Else Cathrine Sverdrup (1732–1779) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 07:01

2025-01-20T07:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 07:01
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av kammerråd [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)\|Antonette Ancher]] (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene [[Sverdrup]] og [[Anker (slekt)\|Anker]].		Hun var datter av kammerråd [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)\|Antonette Ancher]] (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene [[Sverdrup]] og [[Anker (slekt)\|Anker]].

	Hun ble døpt den 8. september 1732 i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]], og skal være oppkalt etter sin farmor [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)\|Else Cathrine Rosentorn]] som bar henne til dåpen. Hun vokste opp på [[Hubred (Vang)\|Hubred]] på Vang, i en tid da faren var [[prokurator]]. I 1748 kjøpte faren [[Hakadals Verk]], og familien flytta dit, og hun ble boende der i ti år.		Hun ble døpt den 8. september 1732 i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]], og skal være oppkalt etter sin farmor [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)\|Else Cathrine Rosentorn]] som bar henne til dåpen. Hun vokste opp på [[Store Hubred (Vang gnr. 15)\|Hubred]] på Vang, i en tid da faren var [[prokurator]]. I 1748 kjøpte faren [[Hakadals Verk]], og familien flytta dit, og hun ble boende der i ti år.

	Den 15. mars 1758 ble hun gift i [[Hakadal]] med sokneprest til Tune [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)\|Elias Andersen Elieson]] (1726–1778) fra slekta [[Elieson]]. Hennes søster [[Karen Sverdrup Maschmann]] forteller at det var trist da hun forsvant fra hjemmet.<ref>Maschmann 1894: 3.</ref> Paret fikk ni barn, men bare to døtre vokste opp:		Den 15. mars 1758 ble hun gift i [[Hakadal]] med sokneprest til Tune [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)\|Elias Andersen Elieson]] (1726–1778) fra slekta [[Elieson]]. Hennes søster [[Karen Sverdrup Maschmann]] forteller at det var trist da hun forsvant fra hjemmet.<ref>Maschmann 1894: 3.</ref> Paret fikk ni barn, men bare to døtre vokste opp:

Cnyborg: Teksterstatting – «Rosenthorn» til «Rosentorn»

2025-01-17T07:10:09Z

Teksterstatting – «Rosenthorn» til «Rosentorn»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 07:10
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av kammerråd [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)\|Antonette Ancher]] (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene [[Sverdrup]] og [[Anker (slekt)\|Anker]].		Hun var datter av kammerråd [[Hans Sverdrup (1697–1759)\|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)\|Antonette Ancher]] (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene [[Sverdrup]] og [[Anker (slekt)\|Anker]].

	Hun ble døpt den 8. september 1732 i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]], og skal være oppkalt etter sin farmor [[Else Cathrine ~~Rosenthorn~~ (1668–1745)\|Else Cathrine ~~Rosenthorn~~]] som bar henne til dåpen. Hun vokste opp på [[Hubred (Vang)\|Hubred]] på Vang, i en tid da faren var [[prokurator]]. I 1748 kjøpte faren [[Hakadals Verk]], og familien flytta dit, og hun ble boende der i ti år.		Hun ble døpt den 8. september 1732 i [[Vang kirke (Hedmark)\|Vang kirke]], og skal være oppkalt etter sin farmor [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)\|Else Cathrine Rosentorn]] som bar henne til dåpen. Hun vokste opp på [[Hubred (Vang)\|Hubred]] på Vang, i en tid da faren var [[prokurator]]. I 1748 kjøpte faren [[Hakadals Verk]], og familien flytta dit, og hun ble boende der i ti år.

	Den 15. mars 1758 ble hun gift i [[Hakadal]] med sokneprest til Tune [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)\|Elias Andersen Elieson]] (1726–1778) fra slekta [[Elieson]]. Hennes søster [[Karen Sverdrup Maschmann]] forteller at det var trist da hun forsvant fra hjemmet.<ref>Maschmann 1894: 3.</ref> Paret fikk ni barn, men bare to døtre vokste opp:		Den 15. mars 1758 ble hun gift i [[Hakadal]] med sokneprest til Tune [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)\|Elias Andersen Elieson]] (1726–1778) fra slekta [[Elieson]]. Hennes søster [[Karen Sverdrup Maschmann]] forteller at det var trist da hun forsvant fra hjemmet.<ref>Maschmann 1894: 3.</ref> Paret fikk ni barn, men bare to døtre vokste opp:

Cnyborg: Ny side: '''Else Cathrine Sverdrup''' (født 1732 på Vang, død 18. september 1779 i Tune) var prestefrue i Tune. Hun var datter av kammerråd Hans Sverdrup (1697–1759) og Antonette Ancher (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene Sverdrup og Anker. Hun ble døpt den 8. september 1732 i Vang kirke (Hedmark)|Vang ki…

2025-01-14T12:00:24Z

Ny side: '''Else Cathrine Sverdrup''' (født 1732 på Vang, død 18. september 1779 i Tune) var prestefrue i Tune. Hun var datter av kammerråd Hans Sverdrup (1697–1759) og Antonette Ancher (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene Sverdrup og Anker. Hun ble døpt den 8. september 1732 i Vang kirke (Hedmark)|Vang ki…

Ny side

'''[[Else Cathrine Sverdrup (1732–1779)|Else Cathrine Sverdrup]]''' (født 1732 på [[Vang i Hedmark|Vang]], død 18. september 1779 i [[Tune kommune|Tune]]) var prestefrue i Tune.

