Emma Grimsgaard (1882–1918) - Sideversjonshistorikk

Petterg: Bl.a. flere årstall for dødsdatoer.

2024-08-16T21:13:48Z

Bl.a. flere årstall for dødsdatoer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 21:13
Linje 6:		Linje 6:

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Foreldrene var legedatter [[Betzy Münster (f. 1857)\|Betzy Marie Lund]] (f. 1857) og bergmester [[Thomas Georg Münster (1855–1938)\|Thomas Georg Münster]], som begge var fra Kristiania. Emma hadde en yngre søster, Ragnhild (f. 1888).		Foreldrene var legedatter [[Betzy Münster (f. 1857)\|Betzy Marie Lund]] (1857-1946) og bergmester [[Thomas Georg Münster (1855–1938)\|Thomas Georg Münster]] (1855-1938), som begge var fra Kristiania. Emma hadde en yngre søster, Ragnhild (1888-1977).

	Moren var formann i [[Kvindestemmeretsforeningen]] i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1906.05.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19060518_20_57_1\|side=2}}.</ref> Hun var også blant kvinnene som undertegnet et opprop i 1894 som oppfordret kvinner til å støtte [[Venstre\|Venstres]] valgkamp økonomisk.<ref>''Dagsposten''. 1894.06.23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_18940623_8_72_1\|side=1}}.</ref> I 1904 er hun selv å finne blant Venstres representanter i formannskapet i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1904.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19041214_18_147_1\|side=2}}.</ref> I 1905 satt hun i styrene for Dameforeningens legat og Einar Løvers legat, og i formannskapets regningskomite.<ref>''Kongsberg Blad 1905.01.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19050109_19_4_1\|side=1}}.</ref> Også faren var Venstremann og satt i flere perioder på Stortinget. Etter at han ble pensjonist, jobbet han som entomolog ved Zoologisk museum, som han overlot sin omfattende insektsamling til.		Moren var formann i [[Kvindestemmeretsforeningen]] i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1906.05.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19060518_20_57_1\|side=2}}.</ref> Hun var også blant kvinnene som undertegnet et opprop i 1894 som oppfordret kvinner til å støtte [[Venstre\|Venstres]] valgkamp økonomisk.<ref>''Dagsposten''. 1894.06.23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_18940623_8_72_1\|side=1}}.</ref> I 1904 er hun selv å finne blant Venstres representanter i formannskapet i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1904.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19041214_18_147_1\|side=2}}.</ref> I 1905 satt hun i styrene for Dameforeningens legat og Einar Løvers legat, og i formannskapets regningskomite.<ref>''Kongsberg Blad 1905.01.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19050109_19_4_1\|side=1}}.</ref> Også faren var Venstremann og satt i flere perioder på Stortinget. Etter at han ble pensjonist, jobbet han som entomolog ved Zoologisk museum, som han overlot sin omfattende insektsamling til.

	Emma Münster giftet seg i 1914 med den sytten år eldre [[Fin Grimsgaard (1865–1930)\|Fin Grimsgaard]] (1865–1930) fra Nordfjord. Han var sønn av en distriktslege og virket fra 1909 selv som distriktslege i Sunnfjord. Etter kort tid flyttet paret til Fyresdal, der Fin på ny fikk stilling som distriktslege. De fikk tre barn: Agnes (1914-1988), Kristian Georg (f. 1916) og John (f. 1917).		Emma Münster giftet seg i 1914 med den sytten år eldre [[Fin Grimsgaard (1865–1930)\|Fin Grimsgaard]] (1865–1930) fra Nordfjord. Han var sønn av en distriktslege og virket fra 1909 selv som distriktslege i Sunnfjord. Etter kort tid flyttet paret til Fyresdal, der Fin på ny fikk stilling som distriktslege. De fikk tre barn: Agnes (1914-1988), Kristian Georg (1916-1955) og John (1917-2006). Emma døde da John var bare halvannet år.

	==Sosialt nettverk==		==Sosialt nettverk==

Marianne Wiig: satte inn bilde

2024-08-13T10:31:50Z

satte inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2024 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Emma munster grimsgaard.jpg\|Emma Grimsgaard med to av barna.}}

	'''[[Emma Grimsgaard (1882–1918)\|Emma Grimsgaard]]''', født Münster, (født 30. desember 1882 i [[Kongsberg]], død 7. november 1918 i [[Fyresdal kommune\|Fyresdal]]) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", ''Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede,'' trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn.		'''[[Emma Grimsgaard (1882–1918)\|Emma Grimsgaard]]''', født Münster, (født 30. desember 1882 i [[Kongsberg]], død 7. november 1918 i [[Fyresdal kommune\|Fyresdal]]) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", ''Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede,'' trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn.

