Elnes (Asker gnr 67) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:19:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:19
Linje 60:		Linje 60:
	Følgende plasser lå under Elnes: Høymyr (1825), Almedalen (1825), Engervik (Sjøstrandveien 10)		Følgende plasser lå under Elnes: Høymyr (1825), Almedalen (1825), Engervik (Sjøstrandveien 10)

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling\|bf01058218000841\|Elnæs\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000841\|Elnæs\|1801\|Asker prestegjeld}}
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22927@5207=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt'', Kristiania 1898.]		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22927@5207=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt'', Kristiania 1898.]

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:54

2024-04-29T08:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:54
Linje 32:		Linje 32:

	== Nordre Elnes ==		== Nordre Elnes ==
	Gnr. 67/1, Håkavikveien 36. Lars Simensøns sønn Simen (1777–1834) var bruker av Nordre Elnes. Hans enke Åse Jonsdatter fikk kongelig skjøte på bruket i 1839 og solgte det straks til Hans Jonsen (1811–93) og Ole Jensen Arnestad. De delte det seg imellom i 1865. Hans Jonsen beholdt det halverte bruksnr. 67/1 og hadde dessuten bruksnr. 67/10, Søndre Elnes fra 1848. Etter ham overtok konas slektning skipskaptein og -reder Johan Petter Johansen fra [[Son]] begge brukene og deretter sønnen Jakob til 1918. I 1939 kjøpte John Eriksson Nordre Elnes, som han drev som gartneri sammen med del av Håkavik, bruksnr. 67/60 og 62, under navnet Eljarnes. Familien Svinningen driver bruket fra 1973 med roseproduksjon som spesialitet. Våningshuset sies å være fra 1780 og drengestua fra 1665.		Gnr. 67/1, Håkavikveien 36. Lars Simensøns sønn Simen (1777–1834) var bruker av Nordre Elnes. Hans enke Åse Jonsdatter fikk kongelig skjøte på bruket i 1839 og solgte det straks til Hans Jonsen (1811–93) og Ole Jensen Arnestad. De delte det seg imellom i 1865. Hans Jonsen beholdt det halverte bruksnr. 67/1 og hadde dessuten bruksnr. 67/10, Søndre Elnes fra 1848. Etter ham overtok konas slektning skipskaptein og -reder Johan Petter Johansen fra [[Son]] begge brukene og deretter sønnen Jakob til 1918. I 1939 kjøpte John Eriksson Nordre Elnes, som han drev som gartneri sammen med del av Håkavik, bruksnr. 67/60 og 62, under navnet Eljarnes. Familien Svinningen driver bruket fra 1973 med roseproduksjon som spesialitet. Våningshuset sies å være fra 1780 og [[drengestua]] fra 1665.

	I 1826 hadde bruket 47 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 5 småfe. 1939: 52 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 47 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 5 småfe. 1939: 52 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:40:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:40
Linje 65:		Linje 65:

	{{artikkelkoord\|59.8013987\|N\|10.498818\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8013987\|N\|10.498818\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Vollen (Asker)]]		[[Kategori:Vollen (Asker)]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:29:35Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:29
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Øvre Torp */

2022-05-21T08:59:36Z

Øvre Torp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:59
Linje 49:		Linje 49:
	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland ~~Cementfabrikk~~]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.		Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.

	== Nedre Torp ==		== Nedre Torp ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:01Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 13. feb. 2019 kl. 20:09

2019-02-13T20:09:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 20:09
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor [[isbinge]] ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 10:13

2019-02-06T10:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:13
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. ~~Isrenne~~ førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

PaulVIF på 31. jan. 2019 kl. 17:40

2019-01-31T17:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 17:40
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor isdam på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. Isrenne førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. Isrenne førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

Kallrustad: /* Øvre Torp */

2016-08-19T11:10:30Z

Øvre Torp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 11:10
Linje 49:		Linje 49:
	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrikk]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.		Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrikk]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.

	== Nedre Torp ==		== Nedre Torp ==