Emil Stang (1834–1912) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: overskrit

2026-02-09T12:29:55Z

overskrit

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:29
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv==		==Liv==
	~~{{thumb\|Emil Stang d.e..jpg\|Emil Stangs gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}~~
	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1862 overtok han forretningen.

Linje 37:		Linje 36:

	I 1894 hadde ikke Stang vært valgbar til Stortinget ettersom han satt som statsminister. Han ble utnevnt til [[lagmann]] i [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett\|Agder]]. I 1896 ble han så ekstraordinær [[assessor]] i [[Høyesterett]], og fra 1901 ble han fast assessor der. Han ble valgt inn på Stortinget igjen i 1898, og var parlamentarisk leder og partiformann. I 1900 frasa han seg gjenvalg, og han var senere ikke aktiv i politikken. I 1904 gikk han av som høyesterettsassessor av helsemessige årsaker.		I 1894 hadde ikke Stang vært valgbar til Stortinget ettersom han satt som statsminister. Han ble utnevnt til [[lagmann]] i [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett\|Agder]]. I 1896 ble han så ekstraordinær [[assessor]] i [[Høyesterett]], og fra 1901 ble han fast assessor der. Han ble valgt inn på Stortinget igjen i 1898, og var parlamentarisk leder og partiformann. I 1900 frasa han seg gjenvalg, og han var senere ikke aktiv i politikken. I 1904 gikk han av som høyesterettsassessor av helsemessige årsaker.

			== Ettermæle==
			{{thumb\|Emil Stang d.e..jpg\|Emil Stangs gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}

	Emil Stang ble i 1889 ridder av [[St. Olavs Orden]], og samme år ble han kommandør av 1. klasse av samme orden. I 1890 mottok han storkorset. Han hadde også den svenske [[Nordstjerneordenen]] og den prøyssiske Røde Ørns orden.		Emil Stang ble i 1889 ridder av [[St. Olavs Orden]], og samme år ble han kommandør av 1. klasse av samme orden. I 1890 mottok han storkorset. Han hadde også den svenske [[Nordstjerneordenen]] og den prøyssiske Røde Ørns orden.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2026-02-09T12:28:04Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:28
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[von Munthe af Morgenstierne]].		Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[von Munthe af Morgenstierne]].

	Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. ~~Et av deres barn~~ var ~~juristen~~ og ~~politikeren~~ [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).		Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. Blant barna var var juristene og politikerne [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).

	Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.		Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2024-12-19T17:24:55Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 17:24
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[~~Von~~ Munthe af Morgenstierne]].		Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[von Munthe af Morgenstierne]].

	Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. Et av deres barn var juristen og politikeren [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).		Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. Et av deres barn var juristen og politikeren [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).

	Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.		Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.

	==Liv==		==Liv==

Vidariv på 10. okt. 2024 kl. 08:43

2024-10-10T08:43:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Emil Stang d.e.~~.jpg\|Emil ~~Stangs gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.~~\|~~Stig Rune Pedersen~~\|~~2012~~}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014071506051 0523 1.jpg\|Portrett av Emil Stang\|Ukjent fotograf\|"Slægten Stang", 1905}}
	'''[[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]''' (født [[14. juni]] [[1834]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[4. juli]] [[1912]] samme sted) var grunnlegger av partiet [[Høyre]], og satt som [[statsminister]] to ganger.		'''[[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]]''' (født [[14. juni]] [[1834]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[4. juli]] [[1912]] samme sted) var grunnlegger av partiet [[Høyre]], og satt som [[statsminister]] to ganger.

Linje 11:		Linje 11:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Emil Stang d.e..jpg\|Emil Stangs gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1862 overtok han forretningen.

PaulVIF: /* Liv */

2023-11-23T14:56:21Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 14:56
Linje 12:		Linje 12:
	==Liv==		==Liv==

	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som ~~høyesterettsadvokar~~ i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1862 overtok han forretningen.

	Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.		Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.

PaulVIF: /* Liv */

2023-11-17T14:23:36Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 14:23
Linje 12:		Linje 12:
	==Liv==		==Liv==

	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokar i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[Carl Johan Michelet\|C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokar i 1862 overtok han forretningen.

	Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.		Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.

Cnyborg: /* Liv */

2023-09-07T06:24:33Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:24
Linje 12:		Linje 12:
	==Liv==		==Liv==

	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som ~~høyesterettsadvoka~~ i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvokar i 1862 overtok han forretningen.

	Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.		Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.

Kallrustad: /* Liv */

2023-05-08T08:36:17Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 14:		Linje 14:
	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen.

	Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert		Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.
	Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.

	Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet».		Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet».

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:27Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 14:		Linje 14:
	Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen.		Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen.

	Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble ~~etterhvert~~ Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.		Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert
			Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907.

	Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet».		Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet».