Marianne Wiig: Ny side: '''Emma Grimsgaard''', født Münster, (født 30. desember 1882 i Kongsberg, død 7. november 1918 i Fyresdal) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", ''Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede,'' trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn. I og med at Emma døde bar…

2024-08-13T08:56:54Z

Ny side: '''Emma Grimsgaard''', født Münster, (født 30. desember 1882 i Kongsberg, død 7. november 1918 i Fyresdal) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", ''Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede,'' trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn. I og med at Emma døde bar…

Ny side

'''[[Emma Grimsgaard (1882–1918)|Emma Grimsgaard]]''', født Münster, (født 30. desember 1882 i [[Kongsberg]], død 7. november 1918 i [[Fyresdal kommune|Fyresdal]]) var lege og første kvinne som ble konstituert i embetet som distriktslege. Det skjedde i mars 1912, bare en måneds tid etter at "Lex Bonnevie", ''Lov om Adgang til å ansætte Kvinder i Statens Embede,'' trådte i kraft 9. februar. Hun vikarierte da for distriktslegen i Vik i Sogn.

I og med at Emma døde bare fire år etter at hun giftet seg, er Emma Münster eller Munster mest brukt i kildene.

==Familiebakgrunn==
Foreldrene var legedatter [[Betzy Münster (f. 1857)|Betzy Marie Lund]] (f. 1857) og bergmester [[Thomas Georg Münster (1855–1938)|Thomas Georg Münster]], som begge var fra Kristiania. Emma hadde en yngre søster, Ragnhild (f. 1888).

Moren var formann i [[Kvindestemmeretsforeningen]] i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1906.05.18''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19060518_20_57_1|side=2}}.</ref> Hun var også blant kvinnene som undertegnet et opprop i 1894 som oppfordret kvinner til å støtte [[Venstre|Venstres]] valgkamp økonomisk.<ref>''Dagsposten''. 1894.06.23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_18940623_8_72_1|side=1}}.</ref> I 1904 er hun selv å finne blant Venstres representanter i formannskapet i Kongsberg.<ref>''Kongsberg Blad 1904.12.14''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19041214_18_147_1|side=2}}.</ref> I 1905 satt hun i styrene for Dameforeningens legat og Einar Løvers legat, og i formannskapets regningskomite.<ref>''Kongsberg Blad 1905.01.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19050109_19_4_1|side=1}}.</ref> Også faren var Venstremann og satt i flere perioder på Stortinget. Etter at han ble pensjonist, jobbet han som entomolog ved Zoologisk museum, som han overlot sin omfattende insektsamling til.

Emma Münster giftet seg i 1914 med den sytten år eldre [[Fin Grimsgaard (1865–1930)|Fin Grimsgaard]] (1865–1930) fra Nordfjord. Han var sønn av en distriktslege og virket fra 1909 selv som distriktslege i Sunnfjord. Etter kort tid flyttet paret til Fyresdal, der Fin på ny fikk stilling som distriktslege. De fikk tre barn: Agnes (1914-1988), Kristian Georg (f. 1916) og John (f. 1917).

==Sosialt nettverk==
På Ragna Nielsens skole møtte Emma [[Sigrid Undset]] . De to ble bestevenninner og lagde i 1896 skoleavisen Firkløveren sammen.<ref>''Ms.fol. 1967 Sigrid Undset og Emma Münster, red.: "Firkløveren". Klasseavis 1896''. {{nb.no|NBN:no-nb_digimanus_382860}}.</ref> Faren til Emma tok de to jentene med på turer i Nordmarka og fortalte dem om steiner, planter og dyr.<ref>Ørjasæter, Tordis. ''Sigrid Undset''. Utg. Norges banks seddeltrykkeri. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016022448050|side=13}}.</ref> I et brev til en slektning skriver Undset at to venninnene pleide å samle blomster og steiner sammen.<ref>''Brevs. 742 Brev fra Undset, Sigrid (1882-1949) til Wiberg, Ragnhild Undset (1884-1969)''. {{nb.no|NBN:no-nb_digimanus_6982|side=0}}.</ref> Allerede som sjuåring kan Emma rapportere om vårpengeurtens utbredelse i Kongsberg.<ref>Holmboe, Jens. ''Nogle ugræsplanters indvandring i Norge''. 1900. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708128|side=122}}.</ref>

