Embretsfos Fabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. jun. 2025 kl. 08:37

2025-06-26T08:37:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 08:37
Linje 30:		Linje 30:
	Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910.		Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910.

	{{thumb\|Embretsfoss-sten-1919.jpg\|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919\|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gudbrand Gregersen (~~1827–1910~~)\|Gudbrand Gregersen]]. De bygde et mindre elektrisitetsverk i [[1915]] og inngikk en avtale med Modum kommune om å leie kraften. Usikre tider under første verdenskrig forhindret eierne å gjøre noe mer med fossen, men i [[1919]] ble utbyggingen fullført med tre nye generatorer, og samtidig ble det anskaffet utstyr slik at en stor del av fabrikken ble lagt om til elektrisk drift. Kraftstasjonen sto ferdig i [[1921]], og i tillegg til å dekke eget kraftbehov leverte Embretsfos også kraft til [[Skotselv Cellulosefabrik]] som i [[1913]] også hadde blitt en del av Union-konsernet.		{{thumb\|Embretsfoss-sten-1919.jpg\|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919\|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gudbrand Gregersen (1824–1910)\|Gudbrand Gregersen]]. De bygde et mindre elektrisitetsverk i [[1915]] og inngikk en avtale med Modum kommune om å leie kraften. Usikre tider under første verdenskrig forhindret eierne å gjøre noe mer med fossen, men i [[1919]] ble utbyggingen fullført med tre nye generatorer, og samtidig ble det anskaffet utstyr slik at en stor del av fabrikken ble lagt om til elektrisk drift. Kraftstasjonen sto ferdig i [[1921]], og i tillegg til å dekke eget kraftbehov leverte Embretsfos også kraft til [[Skotselv Cellulosefabrik]] som i [[1913]] også hadde blitt en del av Union-konsernet.

	Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.		Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.

Cnyborg på 26. jun. 2025 kl. 08:34

2025-06-26T08:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 08:34
Linje 30:		Linje 30:
	Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910.		Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910.

	{{thumb\|Embretsfoss-sten-1919.jpg\|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919\|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gudbrand Gregersen]]. De bygde et mindre elektrisitetsverk i [[1915]] og inngikk en avtale med Modum kommune om å leie kraften. Usikre tider under første verdenskrig forhindret eierne å gjøre noe mer med fossen, men i [[1919]] ble utbyggingen fullført med tre nye generatorer, og samtidig ble det anskaffet utstyr slik at en stor del av fabrikken ble lagt om til elektrisk drift. Kraftstasjonen sto ferdig i [[1921]], og i tillegg til å dekke eget kraftbehov leverte Embretsfos også kraft til [[Skotselv Cellulosefabrik]] som i [[1913]] også hadde blitt en del av Union-konsernet.		{{thumb\|Embretsfoss-sten-1919.jpg\|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919\|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gudbrand Gregersen (1827–1910)\|Gudbrand Gregersen]]. De bygde et mindre elektrisitetsverk i [[1915]] og inngikk en avtale med Modum kommune om å leie kraften. Usikre tider under første verdenskrig forhindret eierne å gjøre noe mer med fossen, men i [[1919]] ble utbyggingen fullført med tre nye generatorer, og samtidig ble det anskaffet utstyr slik at en stor del av fabrikken ble lagt om til elektrisk drift. Kraftstasjonen sto ferdig i [[1921]], og i tillegg til å dekke eget kraftbehov leverte Embretsfos også kraft til [[Skotselv Cellulosefabrik]] som i [[1913]] også hadde blitt en del av Union-konsernet.

	Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.		Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T05:45:44Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:45
Linje 48:		Linje 48:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	~~\|forfatter=~~Eli ~~Moen~~		* ''Masse papir : norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år''. Utg. Norsk skogmuseum. Elverum. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.
	~~\|utgivelsesår=1993~~
	~~\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Modum kommune
	\|~~isbn=82-992991-0~~-1}}
	* ~~{{Kilde bok~~
	~~\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)~~
	~~\|utgivelsesår=2006~~
	~~\|tittel=~~Masse ~~Papir. Norske~~ papir- og massefabrikker gjennom 150 år
	~~\|utgivelsessted=Elverum~~
	~~\|forlag=~~Norsk skogmuseum
	~~\|side=157~~
	\|~~isbn=82-90660-28~~-6}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:17:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 7:		Linje 7:
	Den finansielle situasjonen under oppstarten var vanskelig og kapitalen ble utvidet med et vekselobligasjonslån på 5000 [[Leksikon:Daler\|speciedaler]], men trengte ytterligere 5000 speciedaler. Man forsøkte med en aksjeutvidelse, men det ble kun innbetalt et ubetydelige beløp. Ved fullførelsen av anlegget ble det oppgitt omtrent 9000 speciedaler mer enn beregnet. Som årsak ble det blant annet oppgitt et høyere prisnivå på arbeid og materialer, uforutsette kostnader til veg og forsinkelse av maskinene fra Myrens verksted.		Den finansielle situasjonen under oppstarten var vanskelig og kapitalen ble utvidet med et vekselobligasjonslån på 5000 [[Leksikon:Daler\|speciedaler]], men trengte ytterligere 5000 speciedaler. Man forsøkte med en aksjeutvidelse, men det ble kun innbetalt et ubetydelige beløp. Ved fullførelsen av anlegget ble det oppgitt omtrent 9000 speciedaler mer enn beregnet. Som årsak ble det blant annet oppgitt et høyere prisnivå på arbeid og materialer, uforutsette kostnader til veg og forsinkelse av maskinene fra Myrens verksted.

	Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte ~~forøvrig~~ forlate bestyrerstillingen i [[1895]].		Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte for øvrig forlate bestyrerstillingen i [[1895]].

	Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i [[Amsterdam]]. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer.		Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i [[Amsterdam]]. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:13:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:13
Linje 64:		Linje 64:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}


			{{Artikkelkoord\|59.9016\|N\|9.9279\|Ø}}
			{{F2}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
Linje 69:		Linje 73:
	[[Kategori:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Opphør i 1971]]		[[Kategori:Opphør i 1971]]
	~~{{Artikkelkoord\|59.9016\|N\|9.9279\|Ø}}~~
	~~{{F2}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:02:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:02
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Opphør i 1971]]		[[Kategori:Opphør i 1971]]
	{{Artikkelkoord\|59.9016\|N\|9.9279\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9016\|N\|9.9279\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 64:		Linje 64:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Thorbrat på 19. nov. 2019 kl. 12:53

2019-11-19T12:53:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' ~~startet~~ sin ~~tilværelse~~ ved [[Drammenselva]]s største ~~vannfall~~ (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' begynte sin produksjon ved [[Drammenselva]]s største fossefall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]], og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

	== Embretsfos Træsliberi ==		== Embretsfos Træsliberi ==
Linje 45:		Linje 45:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 28. mai 2019 kl. 07:00

2019-05-28T07:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 07:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

Kallrustad på 28. mai 2019 kl. 06:59

2019-05-28T06:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i [[1872]] da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

	== Embretsfos Træsliberi ==		== Embretsfos Træsliberi ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:45
Linje 48:		Linje 48:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	~~\|forfatter=~~Eli ~~Moen~~		* ''Masse papir : norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år''. Utg. Norsk skogmuseum. Elverum. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.
	~~\|utgivelsesår=1993~~
	~~\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Modum kommune
	\|~~isbn=82-992991-0~~-1}}
	* ~~{{Kilde bok~~
	~~\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)~~
	~~\|utgivelsesår=2006~~
	~~\|tittel=~~Masse ~~Papir. Norske~~ papir- og massefabrikker gjennom 150 år
	~~\|utgivelsessted=Elverum~~
	~~\|forlag=~~Norsk skogmuseum
	~~\|side=157~~
	\|~~isbn=82-90660-28~~-6}}