Elstergården - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke, kategori etc.

2021-05-12T06:22:42Z

lenke, kategori etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 06:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Elstergården]]''' ~~fra ca 1700~~ lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en ~~høkergård<ref>En '''~~høker''' var en person, der under beskedne former solgte levnedsmidler og andre varer. Ordet bruges første gang i 1400-tallet, og indtil 1800-tallet var der tale om omvandrende handlende med eller uden torveplads.		'''[[Elstergården]]''' lå i [[Tollbugata (Drammen)\|Tollbugata]] 20 i [[Drammen]] og er en [[høker]]gård fra ca 1700.

	~~https://da~~.~~wikipedia~~.~~org/wiki/H%C3%B8ker</ref> fra~~ ca ~~1700~~.		Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. [[Fortidsminneforeningen]] fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av [[Jo Sellæg]]. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet [[karnapp]]. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.

	~~Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke~~ var ~~mulig å finne tomt~~ for ~~gjenoppsetting nede i byen.~~ [[~~Fortidsminneforeningen~~]] ~~fikk tømmeret og~~ til ~~slutt en tomt~~ på [[~~Friluftsmuseet på Spiraltoppen~~]]. ~~Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av~~ [[~~Jo Sellæg~~]]. ~~Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i~~ Norge ~~som~~ har ~~et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993~~.		Peter Lorentsen Elster (død 1741) var den norske stamfar for familien [[Elster]], derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i [[Holsten]]. Han var mester for det første orgelet i [[Strømsø kirke og kirkegård\|Strømsø kirke]] og fikk tilnavnet ''Pieter orgelbygger''. I Norge har han en tallrik etterslekt.

	Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i [[Strømsø kirke og kirkegård\|Strømsø kirke]] og fikk tilnavnet ''Pieter orgelbygger''. I Norge har han en tallrik etterslekt.		Familien hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år og har også fått en gate oppkalt etter seg: [[Elsters gate (Drammen)\|Elsters gate]].

	Familien ~~på Strømsø~~ hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år og har også fått en gate oppkalt etter seg: [[Elsters gate (Drammen)\|Elsters gate]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 13:		Linje 11:
	*Per Otto Borgen i Drammen byleksikon : [https://byleksikon.drmk.no/elster-peter-lorentsen-1741/ Peter Lorentsen Elster (+1741)]		*Per Otto Borgen i Drammen byleksikon : [https://byleksikon.drmk.no/elster-peter-lorentsen-1741/ Peter Lorentsen Elster (+1741)]

	~~{{spire1}}~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Museumsbygninger]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:1700-tallet]]~~

Egil Øygard på 11. mai 2021 kl. 14:03

2021-05-11T14:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Elstergården]]''' fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård ~~fra ca 1700~~.		'''[[Elstergården]]''' fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård<ref>En '''høker''' var en person, der under beskedne former solgte levnedsmidler og andre varer. Ordet bruges første gang i 1400-tallet, og indtil 1800-tallet var der tale om omvandrende handlende med eller uden torveplads.

	~~Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret~~. ~~Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen~~. ~~Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp~~ ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.		https://da.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ker</ref> fra ca 1700.

	Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i [[Strømsø kirke og kirkegård\|Strømsø kirke]] og fikk tilnavnet ~~«Pieter orgelbygger»~~. I Norge har han en tallrik etterslekt.		Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. [[Fortidsminneforeningen]] fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av [[Jo Sellæg]]. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.

			Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i [[Strømsø kirke og kirkegård\|Strømsø kirke]] og fikk tilnavnet ''Pieter orgelbygger''. I Norge har han en tallrik etterslekt.

	Familien på Strømsø hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år og har også fått en gate oppkalt etter seg: [[Elsters gate (Drammen)\|Elsters gate]].		Familien på Strømsø hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år og har også fått en gate oppkalt etter seg: [[Elsters gate (Drammen)\|Elsters gate]].
Linje 15:		Linje 17:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:1700-tallet]]

Egil Øygard: Ny lenke

2021-05-11T13:54:51Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 13:54
Linje 3:		Linje 3:
	Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.		Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.

	Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i Strømsø kirke og fikk tilnavnet «Pieter orgelbygger». I Norge har han en tallrik etterslekt.		Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i [[Strømsø kirke og kirkegård\|Strømsø kirke]] og fikk tilnavnet «Pieter orgelbygger». I Norge har han en tallrik etterslekt.

	Familien på Strømsø hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år.		Familien på Strømsø hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år og har også fått en gate oppkalt etter seg: [[Elsters gate (Drammen)\|Elsters gate]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Egil Øygard: Ny kilde

2021-05-11T13:51:32Z

Ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Elstergården]]''' fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård fra ca 1700.		'''[[Elstergården]]''' fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård fra ca 1700.

	Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ~~nle~~ revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.		Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.

			Peter Lorentsen Elster (+1741) var den norske stamfar for familien Elster, derav navnet Elstergården. De innvandret til Drammen på begynnelsen av 1700-tallet fra Nordborg i Holsten. Han var mester for det første orgelet i Strømsø kirke og fikk tilnavnet «Pieter orgelbygger». I Norge har han en tallrik etterslekt.

			Familien på Strømsø hadde tilholdssted på Strømsø i over 100 år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[https://fortidsminneforeningen.no/museum/elstergarden/ Fortidsminneforeningen: Elstergården]		*[https://fortidsminneforeningen.no/museum/elstergarden/ Fortidsminneforeningen: Elstergården]
			*Per Otto Borgen i Drammen byleksikon : [https://byleksikon.drmk.no/elster-peter-lorentsen-1741/ Peter Lorentsen Elster (+1741)]

	{{spire1}}		{{spire1}}

Kallrustad: Noe formatering, husk kilde

2021-05-11T13:07:57Z

Noe formatering, husk kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	Elstergården fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård fra ca 1700.		'''[[Elstergården]]''' fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård fra ca 1700.

	Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og ~~tilslutt~~ en tomt på Friluftsmuseet på Spiraltoppen. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. ~~Ble~~ revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.		Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og til slutt en tomt på [[Friluftsmuseet på Spiraltoppen]]. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. Den er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Gården nle revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.
	[[Kategori:~~Spirer~~]]
			== Kilder og litteratur ==
			*[https://fortidsminneforeningen.no/museum/elstergarden/ Fortidsminneforeningen: Elstergården]

			{{spire1}}
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Tollbugata 20 (Drammen) til Elstergården

2021-05-11T13:05:00Z

Kallrustad flyttet siden Tollbugata 20 (Drammen) til Elstergården

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 13:05
(Ingen forskjell)

Egil Øygard: Spirer ...

2021-05-11T06:36:03Z

Spirer ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	Elstergården fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]]~~. Elstergården~~ er en høkergård fra ca 1700, som lå i ~~Tollbugata 20~~ i ~~Drammen~~.		Elstergården fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]] og er en høkergård fra ca 1700.

			Gården ble tatt ned, tømmeret ble merket og lagret. Tømmeret lå i flere år fordi det ikke var mulig å finne tomt for gjenoppsetting nede i byen. Fortidsminneforeningen fikk tømmeret og tilslutt en tomt på Friluftsmuseet på Spiraltoppen. Der ble bygningen satt opp ca 1990. Bygningen ble tilbakeført til opprinnelig utseende etter tegninger av Jo Sellæg. er typisk for den tids bygårder og ett av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Ble revet i 1984 og gjenreist ved inngangen til Friluftsmuseet i 1993.
	[[Kategori:Spirer]]		[[Kategori:Spirer]]

Egil Øygard: Foreløpig bare en spire

2021-05-11T06:30:44Z

Foreløpig bare en spire

Ny side

Elstergården fra ca 1700 lå i Tollbugata 20 i [[Drammen]]. Elstergården er en høkergård fra ca 1700, som lå i Tollbugata 20 i Drammen.
[[Kategori:Spirer]]