Tordis Ørjaseter skriver at det gjorde sterkt inntrykk på Undset da hun leste dødsannonsen for den jevngamle barndomsvenninnen som døde i [[spanskesyken]], bare 36 år gammel.<ref>Ørjasæter, Tordis. ''Menneskenes hjerter''. Utg. Aschehoug. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008073000083|side=150}}.</ref>

==Utdanning og virke==
Emma Münster tok realartium i 1900.<ref>''Universitets- og skoleannaler''. Ny rekke. 1901 Vol. 16 Nr. 9/19. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080180011_002|side=31}}.</ref> Hun ville bli lege, men da hun ikke kom inn på studiet rett etter artium, var hun en periode guvernante hos dr. Brodtkorp på Faleide i Nordfjord. I denne perioden skrev hun brev hjem.<ref>Disse er å finne i Nasjonalbibliotekets samlinger, men er ikke digitalisert per august 2024.</ref>

I 1909 tok hun medisinsk embetseksamen.<ref>''Universitets- og skoleannaler''. Ny rekke. 1910 Vol. 25 Nr. Tillegg. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080480007_005|side=96}}.</ref> I studietiden engasjerte hun seg blant annet i [[Kvindelige Studenters Klub]], der hun var redaktør. Hun er også nevnt som en av [[Universitetet i Oslo|universitetets]] målstudenter.<ref>Rodvang, Ellen. ''Sosial åpning - kulturell erobring''. Utg. Forum for universitetshistorie. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013072308025|side=160}}.</ref>

Münster hadde kandidattjeneste ved Kristiania kommunale sykehus, Bergen sykehus og Luster sanatorium<ref>''Medicinsk revue''. Vol. 29. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023050283001_001|side=377}}.</ref>.

I 1912 vikarierte hun for distrikslegen i Vik i Sogn, som den første kvinne konstituert i dette embetet. Deretter vikarierte hun for kommunelegen i Askvoll i Sunnfjord. Her var hun også fiskerilege og lege for Pleiehjemmet for tæringssyke fra det åpnet i 1913<ref>''Sogningen 1913.01.29''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sogningen_null_null_19130129_17_8_1|side=1}}.</ref>. Hun var dessuten ordfører i Helserådet.

Etter at hun og mannen flyttet til Fyresdal, vikarierte hun en periode for mannen i distriktslegestillingen, da han var fiskerilege på Halten.

Grimsgaard var medlem av Den norske legeforening fra 1909 til hun døde.

==Ettermæle==
Mannen, Fin Grimsgaard, og moren, Betzy Münster, opprettet et legat til minne om til Emma Grimsgaard. Rentene skulle benyttes til fruktdyrking i Fyresdal kommune.

==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==
*Arentz-Hansen, Cecilie: ''"Kvinder med begavelse for lægevirksomhed"''. Utg. Cappelen Damm. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020041748096|side=288}}.
*Arnesen, Arne. ''Slegten Münster (fra Bergen)''. Utg. (Cammermeyers bokh.). 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092208013|side=119}}.
*{{Hbr1-1|pf01053265000365|Emma Münster}}
*''Jul i Sunnfjord''. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081020_001|side=37}}.
*Kobro, I.. ''Norges læger''. Utg. Aschehoug. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120801064|side=114}}.
*Marvik, Steinar. ''Fyresdal''. Utg. Fyresdal kommune. B2, 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072406014|side=175}}.
*''Morgenavisen 1918.11.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19181115_17_298_1|side=5}}.
*''Norig 1919.02.22''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norig_null_null_19190222_11_45_1|side=0}}.
*Skaug, Tore. ''Heia Førsdal!''. Utg. Fyresdal idrettslag. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008081504062|side=8}}.
*''Tidsskrift for Den norske legeforening''. Vol. 38 Nr. 23, 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183032_001|side=46}}.
*{{WP-lenke|Thomas Georg Münster|nb}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
{{DEFAULTSORT:Grimsgaard, Emma}}
{{bm}}
{{KL}}