PaulVIF: /* Liv */

2022-03-28T18:48:22Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 18:48
Linje 26:		Linje 26:
	Stang fikk også ordninga for utenrikssaker i fanget. Sverdrup hadde gått med på at utenrikssaker skulle behandles i ministerielt statsråd bestående av tre norske og tre svenske statsråder, herunder utenriksministeren. Slik dette var formulert var det klart at utenriksministeren måtte være en av de svenske statsrådene, noe Sverdrup hadde fått mye kritikk for i Norge. Stang klarte å få på plass en tilsvarende ordning der det ikke lenger ble presisert hvilken nasjonalitet utenriksministeren skulle ha. Problemet for regjeringa Stang var at saken allerede var for betent. Det kom ikke noen tydelig uttalelse på plass om utenriksministerens nasjonalitet, man bare viste til Norges likeberettigelse. Dette førte til at [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] la fram et forslag som måtte oppfattes som en start på å oppheve unionsfellesskapet i utenrikssaker. Stang fremma kabinettspørsmål, og da de moderate i Venstre stemte for Berners forslag tapte han og måtte gå av i mars 1891.		Stang fikk også ordninga for utenrikssaker i fanget. Sverdrup hadde gått med på at utenrikssaker skulle behandles i ministerielt statsråd bestående av tre norske og tre svenske statsråder, herunder utenriksministeren. Slik dette var formulert var det klart at utenriksministeren måtte være en av de svenske statsrådene, noe Sverdrup hadde fått mye kritikk for i Norge. Stang klarte å få på plass en tilsvarende ordning der det ikke lenger ble presisert hvilken nasjonalitet utenriksministeren skulle ha. Problemet for regjeringa Stang var at saken allerede var for betent. Det kom ikke noen tydelig uttalelse på plass om utenriksministerens nasjonalitet, man bare viste til Norges likeberettigelse. Dette førte til at [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] la fram et forslag som måtte oppfattes som en start på å oppheve unionsfellesskapet i utenrikssaker. Stang fremma kabinettspørsmål, og da de moderate i Venstre stemte for Berners forslag tapte han og måtte gå av i mars 1891.

	[[Johannes Steen]] tok over som statsminister. Det var valgår, og i [[stortingsvalget 1891]] fikk Venstre bare 700 stemmer mer enn Høyre og ~~de moderate~~ på landsbasis. På grunn av valgordninga med enkeltmannskretser fikk de 25 mandater mer, og dermed rent flertall. I stedet for å forfølge spørsmålet om utenriksministerens nasjonalitet, gikk de løs på [[konsulatsaken]]. Konstitusjonskomiteen hadde enstemmig anbefalt utredning av et norsk konsulatvesen, men det skulle da behandles som et unionsspørsmål. Steen la fram forslag om at det i stedet skulle behandles som et rent norsk anliggende. Dette fikk han ikke sanksjon for fra kongen, og dermed måtte [[Johannes Steens regjering~~\|regjeringa Steen~~]] søke avskjed i juni 1892.		[[Johannes Steen]] tok over som statsminister. Det var valgår, og i [[stortingsvalget 1891]] fikk Venstre bare 700 stemmer mer enn Høyre og Moderate Venstre på landsbasis. På grunn av valgordninga med enkeltmannskretser fikk de 25 mandater mer, og dermed rent flertall. I stedet for å forfølge spørsmålet om utenriksministerens nasjonalitet, gikk de løs på [[konsulatsaken]]. Konstitusjonskomiteen hadde enstemmig anbefalt utredning av et norsk konsulatvesen, men det skulle da behandles som et unionsspørsmål. Steen la fram forslag om at det i stedet skulle behandles som et rent norsk anliggende. Dette fikk han ikke sanksjon for fra kongen, og dermed måtte [[Johannes Steens første regjering]] søke avskjed i juni 1892.

	Steens avgang utløste en langvarig regjeringskrise. Kongen forsøkte å få Stang til å ta over. Emil Stang mente at Norge hadde all rett til å ha et eget konsulatvesen, men at dette måtte avgjøres i forhandlinger med Sverige. Han mente at forslaget fra regjeringa Steen egentlig kunne brukes, for selv om det definerte konsulatspørsmålet som et norsk anliggende, lå det i korta at det måtte forhandles om det ettersom man ville komme inn på utenrikspolitikken og diplomatiet ellers. I tillegg ville ikke Stang ta beslastninga ved å stille seg bak kongens sanksjonsnekt. I Høyre ble dette ikke godt tatt imot, og mange kritiserte Stang og mente han var ettergivende og svak. Det var ingen andre statsministerkandidater i Høyre, og dermed fikk Steen beskjed om å trekke avskjedssøknaden.		Steens avgang utløste en langvarig regjeringskrise. Kongen forsøkte å få Stang til å ta over. Emil Stang mente at Norge hadde all rett til å ha et eget konsulatvesen, men at dette måtte avgjøres i forhandlinger med Sverige. Han mente at forslaget fra regjeringa Steen egentlig kunne brukes, for selv om det definerte konsulatspørsmålet som et norsk anliggende, lå det i korta at det måtte forhandles om det ettersom man ville komme inn på utenrikspolitikken og diplomatiet ellers. I tillegg ville ikke Stang ta beslastninga ved å stille seg bak kongens sanksjonsnekt. I Høyre ble dette ikke godt tatt imot, og mange kritiserte Stang og mente han var ettergivende og svak. Det var ingen andre statsministerkandidater i Høyre, og dermed fikk Steen beskjed om å trekke avskjedssøknaden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:28
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[von Munthe af Morgenstierne]].		Han var sønn av høyesterettsadvokat og senere statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808–1884) og [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Faren tilhørte den yngre slekta [[Stang (slekter)\|Stang]] fra [[Halden]], mens mora tilhørte slekta [[von Munthe af Morgenstierne]].

	Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. ~~Et av deres barn~~ var ~~juristen~~ og ~~politikeren~~ [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).		Den 12. juli 1865 ble han gift i Christiania med [[Adelaide Pauline Berg]] (1840–1931), som var datter av [[Peder Alstrup Jordhøi Berg (1807–1871)\|Peder Alstrup Jordhøi Berg]] og [[Henriette Marie Hauge (1812–1904)\|Henriette Marie Hauge]]. Blant barna var var juristene og politikerne [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang d.y.]] (1882–1964).

	Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.		Stang kjøpte i 1870 en del av gården [[Evje (gård i Bærum)\|Evje]], der [[Bærum sykehus]] senere ble bygd. Her fikk han oppført et toetasjes hus, der familien bodde hele sommeren. [[Emil Stangs vei]] ble oppkalt etter han i 1968.