Emil Collett (1848–1904) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-05-13T09:40:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 09:40
Linje 11:		Linje 11:
	Emil Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Mens brødrene Robert og Oscar flyttet til to onkler, forble Emil og broren Alf boende hos moren.		Emil Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Mens brødrene Robert og Oscar flyttet til to onkler, forble Emil og broren Alf boende hos moren.

	Collett utdannet seg til sivilingeniør ved den polytekniske høgskolen i Stockholm (Kungliga Tekniska Högskolan), og begynte i 1870 som volontør ved de norske jernbaneundersøkelsene. I 1871 ble han ansatt som assistent samme sted. I 1875 ble han konstituert som seksjonssjef ved anleggelsen av [[Rørosbanen]] med base i [[Ålen kommune\|Ålen]]. Deretter ble han overflyttet til jernbaneanlegget mellom Eidsvoll og Hamar, hvor han blant annet ledet oppføringen av Minne bro (den første jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, ferdigstilt i 1879).		Collett utdannet seg til sivilingeniør ved den polytekniske høgskolen i Stockholm ([[Kungliga Tekniska Högskolan]]), og begynte i 1870 som volontør ved de norske jernbaneundersøkelsene. I 1871 ble han ansatt som assistent samme sted. I 1875 ble han konstituert som seksjonssjef ved anleggelsen av [[Rørosbanen]] med base i [[Ålen kommune\|Ålen]]. Deretter ble han overflyttet til jernbaneanlegget mellom Eidsvoll og Hamar, hvor han blant annet ledet oppføringen av Minne bro (den første jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, ferdigstilt i 1879).

	Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].		Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-05-13T09:37:45Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 09:37
Linje 11:		Linje 11:
	Emil Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Mens brødrene Robert og Oscar flyttet til to onkler, forble Emil og broren Alf boende hos moren.		Emil Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Mens brødrene Robert og Oscar flyttet til to onkler, forble Emil og broren Alf boende hos moren.

	Collett utdannet seg til sivilingeniør ved den polytekniske ~~skolen~~ i Stockholm, og begynte i 1870 som volontør ved de norske jernbaneundersøkelsene. I 1871 ble han ansatt som assistent samme sted. I 1875 ble han konstituert som seksjonssjef ved anleggelsen av [[Rørosbanen]] med base i [[Ålen kommune\|Ålen]]. Deretter ble han overflyttet til jernbaneanlegget mellom Eidsvoll og Hamar, hvor han blant annet ledet oppføringen av Minne bro (den første jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, ferdigstilt i 1879).		Collett utdannet seg til sivilingeniør ved den polytekniske høgskolen i Stockholm (Kungliga Tekniska Högskolan), og begynte i 1870 som volontør ved de norske jernbaneundersøkelsene. I 1871 ble han ansatt som assistent samme sted. I 1875 ble han konstituert som seksjonssjef ved anleggelsen av [[Rørosbanen]] med base i [[Ålen kommune\|Ålen]]. Deretter ble han overflyttet til jernbaneanlegget mellom Eidsvoll og Hamar, hvor han blant annet ledet oppføringen av Minne bro (den første jernbanebrua over elva Vormas utløp fra Mjøsa ved Minnesund, ferdigstilt i 1879).

	Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].		Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].

Stigrp: /* Familie */

2026-05-12T21:07:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 21:07
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850–1936), datter av kommandant på [[Vardøhus festning]] ~~Poul~~ Holst Conradi og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.		Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850–1936), datter av kommandant på [[Vardøhus festning]]
			[[Paul Holst Conradi (1806–1852\|Paul Holst Conradi]] (1806–1852) og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.

	Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).		Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).

Stigrp: /* Familie */

2026-05-12T21:02:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 21:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (~~1850-~~), datter av kommandant på [[Vardøhus]] Poul Holst Conradi og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.		Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850–1936), datter av kommandant på [[Vardøhus festning]] Poul Holst Conradi og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.

	Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).		Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn dødsannonse

2026-05-12T20:57:31Z

Ettermæle: setter inn dødsannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 20:57
Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Emil Collett dødsannonse 1904.jpg\|Dødsannonse for Emil Collett i ''Morgenbladet'' 14. oktober 1904.}}
	I et minneord over Emil Collett i ''Morgenbladet'' 13. oktober 1904 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Emil Collett i ''Morgenbladet'' 13. oktober 1904 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Familie */

2026-05-12T16:57:59Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 16:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850-), datter av kommandant på [[Vardøhus]] Poul Holst Conradi og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som ~~var gift og~~ fikk barn.		Emil Collett var yngste sønn av forfatteren [[Camilla Collett\|Camilla Collett, født Wergeland]] (1813-1895) og jurist og litterat [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851), og var bror av zoolog [[Robert Collett]] (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919) og førstearkivar og kammerherre [[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911). Han giftet seg i Støren i 1876 med Johanne Andrea Brodtkorb Conradi (1850-), datter av kommandant på [[Vardøhus]] Poul Holst Conradi og Margrethe, født Brodtkorb. De fikk barna Margrethe (f. 1877), Camilla (1878-1973) og Jonas Georg (f. 1883). Emil Collett var det eneste av de fire barna til Peter Jonas og Camilla Collett som selv fikk barn.

	Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).		Emil Collett var nevø av blant andre dikteren [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), amtmann [[Johan Christian Collett (1817–1895)\|Johan Christian Collett]] (1817–1895) og universitetssekretær [[Carl Collett (1821–1898)\|Carl Collett]] (1821–1898).

Stigrp: setter inn portrett

2026-05-12T16:53:01Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 16:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Emil Collett jernbaneing.jpg\|Emil Collett fotografert i 1898.\|Faksimile fra ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage'' (1915)}}
	'''[[Emil Collett (1848–1904)\|Emil Collett]]''' (født 30. august 1848 i [[Christiania]], død 12, oktober 1904 samme sted) var sivilingeniør med utdannelse fra Stockholm. Han arbeidet med jernbaneutbygging gjennom hele karrieren, fra 1891 som overingeniør og sjef for jernbaneundersøkelsene. Collett deltok blant annet i planlegging og anleggelse av [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]] (Hamar-Eidsvoll) og [[Bergensbanen]].		'''[[Emil Collett (1848–1904)\|Emil Collett]]''' (født 30. august 1848 i [[Christiania]], død 12, oktober 1904 samme sted) var sivilingeniør med utdannelse fra Stockholm. Han arbeidet med jernbaneutbygging gjennom hele karrieren, fra 1891 som overingeniør og sjef for jernbaneundersøkelsene. Collett deltok blant annet i planlegging og anleggelse av [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]] (Hamar-Eidsvoll) og [[Bergensbanen]].

Linje 25:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Collett, Alf. ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110708148}}.		*Collett, Alf: ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110708148}}.
	*''Morgenbladet 1904.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19041013_86_541_1}}. Minneord.		*''Morgenbladet 1904.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19041013_86_541_1}}. Minneord.
	*[https://grav.no/grav/8400/976820010/1119951/Oslo Om Emil Collett hos grav.no]		*[https://grav.no/grav/8400/976820010/1119951/Oslo Om Emil Collett hos grav.no]

Stigrp på 12. mai 2026 kl. 16:42

2026-05-12T16:42:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 16:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Emil Collett (1848–1904)\|Emil Collett]]''' (født 30. august 1848 i [[Christiania]], død 12, oktober 1904 samme sted) var sivilingeniør med utdannelse fra Stockholm. Han arbeidet med jernbaneutbygging gjennom hele karrieren, fra 1891 som overingeniør og sjef for jernbaneundersøkelsene. Collett deltok blant annet i planlegging og anleggelse av [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]] (Hamar-Eidsvoll), og [[Bergensbanen]].		'''[[Emil Collett (1848–1904)\|Emil Collett]]''' (født 30. august 1848 i [[Christiania]], død 12, oktober 1904 samme sted) var sivilingeniør med utdannelse fra Stockholm. Han arbeidet med jernbaneutbygging gjennom hele karrieren, fra 1891 som overingeniør og sjef for jernbaneundersøkelsene. Collett deltok blant annet i planlegging og anleggelse av [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]] (Hamar-Eidsvoll) og [[Bergensbanen]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */ adresser

2026-05-12T16:40:15Z

Liv og virke: adresser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 16:40
Linje 13:		Linje 13:
	Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].		Etter sluttføringen av anlegget mellom Eidsvoll og Hamar ble Collett i 1881 fast ansatt som seksjonsingeniør ved jernbaneundersøkelsene i Kristiania (del av NSBs hovedstyre). I 1890 gikk Collett over som seksjonsingeniør ved NSBs 1. trafikkdistrikt, og tjenestegjorde ett års tid ved driften av Smaalensbanen ([[Østfoldbanen]]). Da sjefsstillingen ved jernbaneundersøkelsene ble ledig vendte han tilbake dit, hvor han i 1891 ble sjef med overingeniørs rang. Han satt i denne stillingen til han døde av en nyresykdom rundt 13 år senere. Blant hans viktigste oppgaver i denne perioden var anleggelsen av [[Bergensbanen]].

	Ved folketellingen i ~~1900~~ er Collett oppført sammen med kone og barn på adressen [[Behrens gate]] 7 ~~I Kristiania~~.		Ved folketellingen i 1885 er Collett oppført på adressen [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 40 i Kristiania sammen med kone og barn. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på adressen [[Behrens gate]] 7.

	Collett ble i 1897 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for sitt arbeid med utbyggingen av jernbanen i landet.		Collett ble i 1897 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for sitt arbeid med utbyggingen av jernbanen i landet.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-05-12T16:36:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 16:36
Linje 15:		Linje 15:
	Ved folketellingen i 1900 er Collett oppført sammen med kone og barn på adressen [[Behrens gate]] 7 I Kristiania.		Ved folketellingen i 1900 er Collett oppført sammen med kone og barn på adressen [[Behrens gate]] 7 I Kristiania.

	Collett ble i 1897 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].		Collett ble i 1897 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for sitt arbeid med utbyggingen av jernbanen i landet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==