Elverum lærerskole - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:39:12Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:39
Linje 413:		Linje 413:
	*{{Folketelling\|bf01037064000309\|Folkvang\|1900\|Elverum herred}}.		*{{Folketelling\|bf01037064000309\|Folkvang\|1900\|Elverum herred}}.
	*{{Folketelling\|bf01036411002278\|Østlie\|1910\|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.		*{{Folketelling\|bf01036411002278\|Østlie\|1910\|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
	[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].		[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
	*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]		*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]

Cnyborg: Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

2025-06-12T11:06:09Z

Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 13:		Linje 13:
	Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.		Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.

	Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)\|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)\|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at «Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September». Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide.		Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)\|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen (1836–1917)\|Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)\|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at «Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September». Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide.

	De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule\|Volda]] og [[Notodden lærerskole\|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var «ånden» på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 15-33.</ref>		De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule\|Volda]] og [[Notodden lærerskole\|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var «ånden» på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 15-33.</ref>

Kallrustad på 4. feb. 2025 kl. 08:08

2025-02-04T08:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 08:08
Linje 69:		Linje 69:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Ingebjørg Alte (~~1888-1974~~)]]		\|[[Ingebjørg Alte (1888–1974)]]
	\|1895		\|1895
	\|Lærer i [[Vikna kommune\|Vikna]] og [[Nedre Eiker]]		\|Lærer i [[Vikna kommune\|Vikna]] og [[Nedre Eiker]]

Cnyborg på 23. des. 2024 kl. 09:02

2024-12-23T09:02:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 09:02
Linje 143:		Linje 143:
	\|Lærar [[Lesjaskog skule]], bonde, lokalhistorikar, medlem i redaksjonen for [[Årsskrift for Lesja historielag]] frå starten.		\|Lærar [[Lesjaskog skule]], bonde, lokalhistorikar, medlem i redaksjonen for [[Årsskrift for Lesja historielag]] frå starten.
	\|-		\|-
	\|[[Lilly Sofie Eriksen]]		\|[[Lilly Sofie Bårde (1994–1908)\|Lilly Sofie Eriksen]]
	\|1929		\|1929
	\|Lærer i [[Fet]] og [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]		\|Lærer i [[Fet]] og [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:19:49Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:19
Linje 411:		Linje 411:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01037064000309\|Folkvang\|1900\|Elverum herred}}.		*{{Folketelling\|bf01037064000309\|Folkvang\|1900\|Elverum herred}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01036411002278\|Østlie\|1910\|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.		*{{Folketelling\|bf01036411002278\|Østlie\|1910\|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
	[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].		[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
	*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]		*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:55:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Folkvang 1920 Wilse.jpg\|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.\|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Folkvang 1920 Wilse.jpg\|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.\|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}
	'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole\|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.		'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole\|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.

Linje 8:		Linje 8:
	== Eftestøls skole ==		== Eftestøls skole ==

	{{~~thumb høyre~~\|Eftestøl, Olav Andreas.JPG\|Olav Eftestøl}}		{{Thumb\|Eftestøl, Olav Andreas.JPG\|Olav Eftestøl}}
	Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole\|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>		Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole\|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>

Linje 19:		Linje 19:
	== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==		== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==

	{{~~thumb høyre~~\|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg\|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.\|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>		{{Thumb\|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg\|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.\|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>

	I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>		I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>

Siri Iversen: /* Personer som har studert ved Elverum lærerskole */ -

2023-10-16T13:39:50Z

Personer som har studert ved Elverum lærerskole: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 13:39
Linje 64:		Linje 64:
	! Samfunnsvirke		! Samfunnsvirke
	\|-		\|-
	\|[[Josefine ~~Aabergsbotten~~]]		\|[[Josefine Aarbergsbotten]]
	\|1928		\|1928
	\|Lærar i Lavik, Vegusdal og Fitjar.		\|Lærar i Lavik, Vegusdal og Fitjar.

Siri Iversen: /* Personer som har studert ved Elverum lærerskole */ -

2023-10-16T13:39:13Z

Personer som har studert ved Elverum lærerskole: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 13:39
Linje 63:		Linje 63:
	! Yrkeskarriere		! Yrkeskarriere
	! Samfunnsvirke		! Samfunnsvirke
			\|-
			\|[[Josefine Aabergsbotten]]
			\|1928
			\|Lærar i Lavik, Vegusdal og Fitjar.
			\|
	\|-		\|-
	\|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]		\|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]

Kallrustad: kategorirydding

2022-11-15T09:02:52Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 09:02
Linje 411:		Linje 411:
	*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]		*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]

	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	~~[[kategori:Sør-Østerdalen]]~~
	[[Kategori:Lærerskole]]		[[Kategori:Lærerskole]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-22T10:46:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2022 kl. 10:46
Linje 418:		Linje 418:
	[[Kategori:Opphør i 2007]]		[[Kategori:Opphør i 2007]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}