Emil Stang (1882–1964) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 12. mai 2026 kl. 11:23

2026-05-12T11:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Emil Stang født 1882.jpg\|Emil Stang d.y.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1900'' (1950)}}		{{thumb\|Emil Stang født 1882.jpg\|Emil Stang d.y.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1900'' (1950)}}
	'''[[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang den yngre]]''' (født 22. september 1882 i [[Kristiania]], død 21. desember 1964 i Oslo) var jurist og politiker, [[Høyesterett\|høyesterettsdommer]] fra 1936 og høyesterettsjustitiarius 1946–1952. I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden, han var fungerende formann i [[Arbeiderpartiet]] fra 1922 til ~~1923~~ , deltok deretter i dannelsen av [[Norges Kommunistiske Parti]], men forlot partiet i 1928 og tok senere ikke del i partipolitisk arbeid. Under krigen satt han fengslet i tyske konsentrasjonsleire.		'''[[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang den yngre]]''' (født 22. september 1882 i [[Kristiania]], død 21. desember 1964 i Oslo) var jurist og politiker, [[Høyesterett\|høyesterettsdommer]] fra 1936 og høyesterettsjustitiarius 1946–1952. I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden, han var fungerende formann i [[Arbeiderpartiet]] fra 1922 til 1923, deltok deretter i dannelsen av [[Norges Kommunistiske Parti]], men forlot partiet i 1928 og tok senere ikke del i partipolitisk arbeid. Under krigen satt han fengslet i tyske konsentrasjonsleire.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Familie */

2026-02-26T22:38:09Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 22:38
Linje 5:		Linje 5:
	Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).		Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).

	Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), bror av blant andre jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og lærer og stortingsrepresentant [[Augusta Stang (1869–1944)\|Augusta Stang]] (1869–1944), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (~~1900-1977~~)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).		Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), bror av blant andre jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og lærer og stortingsrepresentant [[Augusta Stang (1869–1944)\|Augusta Stang]] (1869–1944), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (1900–1977)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2026-02-22T20:06:25Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 20:06
Linje 5:		Linje 5:
	Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).		Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).

	Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), ~~bror~~ av blant andre jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og stortingsrepresentant [[Augusta Stang (1869–1944)\|Augusta Stang]] (1869–1944), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (1900-1977)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).		Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), bror av blant andre jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og lærer og stortingsrepresentant [[Augusta Stang (1869–1944)\|Augusta Stang]] (1869–1944), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (1900-1977)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2026-02-22T20:01:55Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 20:01
Linje 5:		Linje 5:
	Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).		Emil Stang d.y. var sønn av høyesterettsassessor, statsminister [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912) og Adelaide Pauline, født Berg (1840–1931). Han giftet seg i 1907 i Kristiania med Fredrikke («Kiki») Elise Nicoline Bøckman Otto (1883–1961), ekteskapet oppløst 1920, deretter i 1925 i Oslo med Sigrid Friis f. Torgersen (1885–1936). I etterkrigstiden var han samboer med forfatter [[Leiken Schjelderup (1895–1963)\|Marie Leigh («Leiken») Schjelderup f. Vogt]] (1895–1963), som tidligere var gift med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)\|Thorleif Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955).

	Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), bror av jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (1900-1977)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).		Han var sønnesønn av statsminister [[Frederik Stang (1808–1884)\|Frederik Stang]] (1808-1884), bror av blant andre jurist og politiker [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] (1867–1941) og stortingsrepresentant [[Augusta Stang (1869–1944)\|Augusta Stang]] (1869–1944), fetter av advokat [[Fredrik Stang Lund]] (1859-1922) og onkel til språkforsker [[Christian Schweigaard Stang (1900-1977)\|Christian Schweigaard Stang]] (1900-1977). Datteren Hanne var mellom 1948 og 1970 gift med filolog og kringkastingsmann [[Olav Rytter]] (1903–1992).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-22T00:02:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 00:02
Linje 10:		Linje 10:
	Emil Stang d.y tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1900, ble vernepliktig offiser i 1901 og cand.jur. i 1905. Han var fra 1906 fullmektig hos fetteren, høyesterettsadvokat [[Fredrik Stang Lund]]. I 1911 fikk han høyesterettsadvokat-bevilling og etablerte deretter egen advokatpraksis i Kristiania.		Emil Stang d.y tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1900, ble vernepliktig offiser i 1901 og cand.jur. i 1905. Han var fra 1906 fullmektig hos fetteren, høyesterettsadvokat [[Fredrik Stang Lund]]. I 1911 fikk han høyesterettsadvokat-bevilling og etablerte deretter egen advokatpraksis i Kristiania.

