Ole Paus som ~~utgis~~ i 2024.<ref>https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed</ref> Hun er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)]], i samme grav som barnebarnet Ole Paus (gravnummer 20.322.00.028).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140872 Begravde i Oslo]</ref>		Ellas livshistorie omtales i boken ''For en mann'' av Ole Paus som ble gitt ut i 2024.<ref>https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed</ref> Hun er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)]], i samme grav som barnebarnet Ole Paus (gravnummer 20.322.00.028).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140872 Begravde i Oslo]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marthe Glad: Har ikke egen kategori for flyktninger - bruker den mer nøytrale kategorien migrasjon. Detaljer om flukt og bakgrunn for flukt dekkes bedre i artiklenr

2024-09-13T11:14:08Z

Har ikke egen kategori for flyktninger - bruker den mer nøytrale kategorien migrasjon. Detaljer om flukt og bakgrunn for flukt dekkes bedre i artiklenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 11:14
Linje 26:		Linje 26:
	*{{Hbr1-1\|pc00000002076488\|Ella Paus}}		*{{Hbr1-1\|pc00000002076488\|Ella Paus}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Flyktninger~~]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Østerrike]]		[[Kategori:Østerrike]]

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 09:41

2024-09-13T09:41:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 09:41
Linje 23:		Linje 23:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Ole Paus (1947–2023)]]: ''For en mann'', [[Kagge Forlag]], 2024		*[[Ole Paus (1947–2023)]]: ''For en mann'', [[Kagge Forlag]], 2024
	*{{WP-lenke\|Thorleif Paus\|no}}		*{{WP-lenke\|Thorleif Paus\|no}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002076488\|Ella Paus}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Flyktninger]]		[[Kategori:Flyktninger]]

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 09:41

2024-09-13T09:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 09:41
Linje 18:		Linje 18:
	Ellas livshistorie fortelles i boken ''For en mann'' av Ole Paus som utgis i 2024.<ref>https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed</ref> Hun er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)]], i samme grav som barnebarnet Ole Paus (gravnummer 20.322.00.028).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140872 Begravde i Oslo]</ref>		Ellas livshistorie fortelles i boken ''For en mann'' av Ole Paus som utgis i 2024.<ref>https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed</ref> Hun er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)]], i samme grav som barnebarnet Ole Paus (gravnummer 20.322.00.028).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140872 Begravde i Oslo]</ref>

	==~~Litteratur~~==		== Referanser ==
			<references />

			==Kilder og litteratur==
	*[[Ole Paus (1947–2023)]]: ''For en mann'', [[Kagge Forlag]], 2024		*[[Ole Paus (1947–2023)]]: ''For en mann'', [[Kagge Forlag]], 2024
	*{{WP-lenke\|Thorleif Paus\|no}}		*{{WP-lenke\|Thorleif Paus\|no}}
Linje 24:		Linje 27:
	[[Kategori:Flyktninger]]		[[Kategori:Flyktninger]]
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	~~<references />~~
	[[Kategori:Østerrike]]		[[Kategori:Østerrike]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]