Hun var datter av kammerråd [[Hans Sverdrup (1697–1759)|Hans Sverdrup]] (1697–1759) og [[Antonette Ancher (1713–1778)|Antonette Ancher]] (1713–1778). Foreldrene tilhørte slektene [[Sverdrup]] og [[Anker (slekt)|Anker]].

Hun ble døpt den 8. september 1732 i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]], og skal være oppkalt etter sin farmor [[Else Cathrine Rosenthorn (1668–1745)|Else Cathrine Rosenthorn]] som bar henne til dåpen. Hun vokste opp på [[Hubred (Vang)|Hubred]] på Vang, i en tid da faren var [[prokurator]]. I 1748 kjøpte faren [[Hakadals Verk]], og familien flytta dit, og hun ble boende der i ti år.

Den 15. mars 1758 ble hun gift i [[Hakadal]] med sokneprest til Tune [[Elias Andersen Elieson (1726–1778)|Elias Andersen Elieson]] (1726–1778) fra slekta [[Elieson]]. Hennes søster [[Karen Sverdrup Maschmann]] forteller at det var trist da hun forsvant fra hjemmet.<ref>Maschmann 1894: 3.</ref> Paret fikk ni barn, men bare to døtre vokste opp:

* Andreas Elieson (1759–1759).
* [[Else Cathrine Elieson (1760–1788)|Else Cathrine Elieson]] (1760–1788), gift med [[Niels Leuch (1743–1823)|Niels Leuch]].
* Hans Elieson (1761–1761).
* Anders Elieson (1762–1762).
* Morten Elieson (1764–1764).
* Antonette Johanne Elieson (f. 1765, død som barn).
* [[Antonette Elieson (1767–1801)|Antonette Elieson]] (1767–1801), gift med [[Peter Høegh Smith (1760–1811)|Peter Høegh Smith]].
* Johanne Dorothea Elieson (f. 1768, død som barn).
* Anders Elieson (1769–1769).

De hadde også et pleiebarn hos seg, [[Peter Elieson (1770–1833)|Peter Elieson]] (1770–1833), som var sønn av en fetter av Elias Elieson.

Elieson var en populær prest i bygda, så de ser ut til å ha hatt en behagelig tilværelse der. Hun ble enke i mai 1778, og levde videre i Tune omkring halvannet år før hun selv gikk bort. Etter hans død auksjonerte hun bort en del eiendeler, og fikk inn 792 [[riksdaler]] og 17 [[skilling]], noe som viser at de hadde vært et svært velstående par. Enker etter sokneprester hadde en del rettigheter, blant annet en form for enkepensjon som den neste soknepresten skulle stå for. Men forholdet til Eliesons etterfølger, [[Gerhard Seeberg (1743–1813)|Gerhard Seeberg]] var ikke godt. Han skal ha oppført seg ufint mot henne allerede mens Elieson levde, og det ble ikke bedre da hun ble enke. Hennes bror [[Niels Sverdrup (1746–1789)|Niels Sverdrup]] mente at oppførselen mot Else Cathrine Sverdrup tyda på at han var en «ganske besynderlig prest».<ref>Eliassen 1978: 251.</ref> Han endte da også med å bli avsatt i 1795. Henne tid som enke var altså ikke videre behagelig, og det at hun auksjonerte bort eiendeler hang muligens sammen med at Seeberg ikke fulgte opp sine forpliktelser skikkelig.

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* Arnesen, Anne Benedicte. ''Syv portretter på Bogstad''. Utg. Bogstad gårds venneforening. Oslo. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110604030}}.
* Collett, Alf. ''Familien Elieson''. Utg. Dybwad. Christiania. 1881. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032024104}}.
* Eliassen, Sven G. (Sven Gøran). ''Tune : 1537-1800''. Utg. Tune kommune. Tune. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448159}}.
* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Juel, A.. ''Drammensfamilien Smith : genealogiske og personalhistoriske oplysninger''. Utg. [s.n.]. Drammen. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017092005041}}.
* Maschmann, Karen. ''Karen sal. Maschmann's Optegnelser''. Kristiania. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102307004}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prestekoner]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Nittedal kommune]]
[[Kategori:Hakadal]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Tune]]
[[Kategori:Fødsler i 1732]]
[[Kategori:Dødsfall i 1779]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Else Cathrine}}