	I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden. I studietiden var han med i en krets av radikale studenter rundt [[Kyrre Grepp]]. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. I 1916 ble han innvalgt i Kristiania kommunestyre.Mellom 1922 og 1924 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte flere ganger.		I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden. I studietiden var han med i en krets av radikale studenter rundt [[Kyrre Grepp]]. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. I 1916 ble han innvalgt i Kristiania kommunestyre. Mellom 1922 og 1924 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte flere ganger.

	Stang deltok på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Etter bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 var han med på å danne [[Norges Kommunistiske Parti]]. En tid satt han også i sentralstyret, men han forlot partiet i 1928 og var etter det ikke lenger med i ledende politisk arbeid. Han fokuserte i stedet på sitt virke som jurist.		Stang deltok på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Etter bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 var han med på å danne [[Norges Kommunistiske Parti]]. En tid satt han også i sentralstyret, men han forlot partiet i 1928 og var etter det ikke lenger med i ledende politisk arbeid. Han fokuserte i stedet på sitt virke som jurist.

Stigrp: /* Ettermæle */ illustrasjon

2026-02-21T23:09:50Z

Ettermæle: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 23:09
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Emil Stang dødsannonse 1964.jpg\|Dødsannonse for Emil Stang i ''Morgenbladet'' 22. desember 1964.}}
	I et minneord over Emil Stang i Aftenpostens aftennummer 21. desember 1964 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Emil Stang i Aftenpostens aftennummer 21. desember 1964 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp på 21. feb. 2026 kl. 23:06

2026-02-21T23:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 23:06
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dødsfall i 1964]]		[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-21T22:07:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 22:07
Linje 16:		Linje 16:
	Stang ble et kjent navn som skrankeadvokat og forsvarer, for eksempel var han i 1930-årene forsvarer for forfatteren [[Arnulf Øverland]] og fikk ham frikjent for for blasfemitiltalen etter foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage». Han skrev også en rekke juridiske og politiske artikler og avhandlinger.		Stang ble et kjent navn som skrankeadvokat og forsvarer, for eksempel var han i 1930-årene forsvarer for forfatteren [[Arnulf Øverland]] og fikk ham frikjent for for blasfemitiltalen etter foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage». Han skrev også en rekke juridiske og politiske artikler og avhandlinger.

	Stang ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær dommer i [[Høyesterett]], og året etter ble han fast utnevnt. I perioden 1946–1952 var han høyesterettsjustitiarius. ~~Stang ble~~ medlem ~~av Arbeidsretten i~~ 1940 og var rettens formann 1946-1955. Han var også en av dommerne ~~under landssvikoppgjøret~~.		Stang ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær dommer i [[Høyesterett]], og året etter ble han fast utnevnt. I perioden 1946–1952 var han høyesterettsjustitiarius. Han etterfulgte [[Paal Berg]]. Stang var også medlem av Arbeidsretten fra 1940, og var rettens formann 1946-1955. Han var også en av dommerne under landssvikoppgjøret.

	Under krigen ble Stang først arrestert i november 1940, noe som bidro til at høyesterettsdommerne 12. desember samme år nedla sine embeter. Han satt arrestert til våren 1941 og deretter fra januar 1944 og krigen ut. Etter fire måneder i [[Møllergata 19]] ble han sendt til Tyskland, der han satt han i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme under harde forhold.		Under krigen ble Stang først arrestert i november 1940, noe som bidro til at høyesterettsdommerne 12. desember samme år nedla sine embeter. Han satt arrestert til våren 1941 og deretter fra januar 1944 og krigen ut. Etter fire måneder i [[Møllergata 19]] ble han sendt til Tyskland, der han satt han i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme under harde forhold.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-21T22:03:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 22:03
Linje 10:		Linje 10:
	Emil Stang d.y tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1900, ble vernepliktig offiser i 1901 og cand.jur. i 1905. Han var fra 1906 fullmektig hos fetteren, høyesterettsadvokat [[Fredrik Stang Lund]]. I 1911 fikk han høyesterettsadvokat-bevilling og etablerte deretter egen advokatpraksis i Kristiania.		Emil Stang d.y tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1900, ble vernepliktig offiser i 1901 og cand.jur. i 1905. Han var fra 1906 fullmektig hos fetteren, høyesterettsadvokat [[Fredrik Stang Lund]]. I 1911 fikk han høyesterettsadvokat-bevilling og etablerte deretter egen advokatpraksis i Kristiania.

	I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden. I studietiden var han med i en krets av radikale studenter rundt [[Kyrre Grepp]]. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. I 1916 ble ~~han nnvalgt~~ i ~~Kristiania kommunestyre i 1916~~.Mellom 1922 og 1924 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte flere ganger.		I motsetning til sin øvrige familie var Emil Stang å finne på den politiske venstresiden. I studietiden var han med i en krets av radikale studenter rundt [[Kyrre Grepp]]. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1911. I 1916 ble han innvalgt i Kristiania kommunestyre.Mellom 1922 og 1924 var han vararepresentant til Stortinget, hvor han møtte flere ganger.

	Stang deltok på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Etter bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 var han med på å danne [[Norges Kommunistiske Parti]]. En tid satt han også i sentralstyret, men han forlot partiet i 1928 og var etter det ikke lenger med i ledende politisk arbeid. Han fokuserte i stedet på sitt virke som jurist.		Stang deltok på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Etter bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 var han med på å danne [[Norges Kommunistiske Parti]]. En tid satt han også i sentralstyret, men han forlot partiet i 1928 og var etter det ikke lenger med i ledende politisk arbeid. Han fokuserte i stedet på sitt virke som jurist.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-21T21:57:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 21:57
Linje 18:		Linje 18:
	Stang ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær dommer i [[Høyesterett]], og året etter ble han fast utnevnt. I perioden 1946–1952 var han høyesterettsjustitiarius. Stang ble medlem av Arbeidsretten i 1940 og var rettens formann 1946-1955. Han var også en av dommerne under landssvikoppgjøret.		Stang ble i 1936 utnevnt til ekstraordinær dommer i [[Høyesterett]], og året etter ble han fast utnevnt. I perioden 1946–1952 var han høyesterettsjustitiarius. Stang ble medlem av Arbeidsretten i 1940 og var rettens formann 1946-1955. Han var også en av dommerne under landssvikoppgjøret.

	Under krigen ble Stang først arrestert i november 1940, noe som bidro til at høyesterettsdommerne 12. desember samme år nedla sine embeter. Han satt arrestert til våren 1941 og deretter fra januar 1944 og krigen ut. Etter fire måneder i [[Møllergata 19]] ~~satt~~ han i ~~konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme i Tyskland under~~ harde forhold.		Under krigen ble Stang først arrestert i november 1940, noe som bidro til at høyesterettsdommerne 12. desember samme år nedla sine embeter. Han satt arrestert til våren 1941 og deretter fra januar 1944 og krigen ut. Etter fire måneder i [[Møllergata 19]] ble han sendt til Tyskland, der han satt han i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme under harde forhold.

	Emil Stang var kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]].		Emil Stang var kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]].